29. november la utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) fram regjeringens varslede strategi for matsikkerhet i utviklingsland sammen med landbruksminister Sandra Borch (Sp).
Men få medier rapporterte fra pressekonferansen på Hellerud gård i Oslo, som havnet i skyggen av budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene, som kom i havn samme dag.
– Pandemi, klima og krig gjør at vi kan stå overfor en global matkrise uten sidestykke. For å motvirke økende sult tar regjeringen nå et krafttak, sa Tvinnereim i en pressemelding samme dag.
Men følger det friske penger med strategien «Kraftsamling mot sult»? Svaret er i stor grad nei.
Vårt Land har sjekket den 30-sider lange strategien, pressemeldinger og relevante budsjettdokumenter siden Støre-regjeringen tiltrådte.
Slik er satsingen på matsikkerhet i kroner
Selve strategien «Kraftsamling mot sult» nevner verken penger eller kroner med et ord. Fasiten er gjemt i budsjettene regjeringen har fått vedtatt i Stortinget med SVs støtte:
- I budsjettet for 2022 ga Støre-regjeringen en halv milliard mer enn de 952 millionene som Solberg-regjeringen la opp til. Men pengene ble tatt fra andre bistandssatsinger, bekreftet utviklingsminsteren i Nationen.
- I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble 200 millioner lagt til. Men samtidig ble det kuttet på annet hold i bistandsbudsjettet: Solberg-regimets satsing på utdanning ble økset med over en halv milliard – 40 prosent.
- I budsjettet for 2023 økes ikke bevilgningen til matsikkerhet. Kronebeløp fra 2022 videreføres, men faller i verdi grunnet stigende priser.
Vårt Land har spurt Utenriksdepartementet om vi har oversett noen beløp. De har ikke påpekt noen feil eller utelatelser.
Derfor mangler det penger til prestisje-satsingen
For utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har global matsikkerhet vært et hjertebarn og varslet satsingsområde.
Da Vårt Land intervjuet henne i august om at verden kan produsere for lite mat til alle neste år, svarte statsråden slik på spørsmål om det kommer «konkrete tiltak i strategien og mer penger i budsjettet» for 2023:
– Matsikkerhet skal styrkes med ytterligere midler. Satsingen vår skal bygge opp lokale markeder og sette utviklingsland i stand til å produsere mer mat selv.
Vårt Land har spurt Tvinnereim om hvorfor det ikke følger penger med strategien, og om regjeringen har gitt noen friske penger til satsingen i det hele tatt. Statsråden svarer ikke på spørsmålene enkeltvis, men gir et overordnet svar:
– Statsbudsjettet er stramt i år, og vi har måttet gjøre prioriteringer. Men vi har allerede lagt til rette for at det økonomiske handlingsrommet for matsikkerhet, fiske og landbruk har økt mer enn noe annet område i utviklingspolitikken.
Ukraina-pakke er en joker
Etter harde budsjettforhandlinger om bistand i høst, har regjeringen og SV varslet en flerårig hjelpepakke til Ukraina.
Ekstra bistand til å avhjelpe krigens konsekvenser for utviklingsland skal inngå i den. Allerede har mangel på korn og kunstgjødsel som følge av krigen bidratt til sult og matmangel.
Vårt Land har spurt Anne Beathe Tvinnereim om det kan komme penger til matsikkerhetsstrategien i Ukraina-pakken.
– Vi vil også fremme forslag om et betydelig bidrag til utvikling og humanitær innsats for å avbøte situasjonen for områder rammet av konsekvensene av krigen i Ukraina, særlig på mat- og energiområdet, skriver statsråden i sitt svar.
Kutter hun Solberg-satsing for å betale sin egen?
Nye regjeringer og statsråder pleier å ha noen satsinger for å sette avtrykk.
I 2014 presenterte daværende statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Børge Brende (H) sin store bistandssatsing på Brannfjell skole i Oslo: utdanning, særlig for jenter.
For Tvinnereim er global matforsyning prestisjesaken som hun varslet en kraftsamling om, blant annet som gjestekommentator i Vårt Land i sommer.
På spørsmål om hun finansierer sin merkesak med kutt i Solberg-regimets prestisjesak, svarer Tvinnereim at «utdanning er en sentral del av utviklingspolitikken og Norge er fremdeles en betydelig giver». Matsikkerhet favner også tilgang på skolemat i utviklingsland, påpeker statsråden.
Det hører også med til historien at regjeringen plusset på poster knyttet til mer umiddelbar matnød. Verdens matvareprogram (WFP) fikk for eksempel 30 millioner mer i kjernestøtte i budsjettet for 2023.
Tvinnereim: – Strategi er mer enn penger
– Lanseringa av matsikkerhetsstrategien er startskuddet for en kraftsamling som skal gå over flere år. I dette arbeidet inngår selvsagt bistandsmidler, men en strategi handler om mer enn penger, understreker Tvinnereim overfor Vårt Land.
I verktøykassen ligger også økt internasjonalt engasjement og samarbeid på feltet fra Norges side, påpeker hun. Det samme gjør kompetansen til norske bønder og matprodusenter, som bidra til bedre arbeidsvilkår for kollegaer i utviklingsland.
Ministeren varsler dessuten en snarlig utlysning «til sivilt samfunn for nye prosjekter knyttet til matsikkerhet i utviklingsland».
