– Jeg ønsker å få til en folkelig markering av jubileet, sier barne- og familieminister Toppe til Vårt Land.
Til nå har ansvaret for tusenårsmarkeringen tilhørt Anette Trettebergstuen som kultur- og likestillingsminister. Over sommeren tar Toppe over, har regjeringen besluttet.
Som statsråd for tros- og livssynsfeltet har Toppe allerede ansvar for regjeringens planer for å sette gamle steinkirker i stand til det store tusenårsjubileet. Det er lovet i Hurdalsplattformen.
Der heter det i samme punkt at regjeringen skal sikre «en nasjonal markering» av Hellig Olavs fall i slaget på Stiklestad i 1030.
– Det kan styrke helheten her: Sette kirker i stand – og samtidig bygge kunnskap om jubileet gjennom egne markeringer årene i forkant, sier Toppe.
Sp-Vedum brukte store ord om Stiklestad-slaget
For Senterpartiet var ønsket om en storstilt markering av 1000-års jubileet for kristningen av Norge i fjor en valgkampsak. I Ap/Sp-regjeringens arbeidsprogram - Hurdalsplattformen – kom løfter på plass.
I et intervju med Vårt Land i fjor sommer betegnet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum slaget på Stiklestad som «en helt definerende hendelse i vår nasjons historie». Derfor fortjente det en like stor plass som grunnlovsjubileet i 2014.
Samtidig håpet Vedum at hverdagsfolk i hele landet kunne involveres og slik få forståelse for nasjonens historie og kulturarven vår.
Toppe: «Ikke bare for spesielt interesserte»
– Er dette også din ambisjon, Toppe?
– Tusenårsjubileet og grunnlovsjubileet kan selvsagt ikke sammenlignes helt, men det er noen klare paralleller: Slaget på Stiklestad fikk konsekvenser for nasjonsbygging og samfunnsbygging, akkurat som også Grunnloven var skjellsettende, svarer hun.
Grunnlovsjubileet er egentlig et godt forbilde å ha.
— Statsråd Kjersti Toppe
Målet er å bidra til at årlige, mindre markeringer i forkant kan gi folk påminnelser om at slaget i 2030 var et vendepunkt med spesiell plass i norsk historie.
---
Feiring i stort format
- Slaget ved Stiklestad i 1030 anses som en milepæl for innføring av kristendom i Norge.
- Kong Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere erklært som helgen. Hendelsen fikk stor betydning for Norges utvikling.
- En rekke aktører er i gang med å forberede seg på et stort nasjonaljubileum i 2030.
---
Ekstra-penger kom da ny regjering kom
Midler til ulike årlige markeringer kom på plass da Støre-regjeringen i fjor høst foretok endringer i forrige regjerings budsjett. Der fikk også Stiklestad Nasjonale Kultursenter to millioner kroner ekstra til sekretariatsoppgaver knyttet til tusenårsjubileet.
– Meningen er at disse bevilgningene skal bestå hvert år fremover til 2030, påpeker Toppe.
Alt i 2018 ba Stortinget om at det ble tatt grep for å sikre et større jubileum. I en budsjettinnstilling den høsten poengterte Familie- og kulturkomiteen betydningen av å forberede et nasjonaljubileum i 2030 på «en god måte». Komiteen så for seg jubileet som et «samlet nasjonalt løft»
[ Edru ledere skal forebygge metoo i Senterungdommen ]
Grunnlovsjubileet «et godt forbilde»
Da Norges grunnlov ble feiret i 2014 var det Stortinget som hadde det formelle ansvaret for ulike sett av markeringer. Nå er det altså regjeringen som sikrer et overordnet ansvar. Tohundreårs-jubileet for Grunnloven i 2014 strakk seg over flere måneder.
– Jeg opplevde markeringene av Grunnloven fra «begge sider»: Både som stortingsrepresentant og som vanlig innbygger. Norske skoler og lokalsamfunn ble involvert. Grunnlovsjubileet er egentlig et godt forbilde å ha, sier Toppe.
[ Teolog vil si «hen» om Gud ]
