Nyheter

Opplever tilbakesteg for kvinners rettigheter: – Dette er global verdikamp på høyt nivå

KVINNEKAMP: I Polen har abortloven allerede blitt skrota, i Brasil er Bolsonaro tydelig i sine meninger, og forrige tirsdag ble det kjent at det lekkede dokumentet fra USAs høyesterett var ekte. Norges FN-ambassadør sier de merker motstand i forhandlingene om kvinners rettigheter.

I mars i år møttes nesten alle verdens land for å diskutere kvinners rettigheter under FNs kvinnekommisjon. Dette kom etter en lengre periode hvor nettopp disse rettighetene har blitt satt på prøve. I en e-post til Vårt Land forklarer Norges ambassadør til FN, Mona Juul, at Norge opplever press mot kvinners rettigheter i forhandlingene.

– Knapt en rettighet kan tas for gitt, skriver hun.

Juul forklarer at kvinnekommisjonen er det eneste stedet der verden samles og enes om hvordan verden skal forholde seg til kvinners rettigheter. Avgjørelsene er også viktige for å kunne ansvarliggjøre land når de bryter med det som vedtas.

– Slutterklæringene brukes til å holde land ansvarlige for egen politikk og ikke minst danner de grunnlag for hvordan FN-organisasjonene kan jobbe med kvinners rettigheter verden rundt. Dette er global verdikamp på høyt nivå.

Tema rundt kvinnehelse og kvinners rettigheter ble på ny satt i fokus forrige uke, da det ble lekket et dokument fra høyesterett som antyder at retten til abort kommer til å bli fjernet på nasjonalt nivå. På spørsmål til FNs generalsekretær om det lekkede høyesterettsdokumentet, svarte talspersonen hans at han ikke ønsket å spekulere om den saken akkurat nå. Han sa imidlertid at FNs generalsekretær ser på kvinnehelse og kvinners rettigheter som veldig viktige å forsvare.

– Uten fullstendig deltakelse fra 50 prosent av befolkningen, blir verden den største taperen, sier han.

KVINNEKOMMISJON: Tidligere forbundskansler i Tyskland talte foran FNs kvinnekommisjon. Årets tema var likestilling i et klimaperspektiv.

FNs kvinnekommisjon

Kvinnehelse og abort har vært blant temaene som ble tatt opp under FNs kvinnekommisjon tidligere i mars i år.

For Norge har spesielt seksualundervisning og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) vært viktige temaer. Norge har under kvinnekommisjonen også kjempet for anerkjennelse av personer med ulik seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Årets tema for kvinnekommisjonen var: «Likestilling i et klimaperspektiv». Juul er glad for å se at denne sammenhengen blir tatt opp.

– Det er første gang i historien at FNs medlemsland anerkjenner at likestilling og klimapolitikk virkelig henger sammen.

---

Fakta om FNs kvinnekommisjon

  • FNs kvinnekommisjon (Commission of the Status of Women, CSW) ble opprettet 21. juni 1946 for å fremme likestilling og kvinners rettigheter.
  • Kommisjonen er underlagt FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som er et av FNs seks hovedorganer.
  • Kommisjonen møtes ti dager i året, i månedsskiftet februar/mars, i FNs hovedkvarter i New York.
  • Tema for årets møte var «likestilling i et klimaperspektiv»

---

Pandemien har skapt tilbakeslag

Pandemien har gjort mye av det som har blitt diskutert i kvinnekommisjonen ekstra aktuelt, flere land har introdusert restriktive nasjonale lover om SRHR og hiv under pandemien.

Dette er ikke det eneste tilbakeslaget for kvinners seksuelle rettigheter de siste årene. I fjor ble en omstridt og streng abortlov satt i kraft i Polen. Den forbyr nesten all abort, med noen få unntak, blant annet hvis mors liv er i fare. Regjeringspartiet i Polen har også sendt ut et lovforslag som vil gjøre det kriminelt å tilby seksualundervisning til ungdom.

I Brasil sa president Jair Bolsonaro opp to offentlige tjenestemenn for å ha signert et notat hvor de anbefalte myndighetene å opprettholde seksuell og reproduktiv helse gjennom pandemien, inkludert «trygg abort i lovlige tilfeller under brasiliansk lov».

ABORT: Lenge har folk protestert strenge abortlover i Polen. Her fra en demonstrasjon i Warszawa i 2020, siden da har loven blitt enda strengere.

Et annet eksempel på hvordan kvinnehelse har blitt satt tilbake under, pandemien er i Uganda. Det ugandiske parlamentet vedtok en lov mot «seksuelle krenkelser», som inneholder en klausul som forbyr forhold mellom likekjønnede, med trussel om opptil fem års fengsel. Pandemien har hatt negativ innvirkning på spørsmål om kvinnehelse og LHBTI-rettigheter, forklarer Mona Juul.

– Vi ser over hele verden at press mot kvinners rettigheter er blitt forsterket av pandemien. Også når vi nå har forhandlet frem det som er et av verdens fremste dokumenter om kvinners rettigheter, har vi opplevd sterk motstand fra forskjellige land og regioner. Norges FN-delegasjon må derfor kjempe hardt, sammen med likesinnede land, for å bevare viktige seksuelle og reproduktive rettigheter og anerkjennelse av LHBTI-rettigheter globalt.


Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Mer fra: Nyheter