Aleksander Stokkebø, som er representant for Høyre på Stortinget varsler at han vil sende et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen (Ap).
Bakgrunnen er at døve forteller at de ikke får tolketjenestene som de har rett på. Vårt Land har denne uken fortalt hvordan døve sliter med å få tegnspråktolk – både på jobb og fritid, og at det av samme grunn er svært vanskelig å ha et politisk engasjement – fordi aktivitetene skjer på kveld og helger.
[ Døve hindres i å delta i politikken ]
– Blir utestengt
Nå vil Stokkebø ha svar fra ministeren:
– Nå har vi fått disse innspillene, og jeg vil utfordre statsråden på hva hun vil gjøre for å få en bedre organisering.
Han mener det til syvende og sist handler om likestilling.
– Alle skal ha de samme mulighet til å delta i samfunnet, enten det dreier seg om jobb, fritid eller andre sosiale sammenhenger. Derfor er det helt avgjørende med en velfungerende tolketjeneste. Den må være brukervennlig, tilgjengelig, og gi rett tolk til rett tid. Men i dag ser vi at mange døve får avslag hos Nav. Dermed blir de utestengt fra viktige arenaer i samfunnet, sier Stokkebø.
Tegnspråkutvalget
Stokkebø var saksordfører da tre av Venstres representanter i fjor vår la fram et representantforslag om organiseringen av tolketilbudet. Til slutt samlet opposisjonen seg om et forslag om at tolketjenesten skulle evalueres. Men regjeringspartiene blokkerte det. De ville vente på at tegnspråkutvalget skulle levere sin rapport.
Tegnspråkutvalget ble satt ned av Abid Raja (V) i 2021, og har frist til 1. juni i år.
De som stilte seg bak forslaget, mente derimot at det var viktig å gjennomføre en evaluering av tjenestetilbudet i Nav parallelt med at tegnspråkutvalget landet rapporten. Døve som Vårt Land har snakket med, mener utfordringen er at tegnspråkutvalget ser bredt på tegnspråkets stilling i Norge, men ikke på organiseringen av Nav spesielt.
Rapport på rapport
Venstres Grunde Almeland var blant forslagsstillerne i fjor. Han mener det er prekært at noe nå skjer.
– Det er allerede kommet fire rapporter som viser at tolketjenesten trenger en annen innretning, sier han, og lover at Venstre vil komme med konkrete forslag straks tegnspråkutvalget har landet.
– Det er positivt at rapporten nå kommer. Men på vegne av alle som har tegnspråk som sitt førstespråk, synes jeg det er trist at man hver gang har vist til at «vi må vente på en ny rapport». For her finnes det tiltak som vi kunne gjort tidligere, sier Almeland.
Blant Venstres forslag i fjor, var at brukerne av tolketjenesten i større grad ble involvert i å evaluere og utvikle tjenesten. Videre ønsket de arbeidsgiveres utgifter til tolketjenest skulle fullfinansieres av staten, og at brukerne fikk rett til å velge tolk
– Bør tolketjenesten ut av Nav?
– Det kan være en potensiell løsning, uten at jeg vil låse meg til at det er den eneste løsningen. Men vi vet at det ikke fungerer, slik som det er i dag, og flere rapporter har pekt på at det kan tas ut av Nav. Det viktigste for meg, er at man kommer fram til løsninger. Hvis du vil delta på folkemøte om hvor trikken skal gå i din bydel, så skal du få lov til å gå på det møtet, sier Almeland.
[ Hun slutter ikke å være døv etter klokka fire ]
Kritisk til Nav-monopolet
Stokkebø sier han vil spørre ministeren om hva hun tenker om å få på plass en bookingløsning, slik Finn Arild Thordarson foreslo i Vårt Land denne uken. Thordarson bruker Navs tegnspråktjenester, og forstår ikke hvorfor det ikke finnes enklere løsninger, slik at man kan bestille tolk slik man bestiller leiebil eller hotell – altså med en teknisk løsning hvor det er synlig hvilke tolker som er tilgjengelige på hvilke tidspunkt.
Stokkebø vil også vurdere å bryte Navs monopol på å formidle tolker, slik Thordarson foreslo.
– Å få inn mer konkurranse og flere aktører er et interessant innspill. Det viktigste her er at brukerne får tolk til rett tid. Da må man organisere tjenestene ut fra behovet, sier Stokkebø.
Stryk til ny rapport
I Vårt Land onsdag påpekte statssekretær Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet at regjeringen har bevilget mer penger til å ansette tolker. Samtidig påpekte han at honorarsystemet for frilanstolker nå har vært under evaluering.
Rapporten fikk stryk av tegnspråktolk og dokumentarfilmskaper Siri Nerbø i Dagsavisen i tirsdag. Nerbø omtalte dette som «En rapport som mange tolker håpet skulle sette søkelys på utfordringene, og gi noen løsninger, men den skuffet dessverre stort.»
Rapporten legger fram ulike tiltakspakker for å forbedre lønnsvilkårene for frilanstolker, men ifølge Nerbø ville selv den mest «sjenerøse» pakken gi en tolk med bachelorutdanning dårligere lønnsvilkår enn butikkmedarbeidere.
[ Mener Kafka ville vært stolt av NAV ]
Må lappe sammen oppdrag
Flere av tolkebrukerne som Vårt Land har snakket, beskriver tolkenes lønns- og arbeidsvilkår som en nøtt. Som frilanser kveld eller helg, har du en minstetid på en time, og en timebetaling på rett over 400 kroner. Her er det innbakt en halvtimes forberedelsestid. Tolkene peker derfor på lønnen reelt sett er langt lavere.
– For å få det til å gå opp økonomisk, må du lappe sammen mange minsteoppdrag, sier Mariann Eidberg, leder for Tolkene i Akademikerforbundet.
Hun sier at andre aktører ofte opererer med halvdagssatser eller dagssatser. Derfor lønner det seg å ta slike oppdrag fremfor oppdrag hos Nav. Samtidig påpeker Eidberg at systemet bygger på et paradoks:
– Døve har rett på tolk, men utfordringen er at Nav ikke har plikt til å gi det. De har bare plikt til å undersøke om de kan få det til. Og det kan være masse uforutsett som skjer, som at tolkene blir syke, eller at andre oppdrag blir prioritert høyere. Men døve har også et liv etter halv fire, og de er også spontane, så det burde være en beredskap, sier Eidberg.
