Ein av dei første tinga Donald Trump gjorde som president var å stanse nesten all amerikansk bistand i 90 dagar. Dette inneber mellom anna store kutt i midla til det amerikanske bistandsdirektoratet (USAID). Lenge har USA finansiert rundt 40 prosent av internasjonal bistand, og kutta får derfor store konsekvensar for hjelpeorganisasjonar i heile verda – også i Norge.
Nyheita om at Norsk Folkehjelp seier opp 1.700 tilsette som følgje av amerikansk bistandsfrys kom 11. februar. I fjor fekk organisasjonen nesten 470 millionar kroner frå USA til arbeidet deira med rydding av miner og udetonert ammunisjon i tolv land – mellom anna Afghanistan, Ukraina og Jemen.
– Å fryse støtta til mine- og eksplosivrydding bremsar ikkje berre noverande aktivitetar. Det vil forsinke og kan i verste fall reversere dei enorme stega verda – med USA i spissen – har tatt mot å overvinne desse bestialske våpena, seier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen til NTB tysdag.
Flykninghjelpen meldte også nyleg i ei pressemelding at dei er nøydde å stanse nødhjelp i nesten 20 land som følgje av stans i middel frå USAID. I 2024 hjelpte Flyktningehjelpen 1,6 millionar menneske gjennom USA-finansierte program.
Inviterer til krisemøte
– Noreg har lenge hatt på seg leiartrøya når det gjeld bistand og vil halde fram med å gje over éin prosent av BNI. Den amerikanske bistanden utgjer nær ein tredel av den totale verdsbistanden. Difor vil ingen enkeltland vere i nærleiken av å kunne vege opp for dette, skriv utviklingsminister Åsmund Aukrust i ein e-post til Vårt Land.
Han meiner dette er ei alvorleg situasjon som særleg råkar dei mest sårbare i verda.
– Eg møter generalsekretærane i Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpa på torsdag saman med utanriksministeren for å høyre meir om konsekvensane av dette, skriv Aukrust.
KN: Prosjekt stoppa i Etiopia, Tanzania og Ukraina
Andre norske hjelpeorganisasjonar er indirekte ramma gjennom samarbeidspartnarar i utlandet.
– Bistandsfrys får katastrofale konsekvensar for folk over heile verda, seier konstituert Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Arne Næss-Holm, i ein e-post til Vårt Land.
Han seier at Kirkens Nødhjelps arbeid blir lite direkte påverka, men at det for mange av deira partnarar og millionar av sårbare menneske, er forferdeleg.
Ein av samarbeidspartnarane til KN i Gambela-området i Etiopia har blitt lagt på is på grunn av at søknaden til USAID vart kansellert. Dette prosjektet hadde budsjett på 25 millionar og skulle mellom anna hjelpe flyktningar frå Sør-Sudan. Også i Tanzania og Ukraina har fleire av KN-samarbeidspartnarane stoppa sine prosjekt grunna fryste USAID-middel.
Stefanusalliansen: Ser kva me kan hjelpe med
– Dette er ekstremt alvorleg og det er dei fattigaste som vert ramma hardast, seier Eva Frydenborg, leiar i internasjonal avdeling i Stefanusalliansen til Vårt Land.
Frydenborg fortel at dei sjølve ikkje får pengar frå USA, men at nokre av partnarane deira i utlandet får det.
– Me er i prosess no med å sjå om det er noko me kan hjelpe med. Me har allereie endra litt på prosjekta våre og på korleis pengane brukast, men me har jo ikkje økonomiske musklar til å dekke det dei har mista. Me ser også på om det er noko me kan hjelpe med i form av påverknadsarbeid. For samarbeidspartnarane våre er konsekvensane av bistandskutta størst for prosjekta i dei kurdiske sjølvstyreområda i Irak.
– Stor usikkerheit rundt kva det betyr
Den kristne paraplyorganisasjonen Digni har samarbeida i fleire år med bistandsavdelinga til Mekane Yesu kyrkja i Etiopia – Dassc. Dassc er ein av hjelpeorganisasjonane som vert ramma av bistandskutta til Trump.
– Eg hadde møte om bistandskutta med samarbeidspartnarane våre i Etiopia ganske nyleg. Då informerte dei om at 30 prosent av totalt budsjett var finansiert av USAID. Dei hadde fått frys på desse pengane og i tillegg arbeidsstopp. Akkurat no fører det mellom anna til løpande lønnskostnader og at ein del inngåtte innkjøpsavtalar er usikre, seier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni.
Bø seier kva konsekvensar bistandskutta får for Dassc, er tidleg å seie noko om.
– Potensielt fører det nok til at mange av prosjekta blir stoppa. Det kan også føre til at partnarane vert sittande med store kostnader. Eg snakka med dei på eit tidleg tidspunkt. Det er akkurat no stor usikkerheit rundt kva dette betyr – om det er ein frys i 90 dagar og at prosjekta vil fortsette etter dette, eller om det blir permanent kutt. Me ventar på meir informasjon, seier han.
Ser frykt i systemet
Bø seier det er svært dramatisk at USA, som ein så stor aktør i den globale bistanden, over natta bestemmer seg for å fryse bistand.
– USA står for rundt 30 prosent av den globale bistanden. Dei er store på nødhjelp, men har også mykje kompetanse på helse, til dømes HIV, aids, malaria, tuberkulose og spedbarnsdødelegheit. Ein frys i bistand får enorme konsekvensar. Det er mange folk som vert direkte ramma, fordi ein ikkje har hatt tid nok til å finne alternative løysingar på dette. Det ser også ut som det er veldig stor frykt i systemet rundt kva ein kan seie og gjere, spesielt blant tilsette i USAID.
---
USAID
- U.S. Agency for International Development er det amerikanske bistandsdirektoratet.
- I det seinaste budsjettåret bidrog USA med 770 milliardar til internasjonal bistand – ein stor del av dette har vore administrert av USAID.
- Donald Trump vil leggje ned USAID og mange tilsette har slutta eller fått sparken. Han vil kutte i all bistand han meiner ikkje tener USA.
- Avgjersla til Trump har allereie tvunge mange hjelpeorganisasjonar til å innstille programma sine.
- Presidenten har også varsla stans i all humanitærhjelp i 90 dagar, med unntak av «livreddande nødhjelp».
Kjelde: NTB
---
