Pandemi, ekstremvær, store ulykker og naturkatastrofer i Norge.
Russlands invasjonskrig i Ukraina påvirker hele verden, Norge inkludert.
Tegnene på krise er blitt mye tydeligere de senere årene. Og snart har krigen i Ukraina rast i tre år.
Derfor har Støre-regjeringen utarbeidet en stortingsmelding om det som kalles totalberedskap.
– Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 90-tallet og murens fall, med en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for å kunne håndtere kriser og krig, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).
I arbeidet med å ruste det sivile Norge til å klare å takle alvorlige kriser – og siste sving krig – peker regjeringen på landets tros- og livssynssamfunn i den ferske totalberedskapsmeldingen.
Har utarbeidet et beredskapssystem
Mehls Justisdepartement beskriver dem som en «viktig ressurs» – og åpner opp for noe mer:
«Med bakgrunn i pandemien og totalberedskapskommisjonens anbefaling om at det bør vurderes hvordan blant annet tros- og livssynssamfunn bør inkluderes i beredskapsarbeidet, legger regjeringen til grunn at dialogen med tros- og livssynssamfunnene om beredskap bør utvikles videre.»
I Kirkerådet leser de invitasjonen med stor interesse. For, forklarer avdelingsdirektør Jan Rune Fagermoen, Den norske kirke er forberedt på å ta en offisiell rolle i den nasjonale beredskap.
– Vi har nå utarbeidet Kirkens beredskapssystem. I fredstid gjør vi kjent hva vi kan bidra med i krisetid, sier han til Vårt Land.
I forordet i Kirkens beredskapssystem (KBS) gjør kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan det klart hvilken posisjon folkekirken har: En viktig aktør i vår felles beredskap.
Fremover må vi planlegge for å kunne håndtere kriser og krig
— Emilie Mehl (Sp), justis- og beredskapsminister
Fikk en finsk vekker
– Hva er bakgrunnen for arbeidet med Kirkens beredskapssystem?
– Gjennom det nordiske samarbeidet så vi for et par år siden hvilken plass folkekirken i Finland hadde i det nasjonale beredskapsarbeidet. Kirken hadde fast plass ved bordet fordi de var gode på det psykososiale, forteller Fagermoen.
Fordi Den norske kirke hadde en jobb å gjøre for å komme opp på finsk nivå, tilsatte Kirkerådet en egen sikkerhets- og beredskapsleder, som har vært sentral i utarbeidelsen av Kirkens beredskapssystem.
Kirken kjenner Norge
Utstyrt med KBS-en skal Den norske kirke gjøre myndigheter, politikere og «alle som trenger å vite hva kirken kan bidra med» opplyste om hvordan komme i kontakt med folkekirken nasjonalt eller lokalt når det trengs.
– Kirkens ressurser må bli kjent og brukt når det er behov for det, sier Fagermoen.
Han trekker særlig fram at Den norske kirke er en nasjonal organisasjon som er til stede over hele landet.
I kirken er det en «alle mann på dekk»-kultur som blir mobilisert ved for eksempel ulykker eller alvorlige hendelser i lokalsamfunnet.
En del av redningstjenesten
– Kirken har kompetanse på å møte folk og vise omsorg, for kirken gjør dette til daglig. Men vi kan også gjøre det ved ulykker – noe som blir gjort mange steder, som å åpne kirker.
Derfor ønsker Den norske kirke å få formalisert beredskapssamarbeidet med myndighetene sterkere enn hva som er tilfelle i dag.
Nå er folkekirken formelt innlemmet i den offentlig organiserte redningstjenesten.
Kirkens ressurser må bli kjent og brukt når det er behov for det
— Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør Kirkerådet
Lover traumekompetanse i hvert prosti
Ett område skal styrkes som følge av utarbeidelsen av Kirkens beredskapssystem. Traumekompetansen.
– Kirken er gode på å møte sorg. Men møter man mennesker med traumer med sorgkompetanse står man i fare for å retraumatisere dem, sier Fagermoen.
Derfor satser Den norske kirke nå på etterutdanning og kurs slik at det på sikt skal være traumekompetanse i hvert prosti.
Har mengdetrening i å gi støtte og omsorg
Regjeringens totalberedskapsmelding følger opp rapporten fra totalberedskommisjonen som kom i 2023.
Kommisjonen vurderte hvordan Norges samlede beredskapsressurser kan benyttes best mulig. Om tros- og livssynssamfunnene skrev kommisjonen at de har:
- Stor mobiliseringsevne av frivillige.
- Lokaler til rådighet som kommer til nytte ved kriser.
- «Mengdetrening i å gi medmenneskelig støtte og omsorg i kriser gjennom både lovpålagte oppgaver som begravelser og dødsbud, og ikke lovpålagte oppgaver som sorggrupper og sjelesorg.»
– Hvert døgn er 50 prester i beredskap landet rundt for å kunne gå med dødsbudskap, opplyser avdelingsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet.
Når fram til minoriteter
I årene Norge var rammet av koronapandemien, 2020-2023, ble det avdekket at det offentlige strevde med å nå fram til innvandrermiljøer før og under kriser.
Derfor ble flere tros- og livssynsorganisasjoner svært viktige.
For: «Manglende kunnskap om innvandrerbefolkningen, som kunnskap om deres livssituasjon og bruk av helsetjenester» førte «til en svakere beredskap fra myndighetenes side», skriver totalberedskapskommisjonen.
Den avdekket at myndighetenes informasjon smittevern, testing og vaksinasjon bare i varierende grad nådde frem til innvandrerbefolkningen.
