Historiefaget på Universitetet i Oslo har ikke noe enkeltemne om samer eller samisk historie, opplyser Jon Vidar Sigurdsson. Han leder Institutt for arkeologi, konservering og historie.
– Flere av emnene våre er innom det, men ganske perifert, sier han.
Sigurdsson mener at det som må til, er øremerkede forskningsmidler som over noen år kan bygge opp forskere og mer kunnskap om samisk historie.
Kirsti Strøm Bull mener at det selvfølgelig er behov for mer forskning, men først av alt undervisning.
– Vi må ikke bruke mangel på forskning som en unnskyldning til ikke å integrere samisk historie inn i undervisningen om Norges historie. Vi kan nok om samisk historie til å gjøre det, sier hun.
Strøm Bull mener det er lite kunnskap om disse spørsmålene på eget fakultet, selv om det er blitt mer oppmerksomhet. Jusstudenter kan skrive om samerettslige spørsmål som masteroppgave.
Få med deg denne: I hundre år tapte reindriftssamer rettssaker på grunn av en historiker som tok feil
Tromsø, Bergen, Bodø og Trondheim
Astri Andresen er professor ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne av Samenes historie fra 1751–2010 som kom ut i 2021.
Andresen vil ikke påberope seg full oversikt, men nevner Tromsø, NTNU og Nord Universitet som steder der det undervises i samisk historie. Ved Universitetet i Bergen er samisk historie integrert i undervisningen både på bachelor- og masternivå.
– Da jeg kom til Bergen i 1993, var få interessert i samisk historie. Situasjonen er en helt annen i dag. Vi har lærere som er opptatt av den typen spørsmål og studenter som ønsker å lære mer, sier Andresen, som har doktorgrad i samisk historie fra Tromsø.
Hun mener at det finnes mye kunnskap.
– Det man kan spørre seg om, er hvor tilgjengelig den er og om den settes i sving i offentligheten, sier hun.
Kamp i debattspalter og sosiale medier
Ivar Bjørklund er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og medlem av sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Utfordringen er integrering. Det samiske og kvenske har vært behandlet som et særfenomen i en egen boks. Samenes plass i norsk historieskrivning er fremdeles ikke gjort på en ordentlig måte. Det hele handler om perspektiver, sier han.
Bjørklund mener at det trengs forskere som skriver både fra samisk og norsk perspektiv, men at den historiske forskningen i seg selv er preget av norske kulturelle standarder.
I rettssaken som har pågått i Karasjok om eiendomsrett, mener Bjørklund ulike perspektiver brytes mot hverandre.
– Den handler mye om historieforskning og hva slags syn som skal legges til grunn.
Men kampen om historien pågår også i kommentarfeltene på Facebook og i avisspaltene.
– Der ser vi oppfatninger om at det forskere ved Universitetet i Tromsø sier, bare er samisk propaganda. Den kampen er ganske heftig, sier Bjørklund.
Han mener mangelen på kunnskap innen offentlig forvaltning er skremmende.
– I forvaltningen av primærressurser som reindrift og fiske, er det en kunnskapsmangel og til dels aversjon mot samiske interesser som har skapt store problemer, det er dokumentert gjennom forskning.
[ – Vi må begynne å fortelle en sannere historie ]
Rådfører seg med Sametinget
I norske læreplaner er samiske forhold nå noe alle elever skal lære noe om, opplyser seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Marianne Farstad-Jensen. I en ny overordnet del fra 2017 som omfatter hele grunnopplæringen, heter det:
«Elevene skal gjennom opplæringen få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter».
Høsten 2020 kom nye nasjonale og samiske læreplaner. Utdanningsdirektoratet har ifølge Farstad-Jensen samarbeidet med Sametinget for å sikre samisk innhold i læreplanene.
– Vi vet at mange lærere har behov for mer kunnskap om samisk kultur, språk og samfunn. I samarbeid med Sametinget har vi utarbeidet nye støtteressurser som lanseres om kort tid, sier Farstad-Jensen.
