«Min mamma sa: En venn som du alltid må ha close, er en venn som kommer inn når de andre bare går», lyder Benyoubs originaltekst. Det tar Carola til seg, sier hun i en uttalelse.
– Jeg er så glad for å vite at jeg har slike venner som tør å si nei når jeg vil si ja, og som fortsatt elsker meg. En slik venn vil jeg også være, sier Carola Häggkvist og mener det er dette låten handler om for henne.
Jeg er så glad for å vite at jeg har slike venner som tør å si nei når jeg vil si ja, og som fortsatt elsker meg
— Carola
– Utropstegn
Lørdag er det Jonas Benyoub sin tur til å tolkes av artistkollegene, som sistemann ut av de sju. Carola håper hennes versjon av «Mamma sa» skal bli «det store utropstegnet» av alle tolkningene hun har prøvd seg på i løpet av musikkrealityen.
– Jeg føler at jeg i min tolkning har vært tro mot mitt lydbilde og min popåre, som minner om en ung Carola, men som har vokst opp og i dag selv er mamma. Den er min fjær i hatten og er både en «Tommy tycker om mig» og «Mickey» 2.0–40 år senere, sier den svenske stjernen.
Hun tar sin versjon av «Mamma sa» videre til å bli en hyllest til Pat Benatar, Kim Wilde og Blondie og alle andre kvinner som «våger å stikke seg fram og vise seg både tøffe og sårbare på samme tid».
– Sinnssykt
Jonas Benyoub røpet på forhånd overfor NTB at det han ikke hadde vært godt nok forberedt på, var å ta imot de andres tolkninger av hans låter under «Hver gang vi møtes»-innspillingen.
– Det var ikke bare fryd og gammen. Ikke fordi jeg syntes det var dårlig, mer fordi det er så nært for meg. At de har sittet og brukt tid på det, er på måte det vakre. At Carola står og danser til «Mamma sa»-låten min på bordet, det er sinnssykt surrealistisk, smiler han.
– Da spiller det mindre rolle om du liker det eller ikke, sier Jonas Benyoub.
– Være ærlig
Han synes det var sterkt å sitte rundt «Hver gang vi møtes»-bordet og høre om de andres karrierereiser – i det han kaller en tøff, kynisk og beinhard bransje, der det gjelder å ha bein i nesa.
– Jo mer ærlig du er, jo bedre treffer du. Og det norske folk har kanskje ikke skjønt hvorfor de skal heie på Jonas Benyoub enda. I hvert fall ikke i småbygdene og i andre byer enn Oslo. Men jeg føler jeg klarte å være meg selv, sier 31-åringen:
– Jeg føler at jeg som artist har et ansvar for å fortelle sannheten – og for å underholde. Det er de to knaggene jeg henger det på. Jeg er stolt av min opptreden der oppe, og håper at flere kan relatere til musikken min etter å ha sett programmet.
– Gi tilbake
I lørdagens episode deler Jonas Benyoub om oppveksten sin som halvt norsk, halvt marokkansk. Han har vært «ganske heldig og levd et ganske normalt liv», sier han om oppveksten på Ellingsrud på Oslos østkant.
I dag er Benyoub en Spellemann-vinnende, etablert artist, etter et gjennombrudd der han ble kalt «et av de største lyriske talentene i sin generasjon» av talentspeideren i et plateselskap.
– Jeg har drømt om at jeg etter hvert kan gi tilbake og hjelpe andre gjennom musikken. Jeg har allerede fått masse meldinger om folk som er halvt norske og halvt fra andre land som føler de relaterer til hva jeg snakker om, og at jeg har hjulpet dem på deres reise.
Hovedrolledebut
Selv føler Benyoub seg som «en liten Askeladd» som farer rundt på eventyr, der det neste ut er Det Norske Teatrets oppsetning av « Da vi var yngre». Som altså er den prisbelønte oppvekstromanen til Oliver Lovrenski.
Urpremieren 28. februar er regidebuten til Aksel Hennie, som headhuntet Benyoub til hovedrollen som Ivor.
– Det er en gripende historie om Oslo-livet. Jeg føler jeg kan ta på meg den drakten og levere det autentisk. Jeg har jo sittet og sett på filmene til Aksel helt fra jeg var liten, og nå sitter jeg i stua hans og leser manus. Så det er litt av en verden og et liv jeg holder på å leve.