Jorunn Hallaråker Heggelund ble skuffet over torsdagens reviderte statsbudsjett. Generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund (KFF) er kritisk til at kuttet i midler til friskoler ikke ble foreslått kompensert.
– Vi er veldig skuffet fordi det går ut over tilbudet vi kan gi på våre skoler, sier Heggelund.
Fordi både driftstilskuddet og kapitaltilskuddet er redusert, går friskolene glipp av i overkant 200 millioner kroner, ifølge Heggelund. Hun er klar på at den kuttede støtten vil få store konsekvenser for virksomheten av friskolene.
Skolene våre gjør alt de kan for at det ikke skal gå ut over elevene
— Jorunn Hallaråker Heggelund, Kristne Friskolers Forbund,
Ser bort ifra rapportene
To uavhengige rapporter, én bestilt av Kunnskapsdepartementet og én på oppdrag fra KFF, har konkludert med at friskolene burde bli kompensert. Tilskuddet til friskoler beregnes ut ifra utgiftene til den offentlige skolen to år i forveien. Dermed baserer tilskuddet seg i år på utgiftene til den offentlige skolen i 2020. Man trodde koronapandemien ville være en grunn til at utgiftene i 2020 ble lavere enn vanlig, men rapportene viste noe annet.
I stedet var redusert arbeidsgiveravgift og lavere pensjonsutgifter faktorer som gjorde at den offentlige skole hadde lavere utgifter enn antatt.
– Vi er synes det er rart at regjeringen velger å se bort ifra to uavhengige rapporter som konkluderer med at vi burde blitt kompensert, sier hun.
Ingunn Juul, rektor ved Kristelig Gymnasium (KG), er også skuffet over budsjettnyhetene.
«Vi hadde selvsagt håpet at revidert budsjett skulle rette opp noe av de skjevhetene som blant annet fremkommer i de to uavhengige rapportene», skriver hun i en e-post til Vårt Land, og forteller at prisen for å gå på skolen trolig blir høyere.
[ Brutalt fall i tilskudd til friskoler ]
«På KG er vi opptatt av å være et godt supplement til den offentlige skolen. For å drive god skole, må vi ha så likeverdige vilkår som mulig. Reduksjon i statstilskuddet gjør at tilskuddet ikke reflekterer de faktiske kostnadene våre», skriver hun videre.
Asle Ystebø, faglig leder for Danielsen-skolene, er heller ikke fornøyd. Han mener departementet feilvurderer, og forteller at de skal gjøre det de kan for at kuttet ikke skal ramme elevene.
«Vi skal komme oss gjennom 2022 ved å bruke den bufferen vi har med opparbeidet egenkapital, men er avhengig av rettferdige og korrekte satser fra 2023», skriver han i en e-post til Vårt Land.
Svekker elevenes tilbud
På stående fot kan ikke Jorunn Hallaråker Heggelund i KFF konkret si hvilke konsekvenser den manglende kompensasjonen vil få. Men hun er likevel klar på at det vil gå utover tilbudet.
– Vi har gitt beskjed om at skolene må forskuttere for at det ikke kommer en kompensasjon. Millionkuttet vil være et stort innhogg i skolenes økonomi. Når det blir gjort millionkutt, så er det nesten ikke til å unngå at det vil gå utover skoletilbudet, sier Hallaråker Heggelund.
Hun håper at SV, som nå skal forhandle med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, ser verdien av friskolene.
[ Høybråten om bistandsbudsjettet: – Jeg skjems over Norge ]
«Vurdert saken nøye»
På spørsmål om hvorfor ikke regjeringen vil prioritere friskoler, svarer statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet at «dette handler ikke om å prioritere eller ikke prioritere».
«Her handler det om kompensasjonen til friskolene har vært i tråd med den lovfestede tilskuddsmodellen eller ikke. Det har vi konkludert med at den har vært, og derfor gir vi ikke en ekstra kompensasjon til friskolene i 2022», skriver han i en e-post.
Departementet har ikke sett bort fra rapportene som konkluderer med at friskolene burde bli kompensert, hevder Hølleland. Men friskolene må regne med at tilskuddet svinger fra år til år når kostnadene i offentlig skole går opp og ned, peker han på:
«Når offentlige skoler klarer å forholde seg til svingninger i budsjettene, bør også privatskolene klare det», konkluderer han.
