I kalenderen til justisministeren står følgende om besøket i Addis Abeba 14. og 15. januar:
«Der skal hun blant andre møte den etiopiske utenriksministeren, representanter fra Den afrikanske union, fra IOM (International Organization for Migration) og fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger).»
Vårt Land har vært i kontakt med Justisdepartementet og spurt hvilke konkrete tema Mehl tar opp med Etiopias utenriksminister Gedion Timotheos.
Tirsdag kveld ønsket ikke departementet å svare, men ba Vårt Land sende spørsmål.
Samme dag la Etiopias utenriksdepartement ut bilder fra møtet på departementets side på Facebook.
Strid om etiopiske avhør på norsk grunn
To av bakteppene for Mehls besøk i Etiopia er:
- Norge vil tvangssende etiopiere med endelig asylavslag til hjemlandet.
- Striden rundt de etiopiske delegasjonene som i fjor kom til Politiets utlendingsinternat på Trandum for å avklare identiteten til avviste asylsøkere som Norge vil deportere til Etiopia.
Striden står om de skal få lov til å møte de internerte på politiinternatet uten advokat, tolk og norsk politi i rommet.
Nå ligger saken i Stortinget da fire parti, SV, MDG, Rødt og KrF, har fremmet et representantforslag som krever at avhørspraksisen stanses.
Det var i februar i fjor at Politiets utlendingsenhet startet en offensiv for å få tvangssendt en større gruppe etiopiere til hjemlandet. Alle har avslag på asylsøknaden, men har latt være å reise fra Norge, slik de er pålagt.
Politiet klarte å deportere noen i fjor vår, men flere måtte slippes ut fra internatet da Etiopia ikke avklarte identiteten deres eller gav dem reisedokument.
Ved årsskiftet satt det 49 etiopiere med utreiseplikt på norske asylmottak, opplyser UDI. Men flere bor privat i Norge og står dermed ikke i UDIs oversikt.
Mehl holder returavtale hemmelig
Norge inngikk en avtale med Etiopia om tvangsretur i 2012, men landet viste liten vilje til å ta imot dem Norge ville deportere, altså sende ut med tvang.
Så sluttet Norge seg til en avtale mellom EU og Etiopia om tvangsretur i 2019. Denne avtalen nekter justisminister Mehl å gi innsyn i. Hun holder den også hemmelig for Stortinget.
«Både Europakommisjonen og Etiopia har i møter uttrykt at selve innholdet i prosedyrene ikke bør offentliggjøres. På bakgrunn av dette har Justis- og beredskapsdepartementet ved tidligere mottatte innsynskrav unntatt prosedyrene fra offentlig innsyn i henhold til offentleglova», skrev Mehl i et svarbrev til Stortinget i fjor.
Kobler bistand og retur
Få måneder før Norges avtale om tvangsretur for asylsøkere kom i stand med Etiopia i 2012, mer enn doblet Norge bistanden til landet - opp fra rundt 200 millioner til 550 millioner kroner, meldte NTB.
Årsaken var en avtale om bistand til skogbruk, energi- og landbruksprosjekter.
Stoltenberg-regjeringen avviste at det var en sammenheng.
I Justisdepartementets returstrategi for 2023-2029 kobles arbeidet med returer opp mot bistand.
«Det er opprinnelseslandet som må ta ansvar for og eierskap til reintegreringen av egne borgere, men Norge kan bistå. En ambisjon for strategiperioden er at samarbeidet og samhandlingen mellom justis-, utenriks- og utviklingssiden i Norge utforskes nærmere og styrkes, særskilt ved å se på hvor retur- og utviklingspolitikken kan ha felles mål og gevinster», skriver justisminister Mehls departement.
Listhaug ville ha avtale for tvangsretur
Sist en norsk minister med ansvar for asyl- og flyktningpolitikken besøkte Etiopia, stod asyl, flyktninger og tvangsretur på programmet.
Det var i 2018, et år før Norge fikk en ny returavtale med Etiopia.
Som innvandrings- og integreringsminister besøkte Sylvi Listhaug tre land i januar 2018, Sudan, Kenya og Etiopia. Hun var åpen på at regjeringen koblet viljen til å ta imot tvangsreturnerte fra Norge med norsk utviklingsbistand. Kort tid etter reisen ble Listhaug justisminister.
Bakteppet for besøket i Addis Abeba den gangen var at det satt over 600 etiopiere i Norge med endelig asylavslag.
Etter en dag med møter skrev Listhaug følgende på egen Facebook-side:
«I dag har vi hatt gode samtaler i Addis Abeba, Etiopia. Mange her er fattige og lever vanskelige liv. Likevel er ikke drømmen om et bedre liv grunnlag for beskyttelse. Det er viktig å få på plass en ny returavtale. De som får avslag eller begår kriminalitet skal hjem. Hvis ikke undergraves asylsystemet.»
Et land der menneskerettighetene brytes
Om Etiopia i dag skriver menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty i en ny landsanalyse:
– Etiopia har gått inn i en ny æra av ignorering av nasjonale, regionale og internasjonale menneskerettighetsplikter. I løpet av de siste fem årene har vilkårlige masseforvaringer blitt brukte som politiske verktøy for å tie fredelig opposisjon, ofte under dekke av omfattende unntakstilstandslover, opplyser Tigere Chagutah, Amnestys regiondirektør for øst og sørlige Afrika.
Om forholdene i Etiopia i dag, melder Utlendingsnemnda: «Etter de positive endringene i 2018 har det vært en økning i etnisk motivert vold og konflikter. Under og i etterkant av uroligheter, har opposisjonelle, aktivister og journalister blitt utsatt for reaksjoner.»
