– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner.
Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom barn og unge gjennom pandemien. Men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.
– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.
Skoleansatte burde rykket frem
– Kommisjonen anbefaler en vaksineprioritering som bidrar til å redusere pandemikonsekvensene for barn og unge. I covid-19-pandemien betyr det tidlig vaksinering av ansatte i skoler og barnehager. Det kan også tenkes situasjoner hvor barn og unge selv bør prioriteres for vaksinering, heter det i kommisjonens andre delrapport.
I juni 2021 ga regjeringen Solberg kommunene muligheten til å prioritere ansatte i skoler og barnehager i vaksinekøen, slik at flest mulig hadde fått vaksine før sommerferien var over.
Det skjedde etter at prioritering av lærere og andre yrkesgrupper i vaksinekøen hadde vært en het potet i månedene før. Årsaken var hensynet til barn og unge i områder av landet som hadde vært hardt rammet av nedstengning.
I april hadde Folkehelseinstituttet åpnet for at lærere og annet pedagogisk personell kunne prioriteres i vaksinekøen dersom det var stor smittespredning i samfunnet, spesielt etter at alle risikogruppene (ned til 45 år) og helsepersonell var vaksinert.
Allerede i januar 2021 gikk Arbeiderpartiet ut og krevde at yrkesgrupper som jobber med barn, eldre og syke, måtte prioriteres når helsepersonell, eldre og syke var vaksinert. Da var FHI skeptiske til dette.
Overså innvandrere for lenge
Norske myndigheters håndtering av målrettede koronatiltak mot innvandrere var ikke god nok, heter det i Koronakommisjonens andre delrapport.
Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke og underrepresentert blant de vaksinerte, ifølge koronarapporten, der en av konklusjonene er at det tok for lang tid å rette tiltak mot innvandrere.
– Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen, heter det i rapporten.
Folkehelseinstituttet (FHI) og andre aktører var raskt ute med å oversette koronainformasjon til andre språk for å sikre seg at alle fikk tilgjengelig informasjon om gjeldende regler og lignende. Men det holdt ikke bare å oversette informasjonen, ifølge kommisjonen, som mener selve innholdet også burde vært mer målrettet.
Avsenderen av budskapet hadde også stor betydning. Rapporten påpeker at ikke alle innvandrere umiddelbart oppfatter at beskjeder fra abstrakte avsendere som staten eller kommunen har direkte noe med dem å gjøre.
– En ansatt i Stovner bydel sa for eksempel at Stovner-logoen måtte med på all informasjon som ble hengt opp eller sendt ut, skriver rapporten, som påpeker at innvandrerne først da skjønte at det angikk dem.
– Logoen til Oslo kommune fungerte ikke på samme måte, heter det videre.
---
Sentrale punkter fra rapporten
- Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
- Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang.
- Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
- Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien.
- Myndighetene lyktes meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner, men prosessene var sårbare.
- Vaksineringen av befolkningen var vellykket, men regjeringen kunne tidligere ha prioritert vaksiner til områder med høyt smittetrykk.
- Innreisetiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer.
- Myndighetenes informasjon nådde i varierende grad fram til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen var også overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke, og det tok lang tid med målrettede tiltak til denne gruppen.
- Informasjonsflyten til kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem.
- Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
- Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge.
- For mange saker ble løftet til regjeringens bord, og regjeringen utnyttet ikke fullt ut det etablerte systemet for krisehåndtering.
---
