Denne saken ble først publisert 6. februar 2023.
– Skal det bli noen forsoning, må kunnskapsnivået hos majoritetsbefolkningen heves betraktelig, sier Kirsti Strøm Bull, jusprofessor emerita ved Universitetet i Oslo.
Hun var et stykke ut i 40-årene da hun fikk en student som drev med rein og inviterte henne med på reinbeitemerking. Det ble starten på tre tiår med samisk rett.
Strøm Bull understreker at sameretten er en del av Norges rett, og samisk historie er norsk historie.
– Det samiske bruksområdet strekker seg fra Femunden i sør til Finnmark i nord. Alt som skal bygges i disse områdene, om det er vindkraft, bergverk, veier eller toglinjer, vil gripe inn i spørsmål om samiske rettigheter.
Utviklingen vi er inne i nå, er vel den mest positive vi har hatt på langt tid mellom samer og nordmenn
— Steinar Pedersen, sjøsame, historiker og politiker
Vi er innom samiske forhold, men bare perifert, sier instituttleder. Les saken her.
Fosen-dommen
I oktober 2021 slo et enstemmig storkammer i Høyesterett fast at vindkraftanleggene som var bygd i reinbeitedistriktene på Fosen i Trøndelag, var i strid med menneskerettighetene.
– Fosen-dommen har skapt en oppmerksomhet om samerett som jeg knapt har opplevd. Plutselig har jurister sett at samiske rettigheter griper inn i andre deler av jussen. Men dette er nokså selvsagt når man ser på et kart over Norge, sier Strøm Bull.
Hun har til tider møtt en forstemmende kunnskapsmangel i rettsvesen og forvaltning. Selv om det er en lang vei, tror hun en bedring er på gang.
– I domstolene har man nå egne kurs om den samiske dimensjonen. Men dette er en kunnskap som alle bør ha når de skal ut i forvaltning og lignende. Mye kan unngås av konflikter hvis majoritetsbefolkningen har mer kunnskap, sier Strøm Bull.
Har lært lite eller ingenting
Steinar Pedersen er sjøsame, født i Tana, historiker, tidligere statssekretær (Ap) og satt seks år på Sametinget fra oppstarten i 1989. Han mener hovedoppgaven er kunnskapsoppbygging, både for sannhets- og forsoningskommisjonen som skal bidra til et oppgjør med uretten begått over for samer, kvener og skogfinner, og andre.
Selv om kong Harald i en tale til Sametinget i 1997 slo fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, det norske og det samiske, tror Pedersen at det fortsatt er en stor del av norsk allmennhet som ikke ser slik på det.
Nå er Pedersen mer håpefull.
– Utviklingen vi er inne i nå, er den mest positive vi har hatt på lang tid.
Han understreker at kunnskapsbehovet fortsatt er stort.
– Det kommer av at størstedelen av befolkningen har gått på en skole hvor man har lært svært lite eller til dels ingenting om samer og samisk historie.
Mye kan unngås av konflikter hvis majoritetsbefolkningen har mer kunnskap
— Kirsti Strøm Bull, jusprofessor emerita
Nederst på den menneskelige rangstigen
Den første tida etter 1814 mener Pedersen det var tegn til en positiv holdning til samisk språk og kultur i Norge, men fra 1840-tallet vokste det fram en ideologi som plasserte samene nederst og nordmennene øverst.
– Jeg har gått gjennom en del lærebøker fra 1800- og 1900-tallet, og dette følger nok læreboktradisjonen langt oppigjennom 1900-tallet, sier Pedersen.
Sentrale bidragsytere var historikerne Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch, i miljøet som ble kalt den norske historiske skole.
«Finnerne vare kun omflakkende Vilde, der udryddedes eller fortrængtes til afsidensliggende Udørkener af de mere dannede og kraftige Nybyggerne», skrev Keyser i 1868, ifølge boka Samenes historie fra 1751 til 2010.
Yngvar Nielsen og Lappekommisjonen
I 1889 satte staten ned Lappekommisjonen som skulle se på samisk reindrift og forholdet til bønder i sørsamiske områder. Samme år fikk historiker og geograf Yngvar Nielsen et stipend for å undersøke de historiske forholdene i Røros-traktene, der det hadde vært økende konflikt mellom bønder og reineiere.
Nielsen presenterte sin konklusjon i et foredrag i Oslo få måneder senere. På sin studiereise hadde han ikke funnet dokumentasjon på samiske stedsnavn, offerplasser og gravplasser. Han mente at samene først kom til Røros-traktene på 1700-tallet.
Da Lappekommisjonen la fram sin innstilling i 1892, var den i tråd med Nielsens teori.
Den ble kalt fremrykningsteorien. Teorien fikk umiddelbart gjennomslag i domstolene, ifølge Strøm Bull. En dom i Høyesterett i 1892 slo fast at samene ikke var de opprinnelige beboerne i Rørostraktene, og at bøndenes rettigheter gikk foran.
[ Ett år etter Fosen-dommen: Skulle gjerne hørt noe fra statsministeren ]
Samisk reindrift har tapt mange saker
Nielsens teori har senere blitt grundig motbevist av språkhistoriske, arkeologiske og historiske funn som viste samisk tilstedeværelse lenge før han hevdet i sin teori. Men Nielsens teori var likevel seiglivet i domstolen gjennom Lappekommisjonens utredning.
– Lappekommisjonens innstilling hadde en helt avgjørende betydning i rettssaker om disse spørsmålene i over 100 år. Domstolene har vist til den i sine vurderinger, og de samiske reindriftsutøverne har tapt en rekke saker, sier Strøm Bull.
Først i Selbu-dommen i Høyesterett i 2001 kom et skifte. Høyesterett viste til avvik mellom kommisjonens innstilling og funn, og påpekte også at kommisjonen manglet samisk representasjon, og delte datidens negative syn på samer og reindrift. Reindriftssamene vant fram med sitt kravet sitt.
Forsker og bibliotekar i Trondheim, Anders Løøv, transkriberte protokollene fra Lappekommisjonen. Han var ferdig i 1991 og avdekket manglende samsvar mellom det Lappekommisjonen av 1889 uttalte, og funnene den hadde notert. Tvert imot viste Lappekommisjonens egne protokoller en mer utstrakt samisk tilstedeværelse enn kommisjonens sa i sin utredning.
---
Sannhets- og forsoningskommisjonen
- Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og skogfinner ledes av Dagfinn Høybråten og består av 11 andre fagpersoner oppnevnt av Stortinget.
- Kommisjonen skal overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap innen 1. juni 2023.
---
