Med slagordet «Avec vous», som kan oversettes til «sammen med dere», har Macron forsøkt å holde på velgerne sine. Under valgkampen har han blant annet lovet full sysselsetting og reform av pensjonssystemet.
Men kritikerne mener han engasjerte seg lovlig sent i valgkampen, og at han har skapt for lite entusiasme. På de siste meningsmålingene får Macron mellom 53 og 56 prosents oppslutning mot 44–47 prosent for høyrepopulisten Marine Le Pen.
Men selv om han leder klart på meningsmålingene foran andre valgomgang søndag, er det mange usikkerhetsmomenter. Ubesluttsomme eller troløse velgere og hjemmesittere kan komme til å endre dette forholdet. Seieren søndag er langt fra i boks.
Arbeid og pensjon
I en alder av 39 år ble Macron i 2017 valgt som Frankrikes president for partiet han selv grunnla året før, kalt La République en Marche! – på norsk Republikken framover!
Under valgkampen erkjente Macron at han ikke hadde levert på valgløftet fra 2017 om å reformere pensjonssystemet. Han har lovet å fullføre denne jobben og endre pensjonsalderen fra dagens 62 til 65 år – dersom han blir gjenvalgt.
Han har også kommet med tre andre store løfter:
* Reform av ytelsessystemet som innebærer at arbeidsledige ukentlig må bruke 15 til 20 timer på arbeid eller opplæring.
* Etablere et felles sentralisert system for sosiale goder, som vil omfatte blant annet ytelser for arbeidsledige, boligytelser og barnepass. En slik endring vil berøre opptil 20 millioner franskmenn.
* Økte offentlige investeringer på opptil 50 milliarder euro årlig, noe som tilsvarer nesten 500 milliarder norske kroner. Pengene skal gå til alt fra helse og utdanning, til forsvar og ny teknologi.
Manglende valgkamp?
Macrons utfordrer er altså igjen høyreradikale Marine Le Pen. Macron vant over henne i forrige valg med 66,1 prosent av stemmene – mot Le Pens 33 prosent. Siden den gang har Le Pen styrket sin oppslutning.
Macron har i år fått sterk kritikk for å ta for lett på valgkampen – og spørsmålet er hvordan dette slår ut for oppslutningen og stemmegivningen søndag.
Løft
Macron opplever også maktslitasje. Hans presidentperiode har vært preget av protester fra gule vester-bevegelsen og demonstrasjoner mot koronatiltak og høye strømpriser.
Etter Russlands invasjon av Ukraina inntok presidenten en sentral rolle for å overbevise president Putin om å avslutte krigen. Det økte hans anseelse blant mange franskmenn. Men samtidig er flertallet mest opptatt av egne problemer, som fallende kjøpekraft og økonomiske problemer. Og dette er problemstillinger Le Pen har kjørt hardt på.
Utfallet søndag er ikke gitt – selv om det ser ut til at Macron leder forholdsvis komfortabelt.