Med penger fra Norges regjering drev Kirkenes Verdensråd (KV) i flere år et hemmelig fredsarbeid inn mot Syria. Som generalsekretær i KV tok Olav Fykse Tveit avgjørelsen om sette i gang prosjektet. I dag er han preses blant biskopene i Den norske kirke.
Det var nødvendig å holde dialogen og fredsarbeidet utenfor offentligheten og diskret for at Assad-regimet ikke skulle mistenkeliggjøre den og angripe de som deltok, mener Fykse Tveit. Spesielt deltakerne fra Syria var utsatt. Enkelte reiste en omvei til samtalemøtene som ble holdt i Genève. Noen av dem måtte skjule hva de skulle. Enkelte deltok under dekknavn, forteller Fykse Tveit.
Bekymringen var stor for at regimet gjennom de øverste ortodokse kirkeledere i Syria skulle stoppe det som foregikk, for den ortodokse kirke i Syria var tett på Assad-administrasjonen. Geistlige ortodokse fra Syria som deltok, var derfor tilbakeholdne med å informere patriarkene om samtalene, forteller biskopen.
– Det ville sette kirkelederne i klemme om de visste for mye.
Møtested: Genève
Gjennom elleve vår – fra 2012 til 2023 – møttes deltakerne i Syria Peace Initiative (SPI) til samtaler rundt to ganger i året, mange ganger på KVs studiested i landsbyen Bogis-Bossey, nær Genève. De ble kalt Kjernegruppen. I de to første årene var det i samarbeid med en annen Genève-organisasjon, Humanitarian Dialogue Center.
For å beskrive fredsarbeidet bruker Fykse Tveit ordene «viktig», men også «vanskelig» fordi det måtte foregå skjult.
Det var alvor og høytid
— Olav Fykse Tveit, biskop og tidligere KV-generalsekretær
– Det var alvor og høytid. Jeg opplevde at det var spenninger mellom deltakerne fordi de representerte ulike etniske og religiøse grupper, men de var takknemlige. Dette var viktig for dem. Det var ikke mange andre måter å gjøre dette på, sier Olav Fykse Tveit.
Blant de 20–30 deltakerne var det prester og muslimske ledere, teologer, representanter fra sivilorganisasjoner, intellektuelle og politikere – noen fra Syria og noen i eksil. Møtene varte gjerne i 2–3 dager, forteller Fykse Tveit. Han deltok selv som oftest i starten av møtene for å understreke at dette var noe KV forpliktet seg til.
FNs spesialutsendinger til Syria var også med på møtene som observatører, blant andre nordmannen Geir O. Pedersen som ble spesialutsending i 2018.
– I hvilken grad ser du fredsprosjektet som Guds arbeid i Syria?
– Kall kommer i konkrete former, og dette var et kall om å bidra til fred. Et slikt kall, som ikke minst Jesu etterfølgere får i Bergprekenen, er et viktig mål for Kirkenes Verdensråd. I år er det hundre år siden erkebiskop i Stockholm, Nathan Söderblom, kalte inn til møtet som forberedte den økumeniske bevegelsen. Etter første verdenskrig var han opptatt av at kirkene skulle skape fred, og det er denne linja vi har fulgt, sier Olav Fykse Tveit.
---
KVs fredsdialog
- Fredsarbeidet til Kirkenes Verdendsråd i Syria – Syria Peace Initiative (SPI) – pågikk fra 2012–2023.
- Det fikk pengestøtte fra EU, Tyskland, Sveits og Norge.
- Har foregått i tre faser. I første fase (2011–2015) var det viktig å etablere et sikkert møtested for dialog. I andre fase (2015–2020) utviklet man en nasjonal plattform og et felles narrativ. I fase 3 (2020–2023) arbeidet man å koble nasjonal fredsdialog til fredsarbeid på grasrota.
- Det ble også startet tverr-religiøse grupper på grasrota i Syria for å dempe lokale konflikter.
- Etter at nye ledere har tatt over styringen av Syria etter president Assads fall, har KV gjenopptatt fredsarbeidet med vekt på å beskytte sårbare grupper på bestemte steder.
- Siden borgerkrigen som ble utløst etter den arabiske våren i 2011 ble det forsøkt flere fredsinitiativ i Syria der blant andre Den arabiske liga, Saudi-Arabia, Russland, FN, EU og Kina har vært involvert.
---
Biskop: Kunne ønskene realiseres?
Samtalene i Genève foregikk etter Chatham House-regler. Det betyr at informasjon kan deles med andre, men man kan ikke fortelle hvem som sa hva. Det var heller ikke lov å ta bilder på møtene.
Biskop i Den armensk-ortodokse kirken i Damaskus, Armash Nalbandian, var med på fire-fem av samlingene. Overfor Vårt Land sier han at samtalene var gode. Blant annet fikk han møte opposisjonelle intellektuelle som det ikke var mulig å ha kontakt med hjemme i Syria.
– Hva var det vanskeligste i samtalene?
– Det vanskeligste, og det vi brukte mest tid på, var om det vi snakket om kunne bli satt ut i live i Syria, eller ikke. Selv var jeg opptatt av at vi skulle være klar for dag én i det nye Syria. Nå er vi forbi dag én og vi kan snakke om alt åpent her. Da vi møttes igjen i Damaskus for noen uker siden, på mitt kontor, kunne vi fortsette på veien sammen for å bygge det nye Syria, sier biskopen.
Vi vil ikke lenger ha en grunnlov bygget på islamske eller islamistiske prinsipper
— Armash Nalbandian, Biskop i Den armensk-ortodokse kirke
– Hva mener du kom ut av fredsdialogen?
– Vi etablerte en felles forståelse for å ha én stemme og én felles idé. For eksempel om en ny grunnlov basert på lov og et mangfold av bakgrunn – både etnisitet, religion, kjønn og annet. Dette er det viktigste målet for Syria i dag. Vi vil ikke lenger ha en grunnlov bygget på islamske eller islamistiske prinsipper, sier Armash Nalbandian.
Fredsarbeideren: Har dempet konflikter
Lederen for fredsdialogen, Michel Nseir, forteller om et prosjekt som han mener er unikt og som man nå ser frukten av. Ikke minst har det bidratt til å dempe konflikter og øke samholdet på grasrota, mener libaneseren som i Kirkenes Verdensråd har tittelen seniorrådgiver for fredsarbeid i Syria. Han er ortodoks kristen og teolog.
Frykt fra begge sider har også blitt forstått og tatt hensyn til
— Michel Nseir, Midtøsten-ansvarlig i KV
– Hva var de viktigste resultatene av fredsarbeidet?
– Tanker har blitt forvandlet, perspektiver har blitt endret, og oppfatninger av «den andre» har blitt omformet. Frykt fra begge sider har også blitt forstått og tatt hensyn til. Dialog har blitt en måte å diskutere på i stedet for å være kilde til spenninger og konflikt. Blant annet rapporterte kvinner at negative oppfatninger om deres rolle i samfunnet ble betydelig redusert på grunn av at de deltok i prosjektet, sier Michel Nseir.
Norge var ett av flere land som ga pengestøtte til prosjektet.
- Prosjektet fikk 6,6 millioner kroner i årene 2012–2015, opplyser Utenriksdepartementet til Vårt Land.
- Pengene ble formidlet gjennom Mellomkirkelig råd i Den norske kirke.
Muslimer tok kontakt
Slik startet prosjektet ifølge Olav Fykse Tveit: I 2012 tok ledende personer fra ulike muslimske miljøer i Syria og Egypt kontakt med Kirkenes Verdensråd og møtte generalsekretæren. Blant dem var folk fra Al-Azhar-universitetet og fra Det muslimske brorskap.
Al-Azhar er en av de mest fremtredende religiøse institusjonene i den sunnimuslimske verden og ligger i Kairo. Det muslimske brorskap er en muslimsk bevegelse med utgangspunkt i Egypt. Deres overordnede mål er å etablere et samfunn basert på islamsk lov (sharia).
Det var overraskende at muslimer tok kontakt
— Olav Fykse Tveit, biskop og tidligere KV-generalsekretær
– Det var overraskende at muslimer tok kontakt og hadde tro på en kirkelig organisasjon for et slikt oppdrag, men vi måtte jo prøve om dette var mulig, sier Olav Fykse Tveit.
KV hadde fra før erfaring fra dialogarbeid mellom kirker og mellom ulike religiøse og politiske aktører, forteller han. I en senere fase prøvde KV å engasjere Den russisk-ortodokse kirke som gjennom sin kontakt med russiske myndigheter kunne påvirke Assad til reformer.
– Vi fikk ikke helt gjennomslag der, sier Olav Fykse Tveit.
Foreslo ny grunnlov
I enkelte faser ble det større gjennombrudd enn Olav Fykse Tveit hadde håpet på. Blant annet ble det utarbeidet et forslag til grunnlov for landet. I forslaget skal staten være sekulær.
– De var modige og seriøse. De så det som sitt mandat å ivareta alles interesser. For at det skal skje var de enige om at staten skal være uavhengig av religion. Religiøse ledere så at kobling mellom religion og statsmakt var skadelig, sier Fykse Tveit.
Religiøse ledere så at kobling mellom religion og statsmakt var skadelig
— Olav Fykse Tveit, biskop og tidligere KV-generalsekretær
Et konkret resultat av fredsdialogen er dokumentet «Grunnlag for å leve sammen: Prinsipper for en syrisk, sosial kontrakt». I forarbeidet ble flere hundre mindre grupper, såkalte fokusgrupper, i Syria og nabolandene – blant annet i flyktningleirer – engasjert til å gi sine innspill.
Michel Nseir mener at prinsippene i dokumentet kan bli del av en ny grunnlov i Syria.
Fredsgrupper på grasrota
De høye herrer innså at de ikke bare kunne sitte i Sveits og diskutere demokrati, forholdet mellom stat og religion og annet, forteller Michel Nseir. Det måtte bli praktisk:
- På grasrota i Syria ble det dannet 44 fredsgrupper i ti av Syrias 14 regioner, og i Tyrkia.
- 87 mennesker deltok i disse gruppene
- Fram til 2020 var 59 medlemmer trent i konfliktanalyse.
- Gruppene dempet motsetninger i lokalsamfunnet, ifølge Nseir:
– Det var en stor prestasjon. Det ble et sikkerhetsnett i konfliktområder i Syria. Blant annet grep de inn her og der for å redusere spenninger, arbeide for humanitær handling og for humanitær tilgang til flere regioner som var beleiret. Gruppene deltok i å forhandle fri mer enn 150 gisler som ble holdt flere steder i Syria.
Jeg ser det veldig klart som Guds arbeid i Syria
— Michel Nseir, Midtøsten-ansvarlig i KV
Slike grupper hadde også en viktig rolle i å sikre tilbaketrekking av væpnede grupper fra Homs på et bestemt tidspunkt, forteller Nseir.
– I hvilken grad ser du fredsprosjektet som Guds arbeid i Syria?
– Jeg betrakter det helt klart som Guds arbeid i Syria.
– Hva tenker du om omveltningen som nå har skjedd i Syria?
– Jeg tror det nå er en ny åpning, et nytt håp, men også store risiko for hva som kan skje, sier Michel Nseir.
