Norge blar opp milliarder for å støtte Ukraina i krigen mot Russland. Hittil i år har regjeringen sendt varer og tjenester østover verdt 4,3 milliarder kroner.
Militær støtte: To milliarder kroner til militært utstyr i form av artilleri, ammunisjon, våpensystemer, kjøretøy, samt opplæring og overføringer til et eget innkjøpsfond.
Sivil støtte: 2,3 milliarder kroner til Ukraina og nabolandene.
Mer humanitær hjelp
– Regjeringen har foreslått for Stortinget å bevilge ytterligere ti milliarder kroner til Ukraina for 2022 og 2023, opplyste utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortinget da hun torsdag holdt en redegjørelse om EU og EØS. Det var her summene ble presentert.
I år vil fire milliarder fra Norge gå til humanitær nødhjelp, driftsstøtte til den ukrainske staten, samt innkjøp av gass.
Bare tre dager etter at Russland invaderte Ukraina, skrotet Norge et 64 år gammelt forbud. Et stortingsvedtak fra 1959 slår fast at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
27. februar var det historie.
Flyr ut skadde soldater
Huitfeldts redegjørelse inneholdt en lang liste over norske bidrag:
- Norge har bistått med tre eksperter til EUs krisekoordineringssenter.
- Norge deltar fullt ut i EUs ordning for sivil beredskap.
- Gjennom denne ordningen leverer Norge legemidler, medisinsk materiell, materiell til kraftforsyning og annet utstyr.
- Norge stiller med ambulansefly som flyr ut skadde ukrainske soldater som fraktes til Polen. 399 ukrainere er fraktet til sykehus i Europa, 126 er hentet til behandling på norske sykehus.
[ Vedgår tvil om forbud mot konverteringsterapi er lovlig ]
Åpner sak i kontrollkomiteen
Vårt Land var først ute med å fortelle at Ukraina har fire ganger bedt Norge om å ta imot skadde soldater. Regjeringen fikk i mai skarp kritikk fra Venstre for å sitte i tenkeboksen.
Torsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité er kritisk til hvordan regjeringen håndterte anmodninger om hjelp til evakuering av sårede ukrainske soldater. Nå åpner komiteen sak.
Bakgrunnen var at Ukraina i krigens innledende uker ba europeiske land om å ta imot sårede soldater. Det var sendt flere anmodninger til Norge om å bistå. Det skal blant annet ha oppstått en uklarhet om hvilken statsråd som hadde ansvar for å svare Stortinget.
Ifølge komitélederen mottok Norge innledningsvis 70 anmodninger fra Ukraina om hjelp, mens det bare skal ha blitt svart på fem av dem. Saken handler om mer en bare evakuering av soldater, ifølge Frølich, en dem gjaldt også utstyr.
Vårt mottak av fordrevne er også et viktig bidrag til europeisk samhold
— Anniken Huitfeldt (Ap), utenriksminister
Over 32.000 flyktninger til Norge
Siden 24. februar har ukrainere flyktet fra landet i store grupper. FNs flyktningkommissær anslår at godt over sju millioner ukrainere har flyktet fra hjemlandet, mens vel 6,5 millioner internt fordrevne i Ukraina. Landet hadde 43 millioner innbyggere ved årsskiftet.
Sist uke kom det nesten 600 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge. Utlendingsdirektoratet opplyser at hittil i år har 32.757 ukrainere søkt asyl, 15.543 kvinner, 10.487 barn og 6.727 menn.
– Vårt mottak av fordrevne er også et viktig bidrag til europeisk samhold, i en tid hvor vi igjen opplever millioner av krigsflyktninger på vårt eget kontinent, sa Huitfeldt i Stortinget.
---
Krigen i Ukraina
- 24. februar invaderte Russland Ukraina.
- I høst har Ukraina hatt militær framgang øst i landet, Russland har trukket seg noe tilbake.
---
