Ved kaia ligger M/S Thorbjørn stille og skvulper i bølgene. Rundt på plassen ved Tyrifjorden vandrer besøkende. De sitter på benker, holder rundt hverandre mens de ser ut mot Utøya.
Dette er første sommer man kan besøke minnesmerket på Utøykaia. I dag blir dagen markert både på selve øya og ved minnesmerket.
22. juli minnesmerker
– Det har tatt lang tid, og det er jeg lei meg for, men nå står vi her, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under den offisielle åpningen 18. juni.
Det tok elleve år å få et nasjonalt minnesmerke ved Utøya. Allerede i 2013 besluttet myndighetene å legge det ved Sørbråten, 500 meter nord for Utøya.
Men det opprinnelige forslaget, «Memory Wound», ble for sterk kost for naboer i området som fortsatt var preget av hendelsene. Det innebar å fysisk dele en odde i to.
I 2017 foreslo AUF heller å legge det på Utøykaia, der M/S Torbjørn legger til kai. Det sa regjeringen ja til. Men det skulle gå over fem år og flere runder i retten før minnesmerket ble åpnet.
De 77 bronsesøylene representerer de 77 menneskene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011.
---
Minnesmerket på Utøykaia
- 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.
- I regjeringskvartalet er det opprettet et midlertidig minnesmerke, som vil bli erstattet av et permanent minnesmerke når det nye regjeringskvartalet står ferdig.
- I 2017 foreslo AUF å legge det på Utøykaia, der ferja M/S Torbjørn legger til kai. Regjeringen besluttet den samme sommeren å legge det der, noe som utløste et søksmål fra en gruppe naboer.
- Lørdag 18. juni var den offisielle åpningen av minnesmerket.
Kilde: NTB
---
[ Saksøker norsk selskap etter å ha mistet sønnen i Beirut-eksplosjon: – Smerten er ubeskrivelig ]
Jobbet i regjeringskvartalet: – Sterkt
Ved monumentet møter Vårt Land Kyrre Stensnes sammen med barna Ingeborg, Sverre og Magnus. De har tatt turen i ferien for å se hvordan monumentet har blitt.
– For oss er det litt spesielt, sier han.
Kyrre jobbet nemlig i regjeringskvartalet sommeren 2011. Han kunne blitt en av bronsesøylene hvis omstendighetene var annerledes.
– Det var noe spesielt som skjedde og som aldri må skje igjen, fortsetter han.
Datteren Ingeborg forteller at det er sterkt å være ved minnesmerket.
– Jeg blir lei meg fordi folk ble drept, forteller hun.
– Og så var det ungdommer, legger hun til.
Det gjorde ekstra inntrykk.
– Det er fint å ha et merke for det, sier Sverre.
Heldigvis var Kyrre på ferie da angrepet skjedde.
Viktig å reise til minnesmerker
– I mange år har det vært vanlig å reise tilbake til selve Utøya for å bearbeide sorgen, forteller psykolog Atle Dyregrov.
– Ved gjentatte besøk av minnested vil jeg anta at tristhet, savn og smerte kan erstattes med mer ro og ettertanke, sier lederen for Senter for krisepsykologi.
Han har lang erfaring med mennesker som har opplevd traumatiske hendelser. Minnesmerker har lenge vært viktig, forteller psykologen.
– Til og med sjømenn som forsvant på havet, fikk minnesmerker. I disse situasjonene har merkene blitt viktig for ettertanke og bearbeiding, sier Dyregrov.
Det er ikke uvanlig med konflikter rundt nye minnesmerker, ifølge psykologen. Da kan prosessen med minnesmerket snarere bli en påkjenning for de berørte, særlig hvis den drar ut i tid.
– Selv om jeg har forståelse for hvorfor det tok lang tid, er nok et tiår for lenge, sier Dyregrov om minnesmerket på kaia.
Selv om jeg har forståelse for hvorfor det tok lang tid, er nok et tiår for lenge
— Atle Dyregrov
– Sjokkerte en hel verden
Ved Tyrifjorden kan det se ut som at ordet om minnesmerket har spredt seg nedover kontinentet. Gruppe etter gruppe med europeiske motorsykkelturister nærmest avløser hverandre. Vårt Land kommer i kontakt med en gjeng som har tatt turen fra Belgia.
De forteller at angrepet 22. juli også har preget dem.
– Det var sjokkerende for hele verden, forteller Mark Steurtewagen.
For dem var minnesmerket et av de viktigste reisemålene på turen. De bet seg særlig merke i at angriperen ikke står nevnt noen plass.
– Yngre generasjoner vil glemme navnet hans, men huske hva som skjedde her, sier Sven Donche.
Positive reaksjoner
Lisbeth Kristine Røyneland i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, forteller at de kun har fått positive tilbakemeldinger nå som minnesmerket først har åpnet.
– Medlemmene som vi har kontakt med har bare gode ting å si om minnesmerket, sier lederen for det nasjonale styret i støttegruppen.
Den ble opprettet allerede 21. august 2011. Gruppen fremmer interessene til de som ble rammet av bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
Røyneland mener minnesmerket vil være viktig for kommende generasjoner.
– Merket kommer til å fremme læring og engasjement, sier hun.
[ I dag ser Putin helst mellom fingrene på terroren mot Sovjetunionens egen befolkning. ]
Naboene
Minnesmerket har imidlertid ikke vært en enkel prosess å få satt på plass. Det første forslaget «Memory Wound» innebar å dele en odde i to, noe som utløste kritikk fra naboer. Da regjeringen bestemte å legge merket ved kaia i 2017, utløste det et søksmål fra en gruppe naboer. Naboene vant frem, som betydde at arbeidet ble midlertidig stanset fram til søksmålet ble avgjort. I februar 2021 tapte naboene søksmålet og byggearbeidet kunne fortsatte.
Maria Irene Holtane-Berge har tidligere vært leder i Utstranda vel. Hun har valgt å flytte vekk fra Utstranda for å unngå minnesmerket.
– Minnesmerket ligger rett ved badeplassen til barna, og vi så det hele tida, sier hun.
Holtane-Berge forteller at det medførte til at hun ikke lenger orket å bo der.
– Dette ligger ved vår eneste ferdselsåre, der man ferdes mange ganger hver dag, slik at det blir umulig å gå videre, sier hun.
Terje Lien er nærmeste nabo til minnesmerket. Han var selv med på å redde overlevende 22. juli 2011.
– Jeg er ikke imot minnesmerket, men heller imot plasseringen, sier han.
Han forteller at det som før var et rolig område har blitt mye mer trafikkert. Det å få så mye aktivitet blir for dem en psykisk påkjenning.
Minnesenter i moske
I regjeringskvartalet er det også opprettet et midlertidig minnesmerke for terroren. Dette skal bli erstattet av et permanent når det nye kvartalet er ferdig.
Minnesmerkene over 22. juli er ikke det eneste som har blitt satt i gang de siste årene.
10. august 2019 ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept og Al-Noor-moskeen i Bærum utsatt for et terrorangrep. I etterkant av angrepet, ble Stiftelsen 10. august opprettet.
De arbeider med å etablere et minne- og kunnskapssenter i moskeen. Senteret skal stille ut spor etter angrepet og har som mål å «bidra til bedre dialog om ekstremisme, vold og hat i alle slags miljøer». I tillegg skal senteret rette et kritisk søkelys mot hvordan radikalisering skjer og hvordan den kan bekjempes.
– Vi danner et grunnlag for læring på senteret, og vi frigjør det religiøse rommet slik at man kan fokusere på å praktisere sin tro der, sa kunstneren Atle Aas da Vårt Land var på besøk i juni.
For tidlig ved London Pub
25. juni ble to menn ble drept og over 20 skadd da Zaniar Matapour åpnet ild mot det skeive utestedet London Pub og musikkbaren Per på hjørnet i Oslo. Han er siktet for drap, drapsforsøk og terror.
Lederen i Fri, Inge Alexander Gjestvang, mener det er for tidlig å begynne å diskutere et minnesmerke.
– Umiddelbart handler det om å få sørga og samla seg. I andre katastrofer og terrorhendelser er det gjerne litt mer enn tre uker som trengs, sier han.
Ordfører i Oslo, Marianne Borgen, er enig i at det er for tidlig, og at å jobbe mot negative holdninger overfor det skeive miljøet må gjøres uavhengig av et minnesmerke.
