Bilder viser voldsomme krigshandlinger fra krigen i Ukraina, blant annet fra den utbombede byen Mariupol i øst. Innbyggerne i vest har det roligere, men selv her er dagliglivet forskjellig fra sted til sted, forteller Håkon Røthing.
De siste ukene har programsjefen i Norges Røde Kors ledet nødhjelpsoperasjonen til Røde Kors i Ukraina og styrt innsatsstyrker gjennom ukrainsk Røde Kors og Røde Kors-komiteen.
Utenfor konflikten
Røthing har primært arbeidet i fylkene Ternopil og Khmelnytskyi. Ternopil ligger 130 km øst for Lviv. Området har til nå verken opplevd bombing eller direkte strid.
Røthing beskriver en tom by. Mennene har dratt østover til strid. Mange kvinner har flyktet med barna sine. En del mennesker er igjen, men de ser man ikke mye til i byen.
De springer ikke ned til bomberommene når flyalarmen går, og synes portforbudet er et ork
— Håkon Røthing om innbyggerne i Ternopil
Ternopil-innbyggerne er relativt trygge, og hverdagen er mye lik som før krigen. Flere av dem går fremdeles på jobb. Barna har, i likhet med alle andre barn i Ukraina, hjemmeskole.
– De springer ikke ned til bomberommene når flyalarmen går, og synes portforbudet er et ork å forholde seg til. Mange synes forbudet mot alkohol kanskje er nødvendig, men tenker nok at en øl om kvelden hadde vært hyggelig.

Evakuering og mobilisering
Khmelnytskyi ligger 115 km lenger øst igjen, og nærmere Kyiv. Byen og området har opplevd angrep, og Russland har bombet militære mål der. Området fungerer som et evakueringssted for krigsskadde. Mange som har flyktet hit fra områder lenger øst i Ukraina har valgt å bosette seg her, men flere flykter også videre.
Dagliglivet til innbyggerne er ifølge Røthing helt annerledes enn de som bor i Ternopil. Når flyalarmen går, springer de fleste til bomberommene. Flyktningene fra øst løper alltid i tilflukt, men det gjør ikke alltid de faste innbyggerne.
Folk bruker det de har av energi og penger
— Håkon Jakob Røthing, Norges Røde Kors
Håkon Røthing forteller om en enorm folkelig mobilisering hvor alle lag av befolkningen er med. Han forteller om en teaterdirektør som la ned teatret slik at det kunne brukes av Røde Kors. En kinosal brukes til å dele ut nødvendige hjelpemidler.
Han forteller også om et ektepar han møtte på et lagerrom i Khmelnytskyi. Han er fotograf, og hun leder i et eiendomsmeglerfirma.
– De la ned forretningene sine, og jobber nå 12 til 15 timer hver dag i et iskaldt lagerrom. Folk bruker det de har av energi og penger, ja alt, på frivillighet.
Midt i konflikten
Livet i Øst-Ukraina er mer preget av krigen. Hver gang flyalarmen går og en bombe treffer, vet de ikke om en nabo, familie eller venner er truffet, ifølge Røthing. Siden krigen fortsatt er ny, er hver dag en unntakstilstand – langt unna en rutinefylt hverdag.
– De som bor i konfliktområdet tenker på konflikten hele tiden. Alle tenker bare på det, tror jeg, sier Håkon Røthing.
Folk i Mariupol håper å leve en dag til
— Håkon Jakob Røthing
Mens hverdagene ofte er som før i vest, er den helt borte for de som bor i kystbyen Mariupol og andre steder med aktiv konflikt.
– Folk i Mariupol håper å leve en dag til, sier Røthing.
Raushet og velvilje mellom ukrainere har han sett overalt. Og selv om dagliglivet er ulikt, er alle landets innbyggere er påvirket av krigen:
– Konfliktbildet gjennomsyrer det meste som skjer i hverdagen, også for dem som ikke bor i en aktiv konfliktsone. Alle tenker på om familie og venner vil overleve, sier Røthing.
[ Nordmenn som vervar seg til Ukraina mistar tryggingsnettet ]
En annerledes konflikt
Konflikten i Ukraina er annerledes enn flere av dem Håkon Røthing har jobbet i tidligere. Skalaen og hastigheten på det som skjer i Ukraina er nærmest overveldende. Røthing sammenligner det med koronapandemien.
– Vi jobber med pandemier og kriger hele tiden. Men Ukraina-krigen og koronapandemien ble mye større enn vi trodde. Dette er vi ikke vant med, sier han.
I mange av de humanitære krisene som Røde Kors jobber i har de fleste ofre lite av penger, mat og klær. Dette er ikke tilfelle for de fleste i Ukraina. Landet har fra før av en større middelklasse, som har sparepenger og det de trenger av klær.
– Det de mangler er trygghet, men de har mye annet.
---
Byene
- Ternopil: 221.000 byggere. Grunnlagt i 1540 som et politisk, militært støttepunkt. Bystatus 8 år etter.
- Khmelnytskyi: Rundt 254.000 innbyggere.
- Mariupol: Omtrent 500.000 innbyggere. Kystby ved Azovhavet.
---