– Jeg vil utfordre regjeringen på om den mener det norske regelverket er i samsvar med menneskerettighetene. Vår påstand er at det ikke er det, sier Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsmann i SV.
I 2014 vedtok Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet at kommuner kan innføre lokale forbud mot tigging. Nå ypper SV til omkamp.
[ Fire kronestykker i en pappkopp ble starten på «et mirakel» ]
Sveits felt i Strasbourg: – Kvinne hadde rett til å tigge
I januar kom nemlig en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Den sår tvil om hvorvidt den norske lovbestemmelsen står seg juridisk, mener SV.
Domstolen mener Sveits krenket Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel åtte (respekt for privat- og familieliv) da myndighetene bøtela en kvinne for tigging, og senere varetektsfengslet henne i fem dager da hun ikke kunne betale boten på 500 sveitsiske francs.
– Ettersom kvinnen var i en klart sårbar situasjon, hadde hun rett til å formidle sin nød og forsøke å dekke sine grunnleggende behov gjennom tigging, heter det i en oppsummering fra EMDs sekretariat (Vårt Lands oversettelse, journ. anm.).
Vil ha Sp-Mehl på banen: – Bør vurdere hjemmelen på ny
Nå vil SV ha regjeringen på banen og har sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp):
«Mener justisministeren i lys av EMD dommen «Case of Lacatus v. Switzerland» at det må foretas en ny vurdering av om Politiloven § 14 første ledd nr. 8 er i samsvar med Norge sine forpliktelser etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjon?»
– Når EMD dømmer et land som har et ganske likt regelverk som oss, så bør Norge vurdere om hjemmelen vår for å gi lokale tiggeforbud står seg menneskerettslig, sier SVs Andreas Sjalg Unneland til Vårt Land.
Vårt Land har bedt om en kommentar fra Justisdepartementet, som verken hadde tid eller anledning til å kommentere.
[ Terje savner sitt faste holdepunkt ]
Mener forarbeidet til den norske loven var mangelfullt
SV-politikeren mener det er spesielt viktig å merke seg at Sveits ble dømt for å ha krenket artikkel åtte i EMK, som omhandler retten til privat- og familieliv.
– Man ser i forarbeidet til den norske loven at Justisdepartementet ikke har vurdert den bestemmelsen. Her er det en mangelfull vurdering, sier han.
Dommerne i Strasbourg konkluderer med at formålet med straffen – å bekjempe organisert kriminalitet og beskytte publikum – ikke godtgjør hvor hardt straffen rammer den tiggende kvinnen. Straffen var ikke proporsjonal.
– Domstolen mener at straffen krenker kvinnens menneskeverd og selve essensen i rettighetene som er beskyttet av artikkel åtte i EMK, heter det i EMDs oppsummering.
– Er dere sikre på at dommen har overføringsverdi til Norge?
– Jeg mener den har det. Også med den norske loven kan man risikere at mennesker som tigger havner i fengsel. I det sveitsiske tilfellet har man nå slått fast at det er et brudd på menneskerettighetene, svarer SVs Andreas Sjalg Unneland.
– Dommen sier vel snarere at straffen er uforholdsmessig gitt kvinnens livsomstendigheter?
– I alle menneskerettighetsspørsmål må man vurdere om inngrepet er proporsjonalt. Og her har ikke staten sannsynliggjort at gevinsten er større enn ulempene. Det samme mener vi gjelder i Norge. Det har vært noen løse påstander om å hindre kriminalitet, som ikke er godt nok dokumentert. Å forby tigging er derimot et ekstremt stort inngrep i retten til å be om hjelp, svarer Unneland.
Det er skammelig at vi har den typen lov i Norge, som prøver å forby fattigdom eller å måtte forholde seg til mennesker som ikke har noen ting
— Andreas Sjalg Unneland, SV
Jurist: – Kan ikke straffe noen i en så sårbar situasjon
Fagdirektør Vidar Strømme ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) bekrefter overfor Vårt Land at «dommer fra EMD skal legges til grunn i Norge.»
Det stemmer også at departementet la vekt på å vurdere åpningen for lokale tiggeforbud mot EMKs artikkel ti om ytringsfrihet , mens den nye dommen mot Sveits er basert på artikkel åtte om vernet av privatliv, forklarer han.
Men både artikkel åtte og ti krever at man vurderer om statens inngrep mot den enkelte er forholdsmessig. Og det er ikke sikkert at konklusjonen vil være så ulik i spørsmålet om straff for tigging, understreker juristen.
Det støttes av en kommentar fra Høyesterett om dommen mot Sveits, påpeker Strømme.
«Det betyr at det ikke nødvendigvis alltid er i strid med konvensjonen å straffe noen for tigging. Men hvis noen er i en så sårbar situasjon som kvinnen saken gjaldt, så kan man ikke straffe dem for å tigge», skriver han i en e-post til Vårt Land.
Det er altså ikke fritt fram i Norge for å straffe mennesker som tigger uten å ta deres livssituasjon i betraktning.
[ SV vil la ukrainske flyktninger bestemme selv hvor de vil bo ]
Dette sier dommen fra EMD
Kvinnen som vant fram i EMD er rumensk statsborger og hører til romfolket. Domstolen la særlig vekt på at hun ikke hadde andre måter å livnære seg på enn tigging.
Det var i 2011 at hun ble bøtelagt for å tigge i Geneve, da hun ikke klarte å finne arbeid. I 2015 ble hun varetektsfengslet for manglende betaling.
Domstolen i Strasbourg merket seg at kvinnen kom fra en ekstremt fattig familie, var analfabet, uten arbeid og ikke mottok sosiale stønader. I EMD heter det om Geneves lokale tiggeforbud:
– Domstolen mente at et generelt forbud mot en type oppførsel er et radikalt tiltak, som krever en sterk begrunnelse og en spesielt grundig vurdering av de ulike interessene som står på spill fra domstolenes side.
Den aktuelle lovbestemmelsen fra Geneve i Sveits utelukket i EMDs øyne en ekte vurdering av dette. Den gjorde tigging straffbart generelt.
[ Senterpartiet mindre enn SV på gjennomsnittsmåling for april ]
– Skammelig at vi har den typen lov i Norge
Knapt noen kommuner har vedtatt lokale tiggeforbud siden Stortinget åpnet for det i 2014. Andreas Sjalg Unneland mener likevel at «den typen lovbestemmelser ikke hører hjemme i Norge»
– Det er skammelig at vi har den typen lov i Norge, som prøver å forby fattigdom eller å måtte forholde seg til mennesker som ikke har noen ting, sier SV-politikeren.
