Den siste tiden har IS-inspirerte jihadister i gruppen Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS) rykket fram i Sahel-regionen, i landene Mali, Tsjad og Burkina Faso. Gruppen var svekket etter å ha mistet en rekke viktige ledere, deriblant grunnleggeren Adnan Abou Walid Al-Sahraoui.
Nå har de omgruppert seg, og er igjen på offensiven med en rekke operasjoner og angrep, melder NTB.
Sivile mennesker blir skadelidende.
– Det var ei som fortalte at mannen hennes hadde blitt drept med machete for å skremme folk slik at de skulle rømme fra landsbyen, forteller Anne Cathrine Seland til Vårt Land.
Hun er landdirektør for Kirkens Nødhjelps kontor i Mali. Der har organisasjonen vært i nesten 40 år. Siden slutten av 2020 har de også operert i nabolandet Burkina Faso.
Millioner på flukt
Seland mener at situasjonen er bekymringsverdig. Særlig i Burkina Faso har det vært mange angrep på sivile den siste tiden. Det har ført til store grupper med internt fordrevne. Det er flere millioner mennesker på flukt. Flesteparten er kvinner og barn.
Hun forklarer at hun ofte føler at hjelpen hun kommer med, ikke holder.
– Når du tenker på alle traumene de har og alt de har opplevd, så føler man at man ikke strekker til for at de skal kunne få etablere seg og leve et bedre liv, sier hun.
---
Situasjonen i Sahel
- Det finnes i dag jihadistiske grupperinger i store deler av Sahel-regionen. Flere tusen soldater og sivile er drept i konflikten og hundretusenvis er drevet på flukt.
- Mali har kjempet for å slå ned et jihadistisk opprør som startet i 2012, før det spredte seg til nabolandene Burkina Faso og Niger.
- Regionen er rammet av konflikter, tørke, klimaendringer og ekstrem fattigdom.
- Som følge av krigen i Ukraina har priser på korn, kunstgjødsel og transport steget kraftig noe som har ført til kraftige prisøkninger på mat og vanskeligere forhold for landbruket i mange afrikanske land.
---
Vold mot kvinner
Først og fremst jobber Kirkens Nødhjelp med vann og sanitær hygiene. Mali og Burkina Faso er begge preget av mye ørken og lite nedbør over store områder. Der er det lite vann.
Kirkens Nødhjelp har også et stort fokus på kvinner.
Det var ei som fortale at mannen hennes hadde blitt drept med machete for å skremme folk slik at de skulle rømme fra landsbyen
— Anne Cathrine Seland, landdirektør for Kirkens Nødhjelps kontor i Mali og Burkina Faso
– Det er en kvinne- og barnkrise, og dette er folk som virkelig trenger hjelp og beskyttelse, forklarer landdirektøren.
I tillegg til kvinnelig omskjæring, er barneekteskap vanlig praksis. Mange tvinger unge jenter til å spise mye slik at de kan utvikle seg tidligere og dermed gifte seg tidligere.
Forverret situasjon
Både Mali og Burkina Faso er preget av fattigdom, og har store geografiske områder. Det gjør det vanskelig å beskytte territoriene.
Den islamske staten i Stor-Sahara skal blant annet ha tatt kontroll over et område som ligger mellom Gourma sentralt i Mali, grensen til Niger og Oudalan-provinsen nord i Burkina Faso.
I perioden Seland har bodd i Mali, har hun sett store endringer. Det har vært en stor økning i antall drap på sivile. Selv ser Kirkens Nødhjelp at angrepene kommer nærmere og nærmere de områdene de jobber i, og at de må ta flere forholdsregler når de sender folk ut i felt.
Dette er en kvinne- og barnkrise
— Anne Cathrine Seland, landdirektør Kirkens Nødhjelps kontor i Mali og Burkina Faso
– Sikkerhetssituasjonen har definitivt forverret seg. Det er udiskutabelt, sier hun.
Seland har vært vitne til statskupp i både Mali og Burkina Faso.
– I begge landene ble militærkuppene forklart med at det handlet om sikkerhetssituasjonen. Men så har heller ikke de nye styringsmaktene klart å forbedre tilstanden i noen av landene, forteller Seland.
[ Da skytingen startet, tenkte Elin: «Nå, Jesus, henter du meg» ]
Økonomiske konsekvenser
I tillegg til økt vold og usikkerhet for innbyggerne, har økonomien skrumpet inn på grunn av sanksjoner og krigen i Ukraina. I Mali har det vært sanksjoner i omkring seks måneder.
– Det får enorme konsekvenser i et land der folk er veldig fattige allerede. Den økonomiske situasjonen har blitt veldig mye vanskeligere for mange. Det fører også til mer kriminalitet, sier Seland.
Organisasjonen tar ofte utgangspunkt i det som er lokale ressurser i ulike landsbyer. De ser på hva de har tilgjengelig for å løse konflikter lokalt. Der blir ulike ressurspersoner i lokalsamfunnet lært opp til hvordan de kan hjelpe til å løse konflikter, som ofte dreier seg om bruk av vannkilder og andre naturressurser.
– Utgangspunktet vårt er å ta tak i og bidra til at lokalsamfunnet selv får løst sine egne konflikter før de blir store, sier hun.
