Nyheter

Frp-profiler om fremtidig regjeringsmakt: Flere peker på Sp enn Venstre og KrF

LANDSMØTE: Flere Frp-profiler foretrekker å søke til Sp fremfor KrF og Venstre i 2025. Men viljen til å strekke seg for å danne flertall, er mye mindre enn før. Aller minst synes lysten på Venstre-samarbeid.

Det viser en stikkprøve Vårt Land gjorde blant Frp-profiler da partiet avholdt sitt landsmøte på Gardermoen i helgen.

Fra talerstolen tok flere opp viktigheten av å vinne tilbake makten fra Jonas Gahr Støre og «sosialistene» ved stortingsvalget i 2025. Men hvem bør Frp i så fall søke flertall sammen med?

– Snakker med mange Sp-folk

Alle Vårt Land har snakket med mener Høyre er det naturlige partiet å søke regjeringsmakt sammen med for Frp. Men mye må skje i norsk politikk før de to partiene får flertall alene.

Noen nærer fortsatt håp om at Senterpartiet med tiden kan skifte side.

– Jeg snakker med veldig mange Sp-folk som er fortørnet over at de hører til den rødgrønne siden, sier Frank Sve fra Møre og Romsdal.

Stortingsrepresentanten peker på samferdsel og drivstoffpriser som saker der Sp ligger nærmere Frp, enn sin nåværende budsjettpartner SV.

– Så du vil heller søke flertall med Sp enn KrF og Venstre?

– Jeg mener det, bekrefter Sve.

Samarbeidets start: Venstre-leder Trine Skei Grande, KrF-leder Knut Arild Hareide, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har nettopp lagt frem samarbeidsavtale i Vandrehallen i Stortinget høsten 2013. Fremover kan avtalen bli mindre viktig – og egenmarkeringene øke.

– Venstre er klimaalarmister helt på jordet!

Partinestor og stortingsrepresentant Carl I. Hagen ønsker også å forhandle med Høyre og Senterpartiet – hvis de får flertall ved 2025-valget.

– Muligens også KrF hvis de er av relevant størrelse, skriver han i en SMS til Vårt Land.

Hagen mener Sp hører hjemme på borgerlig side og viser til at de har beveget seg i retning Frp i for eksempel innvandringspolitikken.

– Hvorfor ikke Venstre?

– Fordi Venstre er klimaalarmister helt på jordet! mener Hagen.

Nestlederen sier nei

Sentralstyremedlem og 1. vara til Stortinget fra Akershus, Liv Gustavsen, ønsket å søke sammen med Sp før høstens valg. Etter gjentatte avvisninger fra Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, er hun mer skeptisk.

– Vi har hatt dørene åpne for Sp, men Vedum har uttalt seg så grovt at han har klippet den muligheten.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen har ikke troen på et samarbeid med Sp – selv om han mener mange Sp-velgere har grunnverdier som passer i Frp.

– Senterpartiet gikk til valg på å føre mer Frp-politikk med venstresiden, enn Frp fikk til med høyresiden. Men jeg tror ikke det er vits i å bruke kalorier på å samarbeide med ledelsen i Sp, som heller vil være på rødgrønn side. Vi skal få til noe godt med Høyre, og så skal vi minne Sp-velgerne på at de egentlig hører hjemme hos oss, sier nestlederen.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen (midten) vant fram på landsmøtet, og fikk hindret at partiet vedtok en enda sterkere resolusjon om kjernekraft Andre nestleder Terje Søviknes til venstre og Frp-leder Sylvi Listhaug til høyre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Jeg er skeptisk til alt det der

Frp har tradisjon for å nekte å være støtteparti for en regjering partiet selv ikke er del av. Nesten ingen Vårt Land har snakket med ønsker å regjere med Venstre og KrF. Og absolutt ingen tar til orde for en ny samarbeidsavtale, slik som Høyre/Frp-regjeringen hadde med de to sentrumspartiene fra 2013 til 2017.

– Jeg er skeptisk til alt det der. For meg er det regjering med Høyre eller ingenting. Sist måtte vi gi småpartiene mye. Venstre har nesten blitt mer MDG enn MDG selv, de blir så ekstreme, mener Liv Gustavsen.

Solvik-Olsen er den eneste Vårt Land har snakket med, som foretrekker å søke til KrF og Venstre. Han vil likevel ikke formalisere samarbeidet, men heller «ha en velvilje til å finne enighet»:

– Det er mange fine folk i Venstre og KrF. Men kulturen i Venstre er så annerledes enn vår, at det var mer trøbbel enn det var glede å regjere sammen. Jeg tror at Høyre og Frp i mindretallsregjering er vår tanke, hvis vi ikke får flertall sammen.

Hjemdal: – Gjennomslag blir avgjørende

Andre kvier seg for å uttale seg kategorisk om hvem Frp bør forsøke å danne flertall med – hvis de ikke får flertall med Høyre.

– Det kan jo være at det er håp om at Sp blir et borgerlig parti igjen, og at det går an å snakke med dem. Men jeg skal ikke forskuttere noe. Frp går til valg på vår politikk, så må vi se hva vi eventuelt kan forhandle med andre om, sier Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for Hordaland.

– Du vil ikke prioritere mellom Sp, KrF og Venstre?

Det som blir avgjørende for meg, er hva Frp får gjennomslag for og om det vil bety en ny kurs og retning for Norge. Det blir hypotetisk.

---

Utdrag fra Frps landsmøte 2022:

  • Denne helgen avholdt Frp sitt landsmøte på Gardermoen. På partiets første ikke-digitale landsmøte siden 2019, ble partiledelsen gjenvalgt og 14 politiske uttalelser vedtatt.
  • Ukraina-krigen førte til at spørsmål om sikkerhetspolitikk og demokratiske verdier, satt tonen for mye av landsmøtet.
  • Frp-landsmøtet vedtok blant annet at stortingsgruppa skal foreslå å «åpne for etablering av allierte baser på norsk jord også i fredstid». Det vil være et forsvarspolitisk linjeskifte og innebære en endring av baseerklæringen fra 1949.
  • Livligst debatt vakte derimot en resolusjon om å fjerne momsen på reparasjoner. Den var anbefalt vedtatt, men flere stortingspolitikere tok til talerstolen for å advare. Christian Tybring-Gjedde utbrøt blant annet: «Har vi kommet på MDGs landsmøte?». Til sist ble resolusjonen nedstemt.
  • Andre resolusjoner som ble vedtatt handlet at Norge må ta en aktiv rolle i trygg kjernekraft, om å møte økende priser på drivstoff, mat og strøm med avgiftskutt, om suverenitet over norske naturressurser, om å ikke støtte EUs 4. energimarkedspakke, om å endre distriktsskatten på havbruk, og om å etablere et skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet.

Kilder: NTB, Vårt Land, Frp.no

---

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter