– Vi kan oppleve en situasjon i 2023 der det faktisk ikke produseres nok mat i verden. Det er nytt, sier Bård Vegar Solhjell.
Nå slår Norad-direktøren alarm om et historisk vendepunkt, som er i emning i skyggen av krigen i Ukraina og energikrisen i Europa:
Til nå har verden hatt nok mat, men ikke fordelt den godt nok. Fra neste år risikerer vi for første gang i manns minne at selve produksjonen svikter.
Vi kan oppleve matmangel og sultkatastrofe på et nivå vi ikke er vant til
— Bård Vegar Solhjell, Norad-direktør
– Jeg ønsker å rope et stort varsko. Vi kan oppleve matmangel og sultkatastrofe på et nivå vi ikke er vant til, sier Solhjell.
Fagmiljø i kø for å advare: «Perfekt storm»
Faremeldingen fra Direktoratet for utviklingssamarbeid understøttes av internasjonale fagmiljø, som står i kø for å advare.
Blant dem Norad viser til, er FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Economist Intelligence Unit (EIU).
- Utfordringen i 2023 blir å sikre at det produseres nok mat, erklærer visegeneralsekretæren i FAO i en kronikk. Mario Lubetkin advarer om at mulig mangel på noen varer kan destabilisere land og sende enda flere mennesker på flukt.
- Den globale matkrisen vil forverre seg i 2023, anslår EIU. I dag har vi nok mat til verdens behov. EIU anslår at det vil endre seg de neste årene, som følge av en «perfekt storm» av risikofaktorer.
[ Biskop Kari Veiteberg flytter i mikrohus ]
Solhjell: Derfor svikter matproduksjonen
– Nå er det et enormt press på produksjonen av mat, sier Solhjell.
Årsaken er dyrere energi og mangel på kunstgjødsel som følge av Russlands krig mot Ukraina. Det er «sentrale innsatsfaktorer» i landbruk, forklarer Norad-direktøren.
Situasjonen forverres av tre underliggende kriser:
- Klimaendringene, som virker sakte over tid.
- Koronapandemiens herjing med forsyningskjeder og staters økonomi.
- Krigen i «Europas kornkammer», Ukraina, men også konflikter i andre deler av verden.
– Det øyeblikket vi ikke produserer nok i sum, blir det vanskeligere å håndtere akutte situasjoner. For eksempel å skaffe mat under en sultkatastrofe på Afrikas horn eller i Sahel, sier Solhjell.
Nå blinker også varsellamper i Midtøsten og Nord-Afrika, regioner som ikke pleier å mangle mat. Der skaper tilgang og pris på mat sosial uro og konflikt, påpeker han.
Ønsker seg penger og vidsyn
For å avhjelpe krisen i global matproduksjon, ønsker den tidligere SV-statsråden seg penger og vidsyn – at Norge og Vesten ikke blir seg selv nok i krisetiden.
– Bistand blir viktigere. Det er min beskjed til alle politikere nå. Bistand er et effektivt og raskt virkemiddel for å håndtere virkningene av krig, covid-19 og matusikkerhet, sier Solhjell.
Men for å snu utviklingen trengs global handling og bevissthet. Da blir signaler fra vestlige land som Norge viktige, mener Norad-direktøren.
– Heldigvis har matsikkerhet vært en prioritet for utviklingsministeren, sier Solhjell.
Norad er som fagdirektorat underlagt Utenriksdepartementet (UD) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Sp-Tvinnereim: – Kan ikke si at vi ikke visste
Solhjells sjef er godt kjent med advarslene om svikt i matproduksjonen:
– Dette er en varslet katastrofe. Et kriseteam i regi av generalsekretær i FN, António Guterres, har advart om det samme – at nå haster det.
Hun sparer ikke på alvorsordene når Vårt Land treffer henne.
– Vi må ta innover oss at vi én sesong fra nå, en avling, kan stå i en situasjon hvor det er for lite mat i verden til å fø alle. Det er en sultkatastrofe i emning. Vi kan ikke komme om en avling og si at vi ikke visste, sier Tvinnereim.
Det skjer mot et bakteppe der stadig verre sult-tall har gått under radaren i vestlige medier, påpeker hun. Det gir dystre utsikter.
– Folk dør og folk vil bli under- og feilernært med de langsiktige konsekvensene det får for lands utvikling, sier Tvinnereim
[ Innbyggere til Vårt Land: – Sitter redde i kjellere et halvt år etter krigsutbruddet ]
Varsler matstrategi og mer penger i budsjett
En halv milliard prioriterte Støre-regjeringen til matsikkerhet i bistandsbudsjettet for 2022, opplyser UD.
– Det er det tydeligste fotavtrykket vi satt i budsjettet vi overtok fra Solberg-regjeringen, sier Tvinnereim.
Statsråden har flagget at saken er viktig for henne. Nylig varslet hun en egen strategi for matsikkerhet på kommentarplass i Vårt Land. Og til høsten kommer Ap/Sp-regjeringens første egne budsjettforslag.
– Kommer det konkrete tiltak i strategien og mer penger i budsjettet?
– Matsikkerhet skal styrkes med ytterligere midler. Satsingen vår skal bygge opp lokale markeder og sette utviklingsland i stand til å produsere mer mat selv, varsler Tvinnereim.
[ 50 millioner mennesker risikerer akutt mat-usikkerhet ]
«Helt meningsløst»
Produktiviteten til småbønder må opp og de må rustes mot klimaendringene, forklarer statsråden.
Hun kaller det «helt meningsløst» at afrikanske land årlig importerer mat for 50–60 milliarder dollar. Det gjør dem sårbare for svingningene i matprisene som nå herjer verden, påpeker Tvinnereim.
Vi må styrke verdikjedene fra småbønder til lokalbefolkning
— Anne Beathe Tvinnereim, utviklingsminister
– Vi må også styrke verdikjedene fra småbønder til lokalbefolkning. For vi kan ikke bare produsere mer mat som henger i løse lufta. Den blir ødelagt hvis det mangler frys- eller kjølelager. Derfor må vi også jobbe med næringslivet, som vil gi arbeidsplasser i leddene mellom bonde og forbruker, sier hun, og legger til:
– Men på kort sikt står vi foran en sultkatastrofe. Det betyr at vi må ha humanitære bistand til å redde liv.
