Det kan være vanskelig å bedømme hvorvidt noen «har fremmet ringeakt overfor noen» eller om de har «forhånet noen».
Uttrykkene er å finne i straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.
Adele Matheson Mestad mener disse uttrykkene må oppdateres, i tillegg til at loven må tydeliggjøres. Hun er direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter og satt i Ytringsfrihetskommisjonen som i august publiserte en rapport om ytringsfrihetens status i Norge.
Kommisjonen tar blant annet til orde for å modernisere paragrafen.
Tirsdag meldte forfatter og samfunnsdebattant, Sumaya Jirde Ali at hun hadde anmeldt komiker Atle Antonsen. Hun beskrev en episode der Antonsen skal ha oppsøkt henne på et utested. Han skal blant annet ha vært svært aggressiv og sagt at «du er for mørkhudet til å være her».
Politiet bekrefter at de har mottatt en anmeldelse som er kodet som «hatefulle ytringer» og «hensynsløs adferd». Førstnevnte kode knyttes altså til paragrafen som nå er ute på høring for modernisering og tydeliggjøring.
En tydeliggjøring vil ifølge Mestad bidra til at det blir lettere å avgjøre om en ytring er straffbar eller ikke. Og den vil bedre rommet for ytringsfriheten.
[ Når Sian skal brenne Koranen, må bibliotek stenge: – Ganske horribelt ]
Kan la være å ytre lovlige ting
– For det første handler vårt forslag om å forenkle ordlyden slik at den blir språklig mer tilgjengelig, sier Mestad.
Hun fortsetter med andre punkt.
– Den høye terskelen for å straffe som Høyesterett har lagt til grunn, bør gå frem av ordlyden, blant annet slik at det tydeliggjøres at kun «kvalifisert krenkende ytringer» rammes.
Hun mener dette er viktig av pedagogiske grunner:
– Det er viktig at straffebud er så klare som mulig, slik at folk vet hva som er straffbart. Dette er sentralt for alle straffebud, men på ytringsfrihetsområdet er det ekstra viktig for å unngå en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
– Risikerer å begrense ytringer
– Hvordan da?
– Hvis det er uklart hva som er straffbart å si, kan folk la være å ytre helt lovlige ting, og som samfunn kan vi da risikere å gå glipp av stemmer og synspunkter, sier Mestad.
Hun tror ikke straffeloven paragraf 185 slik den står i dag fører til at færre dømmes for hatefulle ytringer.
– Straffeloven paragraf 185 må tolkes i lys av den nokså omfattende rettspraksisen som finnes på området. Men en presisering av ordlyden vil gjøre den mer tilgjengelig for alle, sier hun.
Men straff er ikke det eneste virkemiddelet mot hatefulle ytringer, mener Mestad.
– Det er viktig at man er klar over at bruk av straff alene aldri kan få bukt med hat, hets og rasisme. Det krever en lang rekke tiltak, og kommisjonen foreslår flere rettet mot blant annet skoler, hjelpetilbud og forskning, sier hun.
[ Politiet erkjenner: Vanskelig å si hva som er hatkrim ]
Flere straffer er ikke medisinen
Påtroppende nyhetsredaktør av Faktisk.no og forfatter av boken Hatefulle ytringer, Olav Østrem, mener Ytringsfrihetskommisjonens to forslag til å klargjøre loven, ikke nødvendigvis gjør alt forståelig.
– Begreper som «nedvurdering av menneskeverdet» og «kvalifisert krenkende» er ikke akkurat dagligtale og i hvert fall ikke umiddelbart forståelig, sier Østrem:
– Høyesterett er i sine dommer opptatt av å skille mellom ytringer om tema og ytringer som går på personers identitet. Å unngå det siste er en god kjøreregel jeg håper alle har med hjemmefra, sier han.
Men han er enig med Mestad i at flere dommer ikke er medisinen mot hatefulle ytringer i Norge.
– Høyesterett behandlet tre paragraf-185-saker i 2020 og to i 2022. Domstolene har gjort jobben med å streke opp grensene. Nå er det opp til resten av oss – enten det er i skoleverket, gjennom informasjonskampanjer eller mediene – å snakke mer om grensene og hvordan samfunnet skades når disse brytes, sier Østrem.
Artikkelen er oppdatert 17. november 2022 kl. 13.30: Olav Østrem er påtroppende nyhetsredaktør i faktisk.no, ikke redaktør, som vi først skrev.
