Trosbaserte bistandsorganisasjoner kan ikke, ut ifra en kristen etikk, tillate at deres partnere oppfordrer til vold og drap på sine medmennesker, mener organisasjonen Fri etter at Uganda i vår innførte verdens strengeste lov mot homofile. Seksuell omgang kan straffes med 20 år i fengsel, og «grov seksualitet» kan medføre dødsstraff.
Marna Eide som leder internasjonal avdeling i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – mener at kristne i større grad må bruke rommet som finnes for dialog med religiøse miljøer om LHBTQ-personers rettigheter.
– Hvis kristne organisasjoner ikke kan ta den dialogen, hvem skal da ta den? spør Eide.
En krevende dialog
De to kristne organisasjonene Pinse Misjon og Frelsesarmeen har begge prosjekter i Uganda. Alle prosjektene er finansiert av Digni.
Til Vårt Land forteller Stig Stordal, bistandsleder i Pinse Misjon, at skeives rettigheter ikke har vært en del av hovedfokuset i deres bistandsarbeid i Uganda de siste årene.
– Men vi samarbeider med vår partner på andre områder enn bare bistand, skriver Stordal til Vårt Land og legger til at det finnes fora hvor de diskuterer hvordan LHBTQ-spørsmål oppfattes i ulike kontekster.
Bo Christoffer Brekke i Frelsesarmeen Norge sier at det kan være krevende å møte denne problemstillingen når de ulike grenene av organisasjonen som opererer i over 130 land, møter hverandre.
– Hovedkontoret vårt i London har de siste årene skapt en arena for dialog om ulike former for samtaler knyttet til samlivsetikk. I slike forum kan vi spille inn våre bekymringer, sier Brekke på Vårt Lands spørsmål om hvordan de drøfter LHBTQ-relaterte temaer med sine samarbeidspartnere i Uganda.
Lever som rømlinger
Vårt Land møter LHBTQ-aktivistene Richard Lusimbo og Pepe Julian Onziema fra Uganda utenfor Utenriksdepartementet, der de akkurat har truffet utenriksminister Anniken Huitfeldt. De besøker Norge for å delta på Oslo Pride og treffe norske politikere og organisasjoner.
Aktivistene som begge er tilknyttet organisasjonen SMUG, som arbeider for LHBTQ-rettigheter i Uganda, kan til Vårt Land fortelle at de lever som rømlinger i hjemlandet.
De forsøker å skape trygge rom for skeive, men det er utfordrende med den nye loven, forteller Onziema. Ved hjelp av allierte kan de likevel samles i trygghet, for eksempel hos Den norske ambassaden i Uganda eller hjemme hos hverandre.
Noen ganger våger de seg likevel ut av de trygge sonene – som en form for motstand.
– Vi går på barer, og bare eksisterer, forteller aktivistene.
Frykter vigilanter
For selv om det å ha en skeiv identitet i seg selv ikke er kriminalisert av loven har inntrykket av at det er ulovlig å være skeiv spredt seg i det ugandiske samfunnet. Det skaper en stor utrygghet, forteller Onziema.
– Det gjør arbeidet vårt og bare det å våkne hver dag til en protest i seg selv akkurat nå, sier han.
I tillegg til risikoen for å dømmes til døden, er det også en bekymring for hvilke handlinger de nye lovene legitimerer.
– Vi lever i frykt for at folk tar makten i egne hender, og at lovverket legitimerer drap av homofile, sier Onziema og forklarer at enkelte forkjempere for loven frykter at myndigheten ikke vil være strenge nok og faktisk håndheve loven.
Ifølge en rapport fra Human Rights Awareness and Promotion Forum økte volden mot LHBTQ-personer kort tid etter anti-homofililoven ble vedtatt i mai.
---
Kriminalisering av homofili
- 64 land i verden har i dag lover som kriminaliserer homofili. Over 1,7 milliarder mennesker lever i land hvor det ikke er tillatt å være homofil.
- Loven i Uganda er et totalforbud mot homofili, og er verdens strengeste.
- Den innebærer livstid i fengsel for seksuell omgang mellom personer av annet kjønn, 20 års fengsel for seksuelle handlinger, forsøk på det eller «fremming av homofili» som også kan bety å arbeide for skeives rettigheter. Ved det loven omtaler som «grov homoseksualitet» er det dødsstraff.
Kilde: Amnesty International Norge
---
Vil ikke kutte i bistanden
Etter Uganda innførte dødsstraff for homofili har flere tatt til orde for å kutte bistandsmidler til landet. Det er Digni svært skeptiske til. Digni er en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.
– Bistandskutt vil vanskeliggjøre dialogen, sier Elizabeth Laura Walmann, assisterende generalsekretær.
Hun forteller at LHBTQ-organisasjoner i Uganda selv ikke ønsker kutt, i frykt for å bli sett på som syndebukker. Bistandskutt vil også ramme mange andre sårbare grupper, sier hun og legger til at en heller bør styrke de stemmene som allerede er der og som våger å heve stemmen.
Statsviter: Tror ikke det snur
Homofili i Uganda har vært straffbart siden kolonitiden og allerede i 2013 ble en lov om livsvarig fengsel for homofili vedtatt av parlamentet. Loven ble den gang annullert av grunnlovsdomstolen.
Flere håper nå at den nye loven kan stanses på samme måte. Statsviter Siri Gloppen er ikke like optimistisk.
Situasjonen i Uganda skiller seg på flere måter fra situasjonen for ti år siden, forteller hun. I 2014 ble loven annullert på formelt grunnlag. Denne muligheten har de ikke i dag, forteller Gloppen.
– Samtidig er politiseringen av LHBTQ-rettigheter og homofili, blitt enda voldsommere siden den gang. Alle konkurrerer om å være mest imot homofili sier Gloppen.
