Torsdag publiserte Amnesty International en rapport hvor de konkluderer med at det ukrainske militærets taktikker setter sivile i fare. Rapporten anklager blant annet Ukraina for å sette opp militærbaser i boligområder, inkludert på skoler og sykehus, og for å angripe russiske mål fra befolkede områder, som dernest blir mål for motangrep.
«Vi har dokumentert et mønster hvor ukrainske styrker setter sivile i fare og bryter folkeretten når de opererer i befolkede områder», sier generalsekretær Agnès Callamard i pressemeldingen.
Siden rapporten ble lansert torsdag, har organisasjonen kommet under kraftig skyts, ikke bare fra ukrainske myndigheter, men også fra uavhengige eksperter og andre menneskerettsarbeidere. Mange har også reagert kraftig på en Twitter-melding fra Callamard der hun tilsynelatende kaller ukrainske kritikere for «troll».
Fredag annonserte leder for Amnesty Ukraina, Oksana Pokalchuk, at hun går av i protest mot rapporten.
– Det er alvorlig for oss at en så flink medarbeider velger å slutte, sier Amnesty Norge-leder John Peder Egenæs til Vårt Land.
Han omtaler Pokalchuk som en god venn han har respekt for, men står også inne for rapporten Amnesty har publisert.
– Et verktøy for russisk propaganda
I Facebook-posten der hun annonserer sin avgang, skriver Pokalchuk at den lokale staben i Amnesty Ukraina ikke bidro til rapporten, og ikke ble hørt da de kom med innvendinger. Det ukrainske forsvarsdepartementet fikk heller ikke tid til å imøtegå konklusjonene før publisering, ifølge Pokalchuk.
«Som et ufrivillig resultat har organisasjonen laget en rapport som høres ut som støtte for russiske fortellinger. Studien søker å beskytte sivile, men har i stedet blitt et verktøy for russisk propaganda», skriver hun.
«Hvis du ikke bor i et land som har blitt invadert av inntrengere som river det fra hverandre, forstår du sannsynligvis ikke hvordan det er at forsvarshæren fordømmes. Det finnes ingen ord på noe språk som kan formidle det til noen som ikke har følt den smerten», skriver hun.
John Peder Egenæs forklarer at selv om den lokale avdelingen skal bli hørt i saker som gjelder deres land, har Amnesty faste kriseteam som reiser inn for å gjøre research i konfliktsoner.
– De fleste av dem har lang erfaring med dette, for det er kanskje den farligste jobben vi gjør. Man kan ikke nødvendigvis bruke lokalt ansatte hvis de ikke er trent til den jobben, sier han.
Jusprofessor: – Usubstansierte påstander
Amnesty-rapporten har imidlertid ikke bare fått kritikk fra ukrainsk hold, men også fra jurister, statsvitere og menneskerettsarbeidere.
Jusprofessor Knut Einar Skodvin forklarer at et springende punkt er at Amnesty ikke har publisert tilstrekkelig informasjon til å underbygge påstanden om at Ukraina systematisk har brutt krigens folkerett.
– Det er kommet et nettoppslag, ikke en full rapport, sier han til Vårt Land, og fortsetter:
– Det kan hende at ukrainerne gjør noe galt, men det kan også hende at det de gjør er innafor.
Skodvin forklarer at det kan være helt greit å ha soldater i urbane områder, og at det å forsvare disse områdene, er lov – så lenge man beskytter sivile så godt det lar seg gjøre.
Ukrainas viseforsvarsminister Hanna Maliar har svart på rapporten ved å vise til at det ukrainske forsvaret er nødt til å være til stede i befolkede områder, ellers vil russerne kunne «feie inn uten motstand», ifølge The Guardian.
Amnesty mener derimot at noen av de bebygde områdene de peker på i rapporten, kunne vært forsvart fra andre steder, som tette skogområder i nærheten.
– Men så er det stilt spørsmål ved hva slags grunnlag Amnesty har for å si det. Ukrainerne har ikke luftherredømme, og er fortsatt sårbare for artilleri, sier Skodvin.
[ 21 unge menn gikk i døden for sin tro. Nå kommer boka om livene deres ut på norsk ]
Egenæs: – Vil ikke gi informasjon til russerne
Skodvin mener at om Amnesty skal holde på standarden de er kjent for, bør de publisere hele rapporten snarest.
– Vi har mye usubstansierte påstander i denne konflikten, vi trenger ikke flere, sier han.
Men ifølge Egenæs handler det om å beskytte ukrainske interesser.
– Vi vil ikke gi informasjon til russerne. Men ukrainske myndigheter har fått en mer detaljert versjon som ikke publiseres av sikkerhetsgrunner, sier han.
Egenæs trekker også frem at Amnesty siden Russlands invasjon begynte har publisert et tjuetalls rapporter om russiske overgrep mot sivile, blant annet bombing av skoler, sykehus og boligblokker hvor det ikke fantes militære mål. Organisasjonen har også gått lenger i å fordømme Russland enn det de vanligvis gjør i krigssituasjoner.
[ Misjonærkirurgen Matt (30) har sett krigen i Myanmar på nært hald ]
– Vi har sagt at Russland har begått den alvorligste forbrytelsen i internasjonal rett, nemlig angrepskrig. Det er sjelden at Amnesty tar stilling slik, sier han.
Amnesty-general: «Russiske og ukrainske troll»
Torsdag kveld reagerte Amnesty-general Callamard på kritikken med en Twitter-melding hvor hun sier at «ukrainske og russiske sosiale medie-mobber og troll» angriper Amnesty, og kaller kritikken for «krigspropaganda, desinformasjon og misinformasjon». Flere har reagert kraftig på meldingen.
Blant dem som reagerer, er Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba. Han skriver at selv om «Amnestys generalsekretær kaller meg en ‘mobb’ og et ‘troll’, vil det ikke stoppe meg fra å si at denne rapporten tilslører virkeligheten, trekker en falsk moralsk balanse mellom angriper og offer, og fremmer Russlands desinformasjonskampanjer».
Ilya Lozovsky, en av redaktørene i organisasjonen OCCRP, som spesialiserer seg på gravejournalistikk om organisert kriminalitet og korrupsjon i Øst-Europa, melder at han har vært i kontakt med ansatte i Amnesty som er svært opprørt over Callamards tvitring.
«Det er et mørkt øyeblikk for bevegelsen, det er ingen annen måte å si det på», skal en ansatt ha sagt.
Også Egenæs mener at generalsekretærens Twitter-melding gikk for langt.
– Jeg synes ikke den tweeten var heldig. Jeg mener på ingen måte at kritikken er troll-styrt, sier han.
[ NRKs nye Afrika-korrespondent risikerer straff for å være seg selv ]
Samtidig mener han at Callamards reaksjon også er forståelig, gitt trykket og «tsunamien av Twitter-meldinger» hun mottok etter at rapporten ble publisert.
Harde reaksjoner: – Et makkverk
Både rapporten, Pokalchuks avgang og Callamards uttalelser har vakt skarpe reaksjoner internasjonalt.
Den russiske sjakklegenden Garry Kasparov, som har markert seg med motstand mot invasjonen av Ukraina, tvitrer at rapporten «stinker av russisk påvirkning».
Pathetic. Amnesty International can go to hell for this garbage. Or go to Ukraine, which Putin's war is trying to turn into hell. As with their actions on Navalny, it reeks of Russian influence turning Kremlin propaganda into Amnesty statements. https://t.co/KOC0S0NJOt
— Garry Kasparov (@Kasparov63) August 4, 2022
Den uavhengige russiske nettavisen Meduza har på sin side trukket frem at Amnesty-rapporten har fått stor, men selektiv, oppmerksomhet i russiske statsmedier, som presenterer konklusjonene som bevis for Russlands narrativ om krigen.
Egenæs sier at aktører som bruker rapportene deres i ond tro, er et vedvarende dilemma:
– Det er hjerteskjærende, og kanskje særlig akkurat i denne sammenhengen. Men når man rapporterer fra en konflikt, så kommer man ofte i denne situasjonen.
[ Kirkerådet har mottatt rundt 80 henvendelser om svindelforsøk ]
Også i Norge har Amnesty-rapporten vakt oppsikt.
– Dette er i ferd med å utvikle seg til et betydelig omdømmeproblem for Amnesty. Rapporten er faglig sett et makkverk, og moralsk enda verre, tvitrer forfatter og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen.
– Jeg avsluttet min økonomiske støtte til Amnesty i går, og oppfordrer andre til det samme inntil endring skjer, tvitrer Minerva-redaktør Nils August Andresen.
