I årets seks første måneder ble det begått 28 massedrap der minst fire mennesker ble drept, gjerningspersonen ikke inkludert, viser en oversikt utarbeidet av Associated Press og USA Today i samarbeid med Northeastern University. Siden er det begått ytterligere to.
– Det pleide å være mellom 12 og 36 i året. Det faktum at det i første halvår var hele 28, er svimlende statistikk, sier professor i kriminologi James Alan Fox ved Northeastern University til AP.
– Forhåpentligvis var det bare et blaff, sier psykiateren Amy Barnhorst, som er tilknyttet et program for voldsforebygging ved University of California.
– Det kan bli færre drap i resten av 2023, eller dette kan være del av en trend. Det får vi først vite senere, sier hun.
Forferdelig milepæl
– En forferdelig milepæl, sier republikaneren Brent Leatherwood i Tennessee.
De tre barna hans gikk på den private kristne The Covenant-skolen i Nashville, der 28 år gamle Audrey Elizabeth Hale i mars stormet inn og drepte tre elever og tre lærere.
– Ingen tror at deres egen familien en dag kan bli en del av en slik statistikk, sier han.
Amerikanske politikere er i liten grad villige til å frata folk retten til å eie våpen, men Leatherwood mener nå at noe må gjøres. Sjokket over masseskytingen på barnas skole har fått ham til å engasjere seg.
To hver dag
149 mennesker er drept i de 30 massedrapene hittil i år, men det kunne lett ha vært langt flere.
Ifølge Gun Violence Archive, som registrerer alle drap med skytevåpen, har det hittil i år vært hele 389 masseskytinger i USA. Det er i gjennomsnitt to hver eneste dag.
Definisjonen på masseskyting er at minst fire mennesker er skutt og såret eller drept, ikke medregnet gjerningspersonen.
I fjor ble det registrert 647 masseskytinger i USA, også dette i gjennomsnitt nærmere to hver eneste dag.
Drap og selvmord
44.359 mennesker ble drept med skytevåpen i USA i fjor, drøyt 24.000 av dem tok sitt eget liv. Det tilsvarer i gjennomsnitt 56 drap og 66 selvmord daglig.
Hittil i år er det begått noen færre drap, i gjennomsnitt 52 daglig, mens det daglige antallet selvmord med skytevåpen er det samme.
Nesten 1000 av årets ofre har vært mindreårige, 154 av dem under tolv år.
Våpenlover
Mens de daglige drapene går relativt upåaktet hen i USA, får massedrap hver eneste gang debatten om våpenlovgivning til å blusse opp.
I Tennessee ba guvernøren, republikaneren Bill Lee, de folkevalgte om å skjerpe våpenlovene etter massedrapet på The Covenant-skolen i Nashville og åpne for å ta våpnene fra potensielt voldelige eiere.
Leatherwood, som er en av lederne i innflytelsesrike Southern Baptist Convention, støttet Lee og skrev selv brev til politikerne i delstatsforsamlingen. Der har republikanerne i flertall, og responsen har så langt uteblitt.
Mektig lobby
Våpenlobbyen i USA, representert ved National Rifle Association, kommer på banen straks det blir snakk om skjerpet våpenlovgivning.
– Joe Biden og Kamala Harris forsøker konstant å fjerne det andre grunnlovstillegget, men dette vil ikke bidra til mer trygghet for amerikanerne, det vil tvert imot oppmuntre kriminelle, heter det i en uttalelse fra NRAs talsmann Billy McLaughlin.
Grunnlovstillegget fra 1791 sikrer amerikanske borgeres rett til å eie og bære våpen.
– Det er av den grunn vi i NRA fortsetter vår kamp for lover som gjør oss i stand til å yte selvforsvar. Vær trygg, vi bøyer oss aldri, vi kommer aldri til å unnskylde at vi forsvarer lovlydige amerikaneres rett til selvforsvar, sier McLaughlin.
(©NTB)