Et ekspertutvalg mener at bistanden over tid må trappes opp fra dagens 1 til 2 prosent av Bruttonasjonalinntekten (BNI). Bistanden skal ikke lenger skal ses som en gave, men som investeringer i en felles framtid, i fattigdomsreduksjon og løsninger på globale fellesutfordringer.
Bakteppet er en verden med tiltakende globale kriser:
- geopolitiske spenninger er økende
- verden er preget av ekstrem ulikhet
- fattigdomsreduksjonen har avtatt
- antallet voldelige konflikter øker
- samtidig står verden i en klima- og naturkrise som krever umiddelbar handling.
– Norge må investere mer. Det er i vår egeninteresse og det forventes av oss. Våre finansielle ressurser er i stor grad basert på olje- og gassproduksjon. Vi har bidratt til og fortsetter å bidra til å bruke opp klimabudsjettet på kloden. Det forplikter, sier Ole Jacob Sending, som har ledet utvalget.
Han er til daglig er forskningssjef i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
---
Anbefalinger til ny ramme for utviklingspolitikken
- Investering i en felles fremtid er tittelen på anbefalingene som et ekspertutvalg ledet av Ole Jacob Sending la fram mandag.
- Rapporten ble bestilt av Utenriksdepartementet og overrakt til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
---
En investorstat
Sending viste til at Norge også har blitt en investorstat gjennom Oljefondet, der avkastningen blir påvirket av hva som skjer i våre omgivelser og globalt.
– Dette har også en omdømmekomponent. Norge har hatt et sterkt omdømme, men i våre samtaler med internasjonale partnere nå er det en viss uro rundt hvordan det vil se ut for Norge i fremtiden, gitt fortsatt olje- og gassproduksjon og hvorvidt det bidrar til global oppvarming, sier Sending.
Noe av det utvalget ser har skjedd i bistanden, er at mål om klimatiltak har blitt lagt til, uten at bistanden har blitt økt tilsvarende. Det har også vært debatt om utgifter til å ta imot flyktninger fra Ukraina kan finansieres over bistandsbudsjettet.
Mandatet ekspertgruppen fikk, var å gi råd om hvordan Norge kan finansiere sin innsats for å nå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og bidra i den internasjonale diskusjonen om globale fellesgoder.
– Denne debatten er overmoden, og vi møter det når vi reiser internasjonalt, at forholdet mellom fellesgoder og trad fattigdomsbekjempelse er et tåkete område, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Hun sier at hun vil komme tilbake til tiltakene og at det trengs en politisk modning.
– Men at det trengs en bevisstgjøring, er jeg helt overbevist om, sier Tvinnereim.
En opptrapping til 2 prosent
Utvalget foreslår at offentlig bistand gradvis trappes opp til 1,4 prosent av BNI. I tillegg mener utvalget at det bør mobiliseres privat kapital i tillegg som tilsvarer 0,7 prosent av BNI, slik at den samlede innsatsen blir på 2 prosent av BNI, mens den i dag er på 1 prosent.
Noe av det Norge kan gjøre for å mobilisere privat kapital, er ifølge utvalget å jobbe helhetlig for å ta ned risikoen for private investorer.
Utvalget mener også at debatten som utviklet seg over mange år om hva som er innenfor det som kalles ODA-godkjent bistand, er uheldig. ODA vil si tiltak som OECDs utviklingskomite definerer som godkjent bistand.
Anbefalingen er at innsatsen for å redusere global fattigdom blir skjerpet og tydeliggjort. 0,7 prosent av BNI, og mer ved internasjonale kriser, skal øremerkes til fattigdomsreduserende bistand og nødhjelp. Utvalget understreker at deler av dagens bistandsbudsjett ikke tilfredsstiller dette kravet.
Innsatsen for å løse klimakrisen og andre globale fellesutfordringer mener utvalget skal skilles ut som en egen kategori, som over tid trappes opp til 0,7 prosent av BNI.
[ Betaler for Ukraina-flyktninger med store kutt i bistand ]
Vanskelig å dra opp klare skiller
Danske Carsten Staur leder OECDs utviklingsassistansekomité, og kommenterte på rapporten under lanseringen.
Han har sans for forsøket på å skille klarere mellom hva som er tiltak mot fattigdom og hva som er klimatiltak, men understreker at det i flere tilfeller uansett er vanskelig å dra opp klare skiller. Noen tiltak bidrar til begge formål.
Ifølge Staur er det fra OECDs side helt klart fra før at utgifter til å dekke mottak av flyktninger ikke kan rapporteres som ODA-godkjent bistand.
– Når mange land likevel gjør dette, er det fordi det er medlemslandenes avgjørelse til sjuende og sist, sier Staur.
– Klokt å skille
Hjalmar Bø er generalsekretær i Digni, som består av 19 kristne organisasjoner som jobber mot fattigdom.
Bø synes ekspertutvalget har en god analyse av problemstillingene. Å skille mer tydelig mellom fattigdomsreduserende tiltak og innsats for globale fellesgoder, mener Bø det er mye klokt i, og at flyktningkostnader i Norge da tas ut av det som regnes som fattigdomsreduksjon.
– 0,7 prosent til fattigdomsreduksjon er det kravet Norge har forpliktet seg til i FN, og det er bra at ekspertutvalget ønsker å sikre det, sier Bø.
Men han mener det vil være viktig at politikerne holder seg til dette, ellers kan den løsningen utvalget legger opp til åpne en dør som kan svekke fattigdomsreduksjon mer.
Bø tror det vil være lettere å mobilisere privat kapital til klimatiltak enn til fattigdomsreduksjon.
– Å øke andelen til 0,7 til tiltak for globale fellesgoder i opptrappingsplan, er også bra, men dette raskere opp, sier Bø.
Utvalget legger opp til en opptrapping fram mot 2032.
Håper regjeringen følger opp
Generalsekretær i Strømmestiftelsen, Erik Lunde, synes rapporten virker solid.
– Den klarer å skjerme innsatsen mot fattigdom, samtidig som den foreslår gode tiltak for å øke finansieringen for nå de øvrige bærekraftsmålene. Regjeringen må lytte til den klare anbefalingen om at dagens bistandsbudsjett ikke er nok til for å bekjempe og tilpasse oss klimaendringer, sier Lunde.
Han mener rapporten også viser at Norge kan ta en lederrolle i å finansiere bærekraftsmålene.
– Vi har råd til å øke denne innsatsen til 1,4 over tid. Jeg håper på bred politisk støtte til utvalgets anbefalinger, sier Lunde.
Høybråten: – Bekymret for hva rapporten åpner for
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er fornøyd med at ekspertutvalget er stramme på å foreslå å bruke bistandsmidler på ting som ikke er primært begrunnet i fattigdomsbekjempelse.
– De sier blant annet at det å betale flyktningsutgifter i Norge med bistandsmidler, ikke er i samsvar med disse OECDs retningslinjer for godkjent bistand. De har også en tilsvarende stram inngang til spørsmålet om å belaste bistandsbudsjett med midler til den statlige investeringsordningen Norfund.
– Ekspertutvalget sier også at man skal slutte med noe som i dag egentlig er godkjent bruk av bistandsmidler - å bruke midler på flyktninger det første året etter ankomst. Det er veldig interessant at ekspertutvalget strammer til her, nå som regjeringen i revidert statsbudsjett har foreslått en betydelig økning av bistandsutgifter til ukrainske flyktninger i Norge.
Til tross for at Høybråten er fornøyd med mye i rapporten, så er det et men her.
– I rapporten setter ekspertgruppen imidlertid døra på gløtt for å bruke bistandsmidler på noe som ikke er bistand. Når døra er på gløtt, er jeg redd for at den kan bli sparka opp, selv om utvalget har de beste intensjoner.
Med døra på gløtt, så sikter Høybråten til at det i rapporten åpnes for å bruke bistandsmidler på FNs fredsbevarende operasjoner, da ekspertutvalget vurderer det som bidrag til fattigdomsbekjempelse.
– Men det er den lille åpningen man har. De som hadde venta på oppskriften til å bruke bistandsmidler på ting som ikke er bistand, er nok skuffet i dag. For det er det ikke.
Høybråten oppsummerer bekymringen slik:
– Vårt store bekymring er ikke rapporten i seg selv, men hva kan det bli brukt til når den går fra ekspertenes hender til politikerens hender.
Mandag skal Høybråten diskutere rapporten i Dagsnytt 18.
