– Forsvarsdepartementet har fremmet null søknader for Justisdepartementet. Ingen av dem som sendte søknader innfridde kravene som ble satt i instruksen, forteller pressevakt i Forsvarsdepartementet, Ann Kristin Salbuvik, til Vårt Land.
Utenriksdepartementet (UD) sier det samme:
– UD har fremmet null søknader, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Håland Simenstad til Vårt Land.
Da søknadsfristen gikk ut 1. september i fjor, hadde 239 afghanere meldt seg for FD og UD. De mente de hadde krav på opphold i Norge.
Tok med seg noen afghanere
I 20 år hadde Norge soldater i Afghanistan, i to Nato-operasjoner. International Security Assistance Force (ISAF) 2001–2014 og Resolute Support Mission 2015–2021.
Nato vedtok i april 2021 å trekke seg ut. Norges siste kampstyrke forlot landet i slutten av juni.
I august samme år ble Norges ambassade i Kabul evakuert. Både Forsvaret og UD evakuerte lokalt ansatte da de reiste fra Afghanistan i 2021.
Solberg-regjeringen nølte
En gruppe afghanere som hadde jobbet for Forsvaret gikk sommeren 2021 ut med et åpent brev i Forsvarets forum. De hadde særlig jobbet som tolker, vaktmestere og renholdere i norske leirer i Afghanistan: «På vegne av meg selv og 13 kolleger, ber jeg den norske regjeringen om å inkludere oss i planen om å gi opphold i Norge til lokalt ansatte afghanere», skrev de.
De fortalte at Taliban jakter på dem som hadde jobbet for Nato-styrker. Men Solberg-regjeringen sa lenge nei til å hjelpe.
Men i september 2021 opplyste daværende forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) at «en ny søknadsordning for tidligere lokalt ansatte vurderes».
Ingen av dem som sendte søknader innfridde kravene som ble satt i instruksen
— Ann Kristin Bergit Salbuvik, Forsvarsdepartementet,
Ble silt i departementer
I mars i fjor ble ordningen rullet ut av daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp). Støre-regjeringen etablerte «en begrenset søknadsordning for tidligere forsvars- og ambassadeansatte».
De som mente å oppfylle kravene som ble satt, måtte fremme en søknad. Forsvarets tidligere lokalt ansatte ble behandlet av Forsvarsdepartementet, mens tidligere lokalt ansatte på ambassaden måtte sende søknadene til Utenriksdepartementet.
De som slapp gjennom kontrollen skulle sendes til Justisdepartementet, som så skulle sende søknadene til endelig behandling i Utlendingsdirektoratet (UDI).
[ Jobbet åtte år for Norge i Afghanistan. Lever nå med kniven på strupen: – Norge har sviktet meg ]
---
Afghanistan
- USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, og de siste utenlandske soldatene forlot landet i 2021.
- De første norske styrkene ankom Afghanistan i desember 2001, og de siste forlot landet 30. august 2021.
- Totalt 9.200 norske soldater tjenestegjorde i landet. Ti norske soldater døde i tjeneste.
- Afghanistan-oppdraget er et av de største, mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har deltatt i etter andre verdenskrig.
---
Krevde dokumentasjon
Søknadsordningen hadde en rekke krav som måtte innfris:
- Være afghansk borger.
- Ha gyldig reisedokument eller «annen dokumentasjon som underbygger reell identitet».
- Har vært direkte ansatt som tolk eller «house staff» – for eksempel renholder – av Forsvaret i Afghanistan, eller vært lokalt ansatt på den norske ambassaden i Kabul.
- Ha dokumentasjon/bekreftelse fra Forsvaret eller ambassaden på ansettelsesforholdet.
- Ha hatt et ansettelsesforhold etter 31.12.2014.
En afghaner som hadde jobbet lenge for Forsvaret før årsskiftet 2014–2015 reagerte sterkt på avgrensningen:
– Hvem vil garantere for at Taliban ikke dreper de av oss som jobbet for det norske Forsvaret før 31. desember 2014, sa han til Vårt Land i juni i fjor.
[ Setter strenge krav til afghanere som vil til Norge ]
Fem ikke-krav
Flere ikke-krav måtte også innfris:
- Ikke ha kjent kriminell adferd eller tungt rusmisbruk.
- Ikke gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse, forbrytelse mot menneskeheten eller folkemord.
- Ikke gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser.
- Ikke gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.
- Ikke utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Vedgår vanskelige tider
Flere lokalt ansatte afghanere ble avskåret fra å søke:
- Personer som har fått avsluttet arbeidsforholdet til Forsvaret eller ambassaden grunnet sikkerhets- eller adferdsårsaker, eller ikke bestått prøvetid.
- Personer som fikk avslag på søknader fremmet og avgjort i en egen oppholdsordning i 2015.
– Uten tvil har mange tidligere ansatte det vanskelig i dagens Afghanistan. Men ingen av dem som fremmet en søknad innfridde kravene som ble satt i søknadsordningen, sier Simenstad i UD til Vårt Land.
