– Når det er krise, lidelse og død, er kirken vant til å møte det. Vi har et språk for det, sier pastoren Ellen Hemström, som onsdag åpnet Filadelfiakirken Örebros lokaler for personalet på den rammede skolen.
Denne artikkelen ble først publisert i svenske Dagen.
Ansatte møttes i Filadelfia
Den bevæpnede gjerningspersonen, som tidligere var ukjent for politiet, gikk ved lunsjtider tirsdag inn på Campus Risbergska og åpnet ild. Elleve personer ble drept.
Et døgn senere sitter de ansatte på Risbergska, rundt 160 personer, i EFK-menighetens lokaler i sentrum av Örebro. Her møtes de for første gang siden det utenkelige skjedde.
– I summingen her i dag hører man mye: «Og du er også her!». Det er lyden av gleden ved gjensynet, med en klang av smerte og sorg, sier Ellen Hemström, pastor og forstander i Filadelfiakirken.
Da en av rektorene ved Risbergska tok kontakt med henne, nølte hun ikke. Selvfølgelig kunne un samle personalet i Filadelfiakirken. Ellen Hemström har selv nettopp ledet en minnestund for lærerne. Etterpå fikk alle som ønsket det, tenne lys. Det ble mange lys.
– Når det er krise, lidelse og død, er kirken vant til å møte det. Vi har et språk for det, sier pastoren.
Flere lærere er pinsevenner
– Kanskje handler det mer om at vi tåler stillheten og bare er til stede sammen med et annet menneske som lider og sørger. Å møte mennesker i sorg er en del av en pastors hverdag, sier hun.
Samtidig understreker Ellen Hemström at det som nå har skjedd, er uten sammenligning. Det kan ikke sammenlignes med noe annet hun har opplevd. Flere av lærerne på skolen er medlemmer av Filadelfiakirken, og mange av elevene på skolens voksenopplæring og SFI-kurs deltar i menighetens sosiale aktiviteter.
– Men da alle de hundrevis av lysene brant inne i kirkerommet, så vi likevel lysets trassige flamme. Midt i mørket finnes det et lys. Vi nekter å gi etter for mørket, sier Hemström.
– Sverige trenger strengere lover
Dagen etter ugjerningen på Risbergska forteller en 50 år gammel taxisjåfør i Örebro at han nettopp har fått vite at en bekjent av ham var blant de drepte. Han vet hvordan det føles når mennesker dør, sier han – han er vant til det fra hjemlandet Irak. Han snakker lakonisk.
– Vi har hatt mye krig. Jeg har mistet mange venner i krig. Jeg forlot hjemlandet mitt og kom hit for å finne et nytt liv. Men nå skjer dette også. Man blir trist, sier han.
Sverige, mener den irakiske mannen, trenger «sterke og harde lover».
– Hvis man dreper en person, skal man ikke bare sitte i fengsel i noen år. Hvis man må sone 25 år, vil man ikke gjøre slike ting.
Risikoen for en streng straff kunne kanskje ikke ha hindret gjerningspersonen på tirsdag.
– Men jeg mener Sverige generelt. Det finnes et område her i byen, Oxhagen, hvor de selger narkotika. Når politiet kommer, begynner de å rope til politiet, og politiet kan ikke gjøre noe. Hvorfor?, spør taxisjåføren.
– Vanskelig å finne mening når slikt skjer
En kilometer fra den voldsrammede skolen har pastoren og menighetsforstanderen i Equmeniakirkens menighet, Anna Lena Evehäll, åpnet kirkens dører for sørgende innbyggere i Örebro.
Det gjorde hun straks kommunen og politiet tok kontakt og spurte om kirken kunne være en møteplass i krisen. Anna Lena Evehäll retter nå hele sitt fokus mot menneskene som kommer til kirken, men stadig mer har hun også begynt å ta inn over seg hva som faktisk har skjedd.
– Vi hører mer og mer, og det blir stadig mer virkelig. Vi begynner å forstå hvem som er rammet, sier hun.
– Mennesket er en komplisert skapning
– Det er veldig vanskelig å finne mening når slikt skjer, sier Anna Lena Evehäll.
Det man kan gjøre, sier pastoren i Hagakirken, er å ta inn fakta og forholde seg til det: Noen har med overlegg gått inn på en skole for å ta liv.
– Vi vet at mennesket er en komplisert skapning og kapabel til mye ondskap. Men mennesket er også i stand til godhet. Bare i dag har folk kommet hit til kirken med boller og kaker. Man vil gjøre godt, midt i alt dette meningsløse, sier Evehäll.
Og som kristne folder vi hendene våre, sier pastoren.
– Vi ber med menneskene som kommer inn i kirken. Vi støtter oss til hverandre og til Gud. Tilværelsen kan snu på et øyeblikk. Det må vi prøve å håndtere.
Denne artikkelen er oversatt med ChatGPT og lest igjennom av Vårt Lands medarbeidere.
