Det går fram av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram torsdag formiddag.
Regjeringen viser nå kortene: Hvordan den ønsker å finansiere vårens store pakke på 14 milliarder kroner til økt beredskap og mottak av flyktninger fra Ukraina.
En betydelig andel skal dekkes over bistandsbudsjettet. Totalt foreslår regjeringen å omprioritere fire milliarder kroner til formålet ved å kutte i annen type bistand.
Riktignok økes det totale bistandsbudsjettet for i år med 3,6 milliarder kroner. Men halvparten at dette går også til flyktninghjelp i Norge.
Det betyr at minst 12,9 prosent av norsk bistand skal brukes i Norge i 2022 – 5,8 av totalt 44,9 milliarder.
Det er en større andel enn Solberg-regjeringen brukte under den såkalte flyktningkrisen i 2015, men mindre enn i 2016.
SV varsler kamp med «nebb og klør»
Nå venter tøffe forhandlinger med budsjettpartner SV for Støre-regjeringen. Finanstalskvinne Kari Elisabeth Kaski mener regjeringen legger opp til «veldig alvorlig kutt i bistand, rett og slett».
– Verdens fattigste må betale en betydelig del av regningen for at vi skal ta imot ukrainske flyktninger. Det er usolidarisk og unødvendig når Norge har så høye, ekstraordinære inntekter som nå, sier hun til Vår Land.
– Hvor hardt vil SV kjempe for å stanse dette i forhandlingene om revidert budsjettet med regjeringen?
– Dette er en av våre prioriterte saker der. Vi kommer til å kjempe med nebb og klør for å motvirke det kuttet. En del av kuttene er veldig alvorlige, som vi vil å måtte gå nærmere inn i. For eksempel kutt til Afghanistan og FN-systemet, svarer Kaski.
Slik vil regjeringen hjelpe Ukraina
At bistandsbudsjettet kunne bli brukt til å betale regningen, ble varslet alt før påske: «En betydelig andel» av utgiftene til flyktningtiltak i Norge «kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECD.
Men regjeringen omprioriterer og bevilger i tillegg penger for å møte Ukraina krigens krigens konsekvenser i utlandet. Dette foreslås nå i bistandsbudsjettet:
- Det skal settes av 1,75 milliarder kroner til humanitær innsats og flyktningrespons.
- 1,45 milliarder kroner foreslås til humanitære tiltak i Ukraina og nærområdene.
- 300 millioner kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina.
[ Bistands-Norge refser bistandskuttene: – Jeg skjems over Norge ]
Her er kuttlisten – kutter stort i utdanning, barn og Afrika
Men grepene for å dekke inn utgiftene til å motta ukrainske flyktninger i Norge, rammer altså dagens bistandssatsinger:
3,7 milliarder hentes fra Utenriksdepartementets andel av bistandsbudsjettet. 300 millioner kroner hentes fra skogsatsinger i Klima- og miljøverndepartements budsjett.
Her er listen over store kutt som finansierer flyktningregningen i Norge:
- Utdanningsbistand: 553 millioner.
- Kunnskapsbanken: 250 millioner.
- Helsebistand: 470 millioner.
- Verdens helseorganisasjon: 118 millioner.
- FNs barnefond (Unicef): 357,5 millioner.
- FNs utviklingsprogram (UNDP): 440 millioner.
- Sivilt samfunn: 208,2 millioner.
- Stabiliseringsarbeid i land i krise og krig: 140 millioner.
- Menneskerettigheter: 136,2 millioner.
- Afrika, regionbevilgning: 250 millioner.
Vedum mener det er vanlig bruk av bistand
Trygve Slagsvold Vedum kaller det «klassisk bistand å hjelpe folk på flukt» – også når de flykter til Norge, som nå.
– Nå er det mange som flykter hit, og da hjelper vi folk her. Derfor omdisponerer vi fire milliarder, men vi tilfører også vesentlige penger til bistandsbudsjettet, sier han til Vårt Land.
I sum vil bistandsbudsjettet for 2022 bli rekordhøyt med regjeringens opplegg. Totalt vil det utgjøre 1,09 prosent av nasjonalinntekten BNI i år.
Vedum viser til at også Solberg-regjeringen brukte bistand på å ta imot flyktninger i Norge under den såkalte flyktningkrisen:
– Man kan ikke si at det å hjelpe en familie på flukt i Polen er bistand, men ikke hvis den hjelpes i Norge. Poenget er å hjelpe flest mulig folk.
---
Revidert budsjett
- Revidert nasjonalbudsjett er den halvårlige anledningen til å endre poster i statsbudsjettet og orientere om nye anslag for landets økonomi.
- Ap/Sp-regjeringen er en mindretallsregjering. Derfor trenger den flertall for budsjettendringene. Etter avtale i fjor er SV regjeringens budsjettpartner for 2022.
- I ukene fremover vil regjeringen og SV forhandle løsning. Revidert budsjett vedtas på Stortingets siste dag før sommerferien; 17. juni.
---
Plusser for Sps hjertebarn – mer til matsikkerhet
Senterpartiets nøkkelfolk i regjeringen forsvarer vridningen av bistandsbudsjettet.
En bevilgning på bistandsbudsjettet som går opp, er dessuten Sps hjertebarn: matsikkerhet, fisk og landbruk. Her øker bevilgningen med 200 millioner kroner.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vektlegger at regjeringen satser ekstra mot matkrise:
– Ytterligere 200 millioner kroner skal bidra til at matproduksjonen styrkes i utviklingsland. Vi ønsker særlig å støtte småskala matprodusenter, uttaler hun i en pressemelding.
Samme teknikk som Solberg-styret under forrige krise
Også Erna Solbergs regjering flyttet midler fra bistandsposter til ODA-godkjent flyktningarbeid her hjemme da ankomstene fra Syria ble svært store i 2015 og 2016. Selv etter harde forhandlinger klarte ikke støttepartiene KrF og Venstre å snu alle kuttene.
Nå retter KrF kraftig skyts mot Støre-regjeringen sine kutt:
– Dette er en trist dag for norsk bistandspolitikk og for alle som er opptatt av bekjempe fattigdom i verden, og en brutal dag for de tusenvis av barn og unge som fratas muligheten til å gå på skole eller få viktig helsehjelp i de fattigste delene av verden, uttaler KrFs finanstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad.
[ Som kjærast med Høgre-topp Asheim møter Simon Stisen fordommar frå alle kantar ]
Også forrige gang: Norge fikk mest bistand – fra Norge
Ifølge tall fra Norad, som Vårt Land omtalte denne uken, var Norge i 2015 og 2016 selv den største mottakeren av bistand fra Norge, grunnet utgiftene til flyktninger.
I 2015 gikk elleve prosent – 3,7 milliarder bistandskroner – til flyktningutgifter i Norge. I 2016 ble det brukt hele 18 prosent av utviklingsbudsjettet – 6,7 milliarder kroner – til ODA-godkjente utgifter i Norge.
«Normalårene» i forveien utgjorde denne vridningen av bistandsmidler bare fem prosent av det totale utviklingsbudsjettet.
Kuttene under forrige flyktningkrise rammet blant annet budsjettposter som var avsatt til langsiktig bistand. I 2015 gikk eksempelvis bevilgninger til Afrika ned med 668 millioner kroner sammenlignet med året i forveien.
[ Bistandsbudsjett står foran rystelser. I skvisen står SV ]
