– At barn mister kontakten og relasjonen til en forelder som soner er hjerteskjærende. Barn skal ikke måtte betale prisen for det foreldrene gjør, sier Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson i SV.
Han er opprørt over at kriminalomsorgen blir nødt til å gjøre nedskjæringer i forbindelse med den sterke prisveksten i samfunnet, og frykter konsekvensene av at barn ikke får møte foreldrene sine regelmessig.
– Det å sikre at soningen er så normal som mulig er viktig for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.
Vårt Land fortalte i forrige uke om «Tomine» (16) som gradvis fikk mindre og mindre kontakt med sin mor som var innsatt i Bredtveit fengsel. At fengselet lå langt unna hjemmet, hadde lite fleksibel ringeordning og manglet besøksbolig, var noen av årsakene. Og mer nedskalert kan kriminalomsorgen bli.
[ Flyktning betalte en halv million for mye i trygdeavgift – nå får han tilbakebetalt ]
For selv om regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har økt bevilgningene til kriminalomsorgen, kompenseres det ikke fullt ut for prisstigningen i samfunnet, og realiteten er derfor et lavere driftsbudsjett.
Kriminalomsorgsdirektoratet bekrefter at kuttene som må gjøres kan gå utover besøkstiden og ramme barn av innsatte.
Barn skal ikke måtte betale prisen for det foreldrene gjør
— Andreas Sjalg Unneland (SV)
Unneland mener det er åpenbart at kriminalomsorgen trenger større budsjetter, men tror også soningen kan gjøres mer fleksibel:
– Det er mulig å tilrettelegge for mer ringetid, videomøter og reisestøtte til barn og familie slik at de kan besøke sine nære. Det må i tillegg vurderes om man skal utvide ordningen med soning med fotlenke slik at man lettere kan ivareta relasjoner til dem rundt seg.
Forsvarer kutt
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, John-Erik Vika (Sp), mener regjeringen har imøtekommet deler av behovene i kriminalomsorgen, men forsvarer at det ikke kompenseres fullt ut:
– Ved å kompensere for den uventede prisstigningen, har regjeringen lagt til rette for at offentlige virksomheter skal kunne levere den utviklingen i tjenestetilbudet som det ble lagt opp til i budsjettet for 2023. Samtidig har vi vært tydelige på at også offentlig sektor må bidra til å holde igjen, og ta noe av kostnaden ved den høye inflasjonen, sier Vika.
Per-Willy Amundsen (Frp) har ingen vonde ord om regjeringens kutt, og mener snarere det er et mål i seg selv at fengselssoning skal ha noen negative ringvirkninger:
– Straff skal være et onde, og redusert kontakt med familie og venner er en naturlig konsekvens av å dømmes til fengsel, mener han.
Han tror soning uten særlige negative konsekvenser kan bli for luksuriøst for de innsatte:
– Da ville ikke fengsel vært annet enn et nøkternt hotell.
Artikkelen er endret 18.07.23 kl. 14.44. Vårt Land skrev opprinnelig i tittelen: “FrP støtter Regjeringen”. Dette er nå endret.
---
Barn med foreldre i fengsel
- Mellom 6000–9000 barn har forelder som soner i fengsel, ifølge et anslag utarbeidet av SSB og For fangers pårørende.
- Det finnes ingen nasjonale register over antall barn med foreldre i fengsel. Ifølge et selvrapporteringssystem fra innsatte var det i april 2022 nesten 1.400 barn av innsatte i norske fengsler.
- Stadig flere idømmes samfunnsstraff. Fra om lag 700 i 1997 til over 2.000 i dag. Det gjør at familieforhold i større grad kan opprettholdes under soning.
- Siden 2014 er alle fengsler lovpålagt å ha en barneansvarlig. De skal sørge for at barn møtes på en god måte, fra vakta til besøksrommet. Samt fremme barneperspektivet og barnekonvensjonen blant ansatte.
- Ifølge barnekonvensjonens artikkel 9 har barn som er skilt fra en eller begge foreldre rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, så lenge dette ikke strider med barnets beste.
- Europarådet kom med anbefalinger i 2018, om at barn normalt bør få besøke en fengslet forelder innen en uke etter fengslingen, og deretter få besøke forelderen regelmessig.
---
