– Det er en diskriminerende praksis at jeg og mine venner som sitter i rullestol må planlegge enormt mye når vi skal ta bussen fra A til B, sier Ida Hauge Dignes, funkis-aktivist i Norges Handikapforbund.
En funkis-aktivist er en som er engasjert i rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Forskjellsbehandlingen fra Vy kommer ifølge Dignes på toppen av alle de andre barrierene og fordommene man som funksjonshemmet møter.
Hun kjenner til et tilfelle med en som skulle i begravelse, men måtte finne en løsning som innebar en omvei. Vedkommende hadde ikke bestilt buss i tide. Dignes forklarer at det også er vanskelig for folk i rullestol å delta på spontane aktiviteter, hvis man alltid må melde fra lang tid i forveien.
– Jeg mener at man skal kunne få delta på det som skjer på lik linje med alle andre, uavhengig av biologi.
Hun tar til orde for at alle busselskaper burde ta høyde for at det kan komme mennesker med rullestol på deres buss. En slik endring vil ifølge Dignes gjøre at rullestolbrukere kan delta på lik linje med alle andre i samfunnet.
– Hva ønsker du at Vy skal gjøre?
– Vy må skjerpe seg! Jeg skal bli behandlet likt som alle andre. Hvis de hadde gjort noe med dette, ville det økt samfunnsdeltagelsen.
[ – Det finnes ingen unnskyldning for å ekskludere en hel gruppe ]
Sette krav og reguleringer
Arbeiderpartipolitiker Torbjørn Vereide, mener Dignes gir en god beskrivelse av hvordan mange rullestolbrukere har det. Han mener det er viktig at kollektivtilbudet er universelt utformet.
– Uavhengig av hvilken funksjonsgrad man måtte ha, tror jeg alle ønsker å ha muligheten til være tilstede for hverandre når det skjer et dødsfall eller om noe blir tøft i hverdagen.
Vy må skjerpe seg
— Ida Hauge Dignes, funkis-aktivist
Vereide sier at Ap vil prioritere rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i regjering. Han mener at når det eksisterer mange barrierer, går man glipp av mye kunnskap og manges ferdigheter. Dette fordi folk blir utestengt fra å delta.
– Men dere sitter jo i regjering. Er ikke dette noe dere kan påvirke?
– Ja, og den muligheten skal vi bruke. Vi skal sette krav og reguleringer når man lyser ut anbud eller deler ut penger. Slik kan vi sikre at alle skal kunne delta i samfunnet.
[ Moxnes frykter en ny kamp for tilværelsen ]
På spørsmål om hvordan partiet skal jobbe med dette i tiden fremover, svarer Vereide han skal kjempe for for å få funksjonsnedsattes rettigheter inn i menneskerettsloven.
Dignes sier at hun forventer at politikeren skal prioritere det han snakker om. Hun kommer med en utfordring til Vereide:
– Alle partier sier at de er enige i at noe skal gjøres, alle er enige i at funksjonshemmede ikke skal bli diskriminert, alle er enige i at de er for likestilling. Men det mangler fortsatt handling. Vi må få fart på sakene.
Vereide tar utfordringen på strak arm:
– Jeg ble utrolig glad i vår når storsamfunnet sa unnskyld for hvordan man har behandlet skeive. Det var utrolig viktig. Men vi har fortsatt til gode å komme så langt når det kommer til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Her må vi komme oss fremover i både samfunnet og arbeidslivet. Uansett funksjonsgrad, så har alle har noe verdifullt å komme med.
---
Vys retningslinjer
- Vy ønsker at reisende med rullestol skal bestille billett senest 36 timer før avreise.
- Grunnen er at man ønsker å klargjøre bussen for rullestol.
- Hvis man har rullestol som kan fraktes i bagasjerommet, er det ikke nødvendig å kjøpe billett med rullestolplass.
Kilde: Vy buss
---
Vy: – Vi forstår følelsen
Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy, svarer på kritikken ved å si at i en ideell verden, hadde all infrastruktur vært tilrettelagt slik at man bare kunne ha rullet av og på, uten problemer. Han forklarer at det finnes tusenvis av stoppesteder som ikke tillater en slik mobilitet.
Han sier at Vy ønsker å være godt forberedt når det kommer personer med spesielle behov.
– Ida Hauge Dignes, som selv sitter i rullestol, sier til Vårt Land at hun føler seg diskriminert av Vy. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?
– Vi forstår at dette er til hinder for å ta impulsive turer, og det er ikke ideelt. Vi forstår veldig godt følelsen, men samtidig er det verre hvis vi sier at folk bare kan komme, også viser det seg at de må vente åtte timer for å ta neste buss. Det mener jeg er en enda dårligere kundeopplevelse.
På spørsmål om hvorfor selskapet har kjøpt inn busser som ikke rullestolbrukere kan benytte seg av, sier kommunikasjonssjefen at det handler om plass og økonomi. Han forklarer også at selskapet følger europeiske myndigheters regler for universell utforming.
– Det er et overordnet samfunnsansvar å gjøre noe med dette.
[ Flere tusen hører Ole Martin og Einar lese Bibelen hver uke ]