Midlene kommer i regjeringens reviderte budsjett, som presenteres tirsdag. «Livssynsstatsråd» Kjersti Toppe (Sp) og eks-kirkeminister og Ap-topp Rigmor Aasrud møter Vårt Land utenfor Oslo domkirke og letter på sløret.
– Med budsjettvedtak i Stortinget kan det nye programmet for bevaring av kirker begynne å virke fra 1. juli, sier Toppe.
De 100 millionene er bare starten – og midler for inneværende år. I 2025 og i de 20–30 årene fremover kan det komme nær en halv milliard i året til prosjekter for bevaring av kulturhistorisk, verdifulle kirkebygg.
Aasrud og Toppe presenterer også noe de håper blir en god nyhet for kommuner med tunge løp for å vedlikeholde middelalderkirker.
Nå tar staten mer av regningen for middelalderkirker
I det «spleiselaget» bevaringsprogrammet legger opp til, senkes nemlig den kommunale egenandelen. Dette gjelder alle bevaringsprogrammer under ordningen. Det blir altså «billigere» for kommuner å starte satsinger.
- Der et lokalt prosjekt for en slik kirke kan koste opp mot 30 millioner kroner, skal staten selv ta 50 prosent av utgiftene.
- Slik var det ikke forslaget som ble sendt på høring. Der ville staten bare dekke 25 prosent av prosjekter under 10 millioner. Og 40 prosent av utgiftene dersom prosjektet kunne koste 30 millioner.
– Det blir altså en stor reduksjon i egenandel for de minste prosjektene. De er jo av det slaget som krever opp til 30 millioner kroner og ikke måler seg med de veldig store, sier Toppe.
Ap-toppen er selv fra kommune med store behov
Aps Rigmor Aasrud var statsråd på kirke- og livssynsfeltet fra 2010 til 2013. Hun er fra Hadelandskommunen Gran, med kjente steinkirker fra middelalderen.
– Nå er jeg lokalpolitikeren Aasrud: Vi har jo noen sånne middelalderkirker med presenning på i nærheten, så jeg tror det blir glede i Gran nå, sier Aasrud, som er Aps parlamentariske leder.
I den kommende revisjonen av statsbudsjettet kommer altså ikke bare en startbevilgning, men også forskrifter som gir rammer og grunnlag for hele det store løftet for verdifulle kirkebygg.
---
Reviderte kroner
- Revidert nasjonalbudsjett legges frem 14. mai. I dette foretar regjeringen justeringer av budsjettposter for inneværende år.
- Forslaget inkluderer bevaringsstrategien for kirkebygg. I januar Kjersti Toppe selve bevaringsstrategien – og administrasjonen av den.
- Forskrifter har vært på høring. Sikres flertall for budsjettet, er satsingen i gang i annet halvår i år.
---
«Vi vil jo at disse prosjektene skal komme i gang»
Strategien har tre bevaringsprogrammer: Ett for middelalderbygg, ett for kirker oppført i perioden 1537 til 1850 og ett for kirker oppført etter 1850. Felles for alle er de har prosentvise intervaller for hvor mye staten trår til.
– Vi så at det var gode argumenter for å øke den statlige andelen av tilskuddet. Vi vil jo at disse prosjektene skal komme i gang, sier Toppe.
I rammeverket for satsingen åpnes det også for at vedlikeholds- og restaureringsprosjekter som alt er påbegynt, kan komme inn i ordningen.
Vi har jo noen sånne middelalderkirker med presenning på i nærheten, så jeg tror det blir glede i Gran nå.
— Rigmor Aasrud, Aps parlamentariske leder
Kraftsatsing – omtalt som et vendepunkt
Planen om et nasjonalt løft for kirkebygg ble kjent i fjor sommer. I høst omtalte Toppe og finansminister Trygve Slagsvold Vedum det hele som «et vendepunkt for kirkevern».
Hele ti milliarder skulle fremover settes av til istandsetting og vedlikehold. Årlig altså inntil 500 millioner.
Det er verdiene fra tidligere Opplysningsvesenets fond (OVF) denne og kommende regjeringer kan høste av. Et bredt stortingsflertall stilte seg i 2020 bak delingen av fondet mellom stat og kirke – og modellen som gjør det mulig å gi store midler til vedlikehold.
For Toppe og Aasrud er noe sentralt:
– Satsingen gir oss en unik mulighet til å ta vare på de kulturhistoriske byggene. For i Norge er jo kirkebygget ofte det eneste bygget som har en historisk verdi i mange lokalsamfunn, påpeker Aasrud.
Hadde en nøtt å knekke – nå gir midlene ressurser
Fra regjeringen er det Toppe som livssyns-statsråd, ofte flankert av Sp-leder Vedum, som har presentert gigantsatsingen utad. Men også Ap står bak.
Nettopp Aasrud var ansvarlig statsråd da grunnlovsendringer ble formelt vedtatt i mai 2012. Da ble Den norske kirke ble selvstendig trossamfunn frikoblet den norske stat.
– Jeg jobbet jo med kirkeforliket i mange år. På mitt bord lå også det som var en nøtt å knekke: Hvordan vi skulle forholde oss til OVF – som jo egentlig utløser de bevilgningene som nå kommer i budsjettet.
Hun berømmer alle som i årene som fulgte har jobbet med å få bevaringssatsingen på plass.
Spår jubel i Aps ordfører-korps
I vårens reviderte budsjett får Stortinget altså forankringen av vedlikeholdsprogrammet til behandling.
– Hvor stor tilfredshet vekker satsingen i Aps egne rekker?
– Jeg har opplevd partiets stortingsrepresentanter som veldig positive og forventningsfulle. Ikke minst har vi et ordførerkorps der ute som kommer til å juble. For dette er jo en god avlastning for veldig mange som også har store utfordringer knyttet til økonomi, svarer Aasrud.
