I en mindre fasjonabel bydel i Santiago møter vi Karina Nohales. Hun er i full fart på vei inn i jobblokalene sine i en gammel skolebygning. Nohales er både advokat og aktivist. Vanligvis jobber hun med arbeidsrett. Nå har hun imidlertid satt jobben sin på pause for å drive kampanje fram mot folkeavstemninga på søndag. I den ene hånda har hun telefonen, i en andre en kopp med tradisjonell matete.
– Det går i ett nå fram mot folkeavstemning, sier hun mens vi beveger oss inn i bygningen og inn i et rom fullt av plakater og rekvisitter.
Nohales jobber med kampanjen Aproebo Nueva Constitución – eller «Godkjenn den nye grunnloven» på norsk. Inn kommer en mann for å hente flagg med logoen deres. De snakker opprømt seg imellom om ulike markeringer som skal skje fram mot avstemninga. Det tar omsider ti minutter før vi får satt oss ned.
– I denne debatten rundt den nye grunnloven har vi en unik mulighet som ikke kommer til å gjenta seg. Det er nå eller aldri, sier hun.
Grunnlov fra diktatur
Den nåværende grunnloven i Chile ble skrevet under militærdiktaturet på 1970- og 80-tallet. Den gang ble den skrevet på oppdrag fra diktatoren, Augusto Pinochet. Slik flere andre ledere på denne tiden var også han påvirket av nyliberalismen.
Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert etter markedsøkonomiske prinsipper – markedet bestemmer.
Chile har siden slutten av diktaturet vært et av Sør-Amerikas mest demokratiske og frie land. Samtidig har landet blant verdens største gap mellom fattig og rik.
Vi trenger en grunnlov for å garantere fordeler, tjenester og rettigheter som ikke er avhengig av hvor mye penger man har
— Karina Nohales, advokat og aktivist
Demokratisk lov
I dag styres landet av en venstreorientert regjering. Presidenten Gabriel Boric er med sine 36 år landets yngste president noensinne.
Nå har imidlertid regjeringen samlet en gruppe representanter for å utforme en ny grunnlov. Det er første gang Chile får en grunnlov som er utforma demokratisk. Blant de 155 som har utforma grunnloven, finner man blant annet urbefolkning, feministbevegelser og klimaaktivister.
Nohales har selv vært sentral i landets feministiske 8. mars-bevegelse.
[ 96 menn og kvinner foreslått som ny biskop i Bjørgvin ]
Fattig urbefolkning
Forslaget som nå har blitt lagt fram vil inneholde kvinners rettighet til abort, kreve likestilling i staten og tilpasning til klimakrisen. I tillegg vil den kreve at høyere utdanning blir gratis og anerkjenne rettighetene til urbefolkningene, som er blant de fattigste i landet.
– I Chile har det vært veldig tydelig nyliberalisme som har lagt nesten alle rettighetene i hendene til markedet, sier Nohales.
Den nye grunnloven inneholder også rettigheter til vann. Vannkildene tilgangen til vann i Chile er privatisert, og chilenere betaler de høyeste prisene i Sør-Amerika.
– Vi trenger en grunnlov for å garantere fordeler, tjenester og rettigheter som ikke er avhengig av hvor mye penger man har, sier hun.
Symbolsk
For Nohales er det flere grunner til at hun ønsker å godkjenne den nye grunnloven. Den første handler om måten den nye grunnloven blir utforma.
– Det fundamentale er den demokratiske prosessen vi bruker for å skrive grunnloven. Ingen av de tidligere grunnlovene i landet har blitt laget på denne måten. De har blitt utformet av en liten gruppe menn uten deltagelse fra kvinner, og alle disse mennene har vært en del av eliten, sier hun.
En annen grunnen er opphavet til den forrige grunnloven.
– Grunnloven fra 1980 er veldig tvilsom med tanke på at den ble skrevet under et diktatur, sier Nohales.
Den siste grunnen handler om innholdet i selve grunnloven. Hun vektlegger inkluderingen av kvinner og minoriteter.
– Det er temaer som nå blir skrevet ned for første gang. Slik som områder bebodd av urbefolkning, kvinnerettigheter og seksuelle minoriteter, naturvern, personer med funksjonsnedsettelser, sier aktivisten.
Splitta samfunn
Forslaget til ny grunnlov møter motstand. Da den chilenske regjeringen først tok opp temaet, stemte 78 prosent av befolkningen for forslaget. Nå er imidlertid oppslutninga mer splitta. 19. august oppga kun 46 prosent av befolkningen at de vil ha den nye grunnloven.
– Hvorfor tror du at så mange ikke vil ha den?
– Vel, mye har skjedd med utkastet fra starten og fram til nå. Det er og vanskelig å drive kampanje med en komplett tekst som inneholder et veldig juridisk språk, sier hun.
Denne nye grunnloven antas også å drive landet lengre mot venstresiden.
Sterk privatisering
Nohales mener at den nyliberale fortida som fortsatt sitter igjen i befolkningen kan gjøre flere skeptiske. I Chile kom nyliberalismen tydelig fram under diktaturet. Da ble både utdanning, helsesystemet og pensjonsordninger privatisert.
Hun forteller at landet også de siste årene har vært svært preget av falske nyheter.
– En av bølgene med falske nyheter som har pågått over tid fra hovedsakelig høyresiden sier at den nye grunnloven ikke garanterer eiendomsrett. Det gir en oppfatning av at dersom man stemmer for grunnloven, kommer man til å miste hjemmene sine, sier hun.
Skeptisk til grunnloven
Tomás Aylwin Arregui står på den andre siden. Han er sterkt uenig med Karina Nohales.
– Jeg opplever at folk kun ser på fundamentet til grunnloven, men for meg er det ikke nok, sier han når Vårt Land møter han i Santiago sentrum. Han er også advokat og jobber med skatte- og arbeidsrett.
Arregui forteller at han aldri har engasjert seg i politikken før grunnloven ble et tema. Nå prøver han å forhindre at den blir godkjent.
– Jeg har alltid vært interessert i politikk. Og med debatten om den nye grunnloven føltes timingen riktig for å engasjere seg, forteller han mens vi beveger oss mot nærmeste kafé.
Nå er han engasjert i den politiske organisasjonen Amarillos por Chile eller De gule av Chile. De beskriver seg selv som en gruppe fra sentrum og sentrum-venstre. I organisasjonen finner man tidligere ministere, akademikere og parlamentarikere. De har stilt seg tydelig skeptiske til grunnloven.
[ Bøkene som følger barnetroen ]
Moden for utskiftning
Arregui sier seg enig i at den nåværende grunnloven er moden for å bli bytta ut.
– Den nåværende grunnloven er utdatert. Men den nye grunnloven tar ikke for seg de nåværende problemene med landet heller, sier advokaten.
Han peker på flere utfordringer med den nåværende grunnloven.
– Vi har ventet på en pensjonsreform og endring i det juridiske systemet siden 2010. Migrasjonslovene har ikke heller klart å forbedre seg. Det er fordi den nåværende grunnloven ikke er god nok, sier Arregui.
En av hans største bekymringer er gjennomslagskraften til det politiske systemet.
– Hovedproblemet med det politiske systemet i Chile akkurat nå er at de har ikke vært i stand til å ta langsiktige avgjørelser. De gjør kun få endringer, sier han.
Jeg tenker at forslaget til grunnloven ikke er det beste for landet
— Tomás Aylwin Arregui, advokat
Mer makt til presidenten
Arregui mener at de endringene som legges fram i den nye grunnloven ikke vil løse problemet med et handlingslammet politisk system. Han trekker fram forslaget om å fjerne senatet i landets nasjonalforsamling.
– Maktbalansen mellom presidenten og kongressen vil bli svekka dersom man fjerner senatet. På den måten får presidenten mye mer makt, sier han.
Arregui frykter at hvis den nye grunnloven blir vedtatt vil de oppleve veldig sterke reformer som ikke nødvendigvis vil føre landet i en bedre retning.
– Risikoen er stor akkurat nå, og jeg tenker at forslaget til grunnloven ikke er det beste for landet.
---
Diktaturet i Chile
- 11. september 1973 styrtet militæret i Chile den daværende regjeringen gjennom et statskupp.
- Kuppet ble ledet av general Augusto Pinochet.
- Deretter fulgte et 17 år langt militærdiktatur i landet.
- Diktaturet førte med seg store lidelser. Flere tusen mennesker ble drept, torturert, forsvant, eller sendt i konsentrasjonsleirer.
- Over en million flyktet fra landet.
- I 1980 ble landets nåværende grunnlov utforma.
- Dagens president heter Sebastián Piñera, han tilhører sentrum–høyrepartiet Renovación Nacional (Nasjonal fornyelse).
---
