– Det er med bunnløs sorg jeg må meddele at vår høytelskede uerstattelige søster, datter, tante, venn, midtpunkt, humørspreder og stolthet gikk fredfullt bort i dag tidlig, skriver Shabanas bror Shakeel Rehman på Facebook.
Nettavisen, hvor Rehman var spaltist, omtalte saken først.
Rehman fikk påvist kreft i januar. Hun har vært innlagt på sykehus de siste dagene.
– Hun har kjempet hardt og aldri gitt opp håpet. Hun ville leve videre for familien, kjærligheten og for det landet som hun elsket så enormt høyt, skriver broren.
Løftet mulla Krekar
Få personer i norsk offentlighet har provosert og inspirert mer enn Shabana Rehman.
Med humor, kronikker og bøker, og som deltaker i debatter og organisasjoner utfordret hun inngrodde tankesett. Hun kjempet for kvinners rettigheter, ytringsfrihet og åpenhet. Det ble hun hyllet for, men hun opplevde også mye motstand, trusler og hets.
Bare 23 år gammel gikk hun i bresjen for åpen dialog om seksuelle og sosiale fordommer blant nordmenn og pakistanere. Det vakte oppmerksomhet da hun stilte naken, kun påført det norske flagget som kroppsmaling, på forsiden av Dagbladet Magasinet i januar 2000.
I 2004 ble hun anmeldt av mulla Krekar for legemsfornærmelse, etter å ha lokket ham opp på scenen og deretter løftet ham. Krekar var rasende og saken fikk internasjonal omtale, men anmeldelsen ble henlagt.
«Et enormt tap»
«Shabanas bortgang er et enormt stort tap for Norge», skriver stortingsrepresentant Abid Raja (V) på Facebook etter at nyheten ble kjent.
Raja var sentral da Venstre sikret statsstøtte til stiftelsen Født fri, som Rehman var leder for frem til organisasjonen erklærte seg konkurs i fjor.
«Shabana kjempet bokstavelig talt med eget liv som innsats for ytringsfrihet, for mangfold, for likestilling. Hun gikk lenger enn de fleste turte, og hun har banet veien for mange», skriver Raja videre.
– Vi heiet alle så inderlig på henne. Vi skal ta motet hennes med oss videre, skriver kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en kommentar til NTB.
Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) hyller henne for å ha vært en sterk og viktig stemme for ytringsfrihet.
Med humor som våpen
Rehman begynte som spaltist, men det var som komiker hun for alvor ble en offentlig stemme.
Hun debuterte på scenen på Onkel Blå i Bærum i september 1999, og ble i løpet av kort tid Norges første kvinnelige stand-up-kjendis med flerkulturell bakgrunn.
Rehman var født i Karachi som nummer fire i en søskenflokk på sju. Som ettåring kom hun til Norge i 1977, og vokste opp på Holmlia i Oslo.
Da hun var 15 år, havnet hun på ungdomshjem. I boka «Blåveis – min vei ut av volden» fra 2009 fortalte hun åpent om de tøffe årene. Ungdomskjæresten og en ansatt ved institusjonen hun bodde på, mishandlet og misbrukte henne. Først da hun leste i en politirapport at hun var mishandlet, gikk det ordentlig opp for henne at hun var et voldsoffer.
[ Hadia Tajik tror på Gud. Men ikke på åndelig inngripen ]
Kraftige reaksjoner
Etter standupdebuten fikk Rehman ros fra både nordmenn og innvandrere. Samtidig var det mange som reagerte på bramfriheten. Hun ble utsatt for trakassering og trusler, men Rehman fortsatte å skape overskrifter og debatt.
Året etter «mullaløftet» ble det kultursjokk under åpningen av filmfestivalen i Haugesund. Rehman kysset kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF), og viste rumpa til publikum.
Men da 17 skudd ble avfyrt mot Rehman-familiens restaurant i Oslo, fikk Rehman nok. Hun flyttet til USA.
– Det var ikke jeg som var kontroversiell, det var reaksjonene som var kontroversielle, skrev Rehman på nettsiden sin senere.
Takket motstanderne
Shabana Rehman fikk mange priser. Allerede etter to år i rampelyset fikk hun Fritt Ord-prisen sammen med Aslam Ahsan i 2002. Takketalen rettet hun mot meningsmotstandere og alle som har trykket henne ned gjennom årene.
– Hadde det ikke vært for dem, ville jeg ikke stått her i dag, sa hun.
I november 2022 ble hun overrakt Norsk PENs Ossietzkypris for sin utøvelse av ytringsfriheten på «kreativt og oppsiktsvekkende vis» over flere tiår.
Rehman var også leder for Stiftelsen Født fri, som jobbet mot æres- og skamkultur. I 2020 ble hun utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.
[ Mímir Kristjánsson frykter et ateistisk reinhetsideal ]
– Hver dag er et mirakel
– Man må være autentisk, sa Rehman i et foredrag om stuntene og de dramatiske hendelsene som formet og frigjorde henne.
– Selv om det kan føles hudløst og farlig, må vi våge å kle av oss staffasjen og fortelle om livet slik det er.
I januar 2022 fikk Rehman påvist kreft i bukspyttkjertelen, og valgte å fortelle åpent om sykdommen som spaltist for Nettavisen.
– Jeg vil gjerne dele hvordan min reise er, slik at om ikke annet, så kan det kanskje skape mer forståelse om hvordan det er å være alvorlig dødssyk i Norge og fortsatt ha et ønske om å leve med håp, skrev hun.
Midt i livskrisen forelsket Rehman seg i bonden og artisten Petter Simonsen. På «Lindmo» på NRK fortalte hun hvordan det ga henne nytt syn på håp å møte kjærligheten.
– Håp er ikke drøm eller illusjon, den er dypt knyttet til det å være menneske. Når realisme og optimisme knyttes i håp, så lever man. Legene sa at om du skal bli frisk må et mirakel skje, men hver dag er et mirakel med kjærlighet.
