«Før et regime er på plass med virkelige tenner som sikrer at klesbransjen opptrer som de skal, vil moderne slaveri bak moteplaggene bare fortsette».
Det skriver Muhammad Azizul Islam i et innlegg om bransjen, ti år etter Rana Plaza, på nettstedet The Conversation. Azizul Islam er professor i bærekraft, etterrettelighet og innsyn ved Universitetet i Aberdeen, og har gjort studier og fulgt tekstilbransjen lenge.
Satte søkelys
Ulykken tok livet av 1.134 mennesker som oppholdt seg i bygningen ved Dhaka i Bangladesh på morgenen 24. april 2013. Den regnes som den verste i sitt slag, og førte til at verden satte søkelys på tekstilarbeideres kår.
Azizul Islam mener at sikkerheten på jobb er det eneste som har blitt noe bedre. Måten tekstilarbeidere blir utnyttet i klesproduksjonen, fortsetter.
Azizul Islam var i 2021 med på en undersøkelse av 1.000 tekstilfabrikker under pandemien. Mer enn halvparten opplevde plutselige kanselleringer av ordre, forsinkede betalinger, lavere betalingsvilje, eller at kleskjeder nektet å betale for ferdige varer. Noen av merkene på listen var H&M, Bestseller, Asos, Aldi, Asda, Nike, Next, Pep&Co, Primark, Lidl og Zara.
Etter pandemien merkes den høye inflasjonen. I Bangladesh krever fagforeninger at minimumslønnen for tekstilarbeidere må tredobles. Samtidig har eksporten av tekstilvarer økt med 35 prosent siden like før pandemien. Lønninger og antall ansatte har ikke økt.
Mange av forsøkene på styrket lovgivning har etter hans vurdering vært skuffende lite virkningsfulle, som i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og Australia. Den britiske krever at selskaper oppgir tiltak som møter risikoen for slaveri i egne leverandørerkjeder, men krever ikke at selskapene rapporterer lovbrudd. Det er heller ingen sanksjoner.
---
Rana Plaza-ulykken
- Bygget i Dhaka, Bangladesh, var på ni etasjer og kollapset 24. april 2013. 1.134 mennesker mistet livet og 2.500 personer ble reddet ut i live, mange med skader.
- Rana Plaza var oppført for å inneholde butikker og kontorer, men ble brukt som tekstilfabrikk. Fire etasjer var bygd oppå den opprinnelige bygningen, uten tillatelse. Dagen før advarte en ingeniør eieren om at bygget ikke var trygt.
- Eieren, Mohammed Sohel Rana, forlangte at de ansatte skulle møte på jobb. Han ble i 2017 dømt til tre års fengsel for å ha unnlatt å erklære sin personlige formue overfor landets antikorrupsjonskommisjon.
- Klær for 29 klesmerker ble produsert i bygget, deriblant Benetton, Prada, Gucci, Versace, Zara, Mango, Primark og Walmart.
- Sohel Rana og over 30 andre er også tiltalt for drap etter bygningskollapsen, men saken er ikke avklart.
Kilder: NTB og Wikipedia
---
Forbrukerne presset på
Det viktigste som skjedde etter Rana Plaza-ulykken, er det store engasjementet fra forbrukere i Vesten for å legge press på klesmerkene, mener Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.
– Presset var helt avgjørende for å på plass sikkerhetsavtalen for Bangladesh, sier Riise.
Før Rana Plaza var det mange branner og ulykker. Rømningsveier, brannslukningsapparater og helt grunnleggende brannverntiltak manglet. Ifølge Riise går nå to millioner mennesker tryggere på jobb. Sikkerhetsavtalen skal utvides til å gjelde også i Pakistan.
Men Riise er enig i at det fortsatt er en rekke problemer, og at lover som den britiske, ikke er tilstrekkelige.
– Presset på tekstilarbeidere i et land som Bangladesh er umenneskelig. Dette enorme volummaskineriet har også har store miljøkonsekvenser. Det er under sånne typer forhold ulykker som Rana Plaza skjer.
[ KrFs nye stjerne: – Uenigheter kan vinne nye til partiet ]
Vil gjøre åpenhetslov europeisk
Riise mener den norske åpenhetsloven er et viktig steg. Den krever at norske selskaper skal holde øye med risikoen for menneskerettsbrudd i egen leverandørkjede. Selskapene må opplyse hvor varene blir produsert, slik at de kan gås etter i sømmene. Hvis noe avdekkes, skal dette rettes opp. Forbrukertilsynet skal følge opp og kan ilegge sanksjoner.
Framtiden i våre hender jobber for et europeisk regelverk etter samme modell. Riise mener at det vil være enda viktigere enn en internasjonal vaktbikkje.
Hun mener også at pandemien forverret situasjonen.
– Flere kjeder kansellerte bare bestillinger eller sa etter at varene var produsert at de ikke skulle ha dem og betalte ikke for dem. Det går ut over tekstilarbeiderne.
