Da Umar Ashraf anmeldte Facebook-kommentarer som hatkriminalitet, henla politiet saken to dager senere. De så ikke noe kriminelt med kommentarene, som støttet å brenne muslimer.
Å henlegge slike saker uten å etterforske viser en unnlatenhet fra politiet, mener Hatem Ben Mansour, fungerende leder i Antirasistisk senter. Han synes straffeparagraf 185, som omhandler hatefulle ytringer, kan virke unødvendig når saker som dette ikke etterforskes.
– Hvis dette ikke er straffbart bør hele paragraf 185 fjernes tenker jeg, da har den null mening.
De anmeldte kommentarene kom under et innlegg på Sian (Stopp islamiseringen av Norge) si Facebook-gruppe. Det sto: «Koranen blir dere aldri kvit. I så fall må dere begynne å brenne en av oss. Muhammad Umar Ashraf, Oslodebatten (2022)» på innlegget. Det refererte altså til et debattinnlegg Ashraf selv hadde skrevet på Facebook.
I Sians kommentarfelt skrev noen: «Deal. Lol» og «Så bra idé». Mens andre tilbød å sponse bensin og diesel.
– Burde bli lettere å anmelde
Hatem Ben Mansour, er skuffa over at Umar Ashrafs anmeldelse ble henlagt. Han mener kommentarene Ashraf anmeldte var tydelig hatefulle ytringer.
Han er nå bekymret for konsekvensene, og tror henleggelsen kan sende et signal at lignende uttalelser er lovlige.
Det burde bli gjort lettere å anmelde, og tydeligere hva som bør anmeldes
— Hatem Ben Mansour, Antirasistisk senter
– Det kan fremstå som litt vilkårlig hva som henlegges og hva som dømmes, sier Hatem Ben Mansour.
Han etterstreber et tydeligere skille fra politiet, og er redd en utydelighet fra politiet fører til at færre velger å anmelde.
– Det er en ganske stor belastning å anmelde i seg selv, man opplever gjerne mer hets av den grunn. Det burde bli gjort lettere å anmelde, og tydeligere hva som bør anmeldes.
---
Straffeparagraf 185 om hatefulle ytringer
- Straffeparagraf 185, også kalt rasismeparagrafen, har som formål å beskytte minoriteter mot hatefulle ytringer
- Kom i 2005 og erstattet straffeloven av 1902 § 135a uten realitetsendringer
- Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
- Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, nedsatte funksjonsevne.
Kilde: SNL og lovdata
---
Politiet skjønner at det er vanskelig
Politiet forstår godt at det kan virke tilfeldig hva som dømmes, forteller Marianne Aune. Hun jobber som politiadvokat i hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt. Hatkrimgruppa kan ikke kommentere saken til Ashraf spesielt, men sier at mangelen på en felles enighet om definisjon av hatkriminalitet gjør det til et krevende fagfelt.
Hun forklarer at alle straffbare forhold i prinsippet kan defineres som hatkriminalitet så lenge det er en sammenheng mellom den straffbare handlingen og ei av de vernede gruppene – menneskers hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk – eller nedsatt funksjonsevne.
---
Hatkriminalitet
- Oslo politidistrikt har definert hatkriminalitet på bakgrunn av bestemmelsene i straffeloven:
- «Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av eller har bakgrunn i andres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne».
- Politiet har merket 341 saker som hatkriminalitet fra 1. januar til 25. juni i år.
- I Oslo alene er tallet på samme tidsrom 98.
---
Aune peker på at hatprat i offentlige ytringer vurderes annerledes enn det som sies i dagligtale mellom mennesker.
– Noe kan bli sett på som hatefullt i samfunnet, selv om det ikke faller under straffebestemmelsen om hatefulle ytringer.
Hatkriminalitet er viktig for politiet
Oslo politidistrikt opprettet i fjor et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Målet med det er å heve kompetansen på fagfeltet i hele Politi-Norge, ifølge Aune.
– Det er et prioritert område fordi det ikke bare rammer personen som blir utsatt for kriminaliteten, men også den gruppa som identifiserer seg med den fornærmede.
Hun ønsker også å oppfordre personer som tror de eller andre kan være utsatt for hatkriminalitet om å anmelde.
[ Kvinner med hijab diskrimineres på jobbmarkedet i Tyskland og Nederland: – Ikke overraskende ]
Hva gjør en ytring straffbar?
Det er de kvalifisert krenkende ytringene som er straffbare, dette er slått fast av Høyesterett, forklarer Aune. Det er ikke nok at en ytring er respektløs eller sårende, men om de oppfordrer eller støtter vold mot de vernede gruppene kan ytringene fort bli straffbare.
I tillegg kan saker der ytringene inneholder ei grov nedvurdering av ei gruppes menneskeverd bli sett på som straffbare.
– Dette kan være dehumaniserende utsagn, som å sammenlikne mennesker med skadedyr som rotter, kakerlakker og lignende.
[ NRK skal sende søndagsgudstjenester på TV. Filadelfia-pastoren er først ut ]
