– Vi må avslutte livsviktige prosjekter på grunn av dette. Mange mennesker blir direkte berørt.
Dette forteller generalsekretær i Caritas Norge Ingrid Rosendorf Joys til Vårt Land.
Mandag ble det kjent at Direktoratet for Utviklingssamarbeid (Norad) ikke vil gi økonomisk støtte til Caritas de neste fem årene.
Norge inngår en femårig avtale på 1,9 milliarder kroner årlig i bistandsmidler til seks norske humanitære organisasjoner, melder VG.
Avtalen er en videreføring av en ordning opprettet i 2020. Den gang var Flyktninghjelpen, Norcap, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Caritas Norge inkludert i finansieringsordningen.
Må avslutte bistandsprosjekter
Nå er det kun Caritas som ikke lenger får penger. Det reagerer Joys kraftig på.
– Det er uforståelig for meg at Norad velger å nedprioritere Caritas, som er verdens nest største humanitære bevegelse.
Caritas er verdens største trosbaserte aktør, og arbeider i over 200 land. Organisasjonen bruker Den katolske kirkes infrastruktur, og er derfor til stede i mange områder som er utilgjengelig for andre bistandsorganisasjoner.
Joys forteller at denne beslutningen gjør at de må trekke seg ut av prosjekter i Venezuela, Palestina, Nigeria, Niger, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Flere av disse områdene er det bare Caritas som har tilgang til. Andre aktører slipper ikke til.
---
Millionstøtte
- I perioden 2020-2024 fikk Caritas Norge 33 millioner kroner årlig.
- Caritas Norge søkte i fjor høst om å få fornyet det strategiske partnerskapet, med en søknad på 130 millioner kroner til åtte land.
- Norad har avslått søknaden.
---
USAs kutt rammer hardt
Hun mener prioriteringen gjør at Norge går glipp av en viktig kontaktflate, siden Caritas samarbeider med mange lokale partnere over hele verden.
– Det er oppsiktsvekkende at man velger å minimere antall strategiske partnere. Nå etter at USAID har fryst nesten alle sine midler framstår det katastrofalt.
Joys sikter til at president Donald Trump har varslet at USAID, som tilsvarer Norad i USA, skal legges ned. USA har stått for 40 prosent av verdens humanitærhjelp, men presidenten ønsker å fryse nesten alle bistandsmidler inntil videre.
Dette ble imidlertid stoppet i retten, da en dommer beordret Trump-administrasjonen til å gjenopprette pengestøtten.
Partier krever endring
Flere stortingspolitikere fra begge sider av det politiske spekteret retter også kraftig kritikk mot Norad. Ingjerd Schou (H) mener det er uklokt å trappe ned støtten til Caritas Norge:
– Det virker som at regjeringen har gitt Norad frie tøyler, og det tydeliggjør at det politiske lederskapet ikke er til stede. I dagens uforutsigbare geopolitiske situasjon trenger Norge de kontaktflatene som Caritas gir.
KrF-leder Dag Inge Ulstein er hoderystende til at Caritas droppes som strategisk partner, skriver han i en e-post til Vårt Land.
«Det er rett og slett en utrolig merkelig beslutning, som reflekter at man ikke forstår hvilket unikt nettverk Caritas har, og hvilken viktig rolle de allerede spiller», skriver han og fortsetter:
«Dette vedtaket krever vi at regjeringen endrer».
Også SVs Ingrid Fiskaa mener regjeringen bør endre vedtaket, og kaller beslutningen uklok.
– Norge bør opprettholde og styrke nettverkene våre rundt om i verden, som Caritas bidrar til i rikt monn. Det er uheldig å bryte dette nå, i en verden som blir stadig mer polarisert.
Norge bør opprettholde og styrke nettverkene våre rundt om i verden, som Caritas bidrar til i rikt monn
— Ingrid Fiskaa, SV
Frykter at kunnskapen blir oversett
Norge har forpliktet seg til å fremme lokalt ledet utvikling, som vil si at lokale og nasjonale organisasjoner har innflytelse på utformingen av nødhjelpsarbeidet.
Cindy Robles, seniorrådgiver i tankesmien Langsikt, stiller spørsmål ved hvilke kriterier som veier tyngst når Norad velger å nedprioritere Caritas. Hun mener man må gjøre en avveining mellom krav til kontroll og detaljrapportering og grad av lokal forankring.
– Det kan tenkes at organisasjoner som når målene om lokalisering må fire noe på andre krav, som for eksempel økonomistyring eller resultatrammeverk. Disse kravene gjør det vanskelig for norske organisasjoner å få til reelle samarbeid med lokale aktører.
Hun mener det er viktig å diskutere hva som skal til for å oppnå lokalt ledet utvikling:
– Det er en debatt som må tas. Skal vi overføre mer makt og ressurser til lokale partnere? Og hvordan skal dette i så fall gjøres?
Det har vært en sterk konkurranse om å inngå disse strategiske partnerskapene
— Erik Abild, avdelingsdirektør Norad
Caritas: Er over hele verden
Joys i Caritas Norge er redd for at deres kompetanse kan bli oversett fordi den er til stede i lokale samarbeid ute i verden, og ikke bare her hjemme i Norge.
– Vår modus er, og har alltid vært, at dette er riktig måte å jobbe på. De som lever i områdene vi skal hjelpe vet i større grad hva som trengs, enn de som kommer utenfra.
Hun understreker at Caritas gir norske myndigheter en infrastruktur i alle samfunn over hele verden, som gir en beredskap:
– Vi vet ikke hvor neste katastrofe vil komme. Men når den kommer, vil det være en Caritas-organisasjon der klar til å hjelpe. Det er en tilgang norske myndigheter gir slipp på ved å opprettholde Norads vedtak.
Norad: Hard konkurranse
På spørsmål om hvorfor Norad har valgt å ikke videreføre støtten til Caritas, skriver avdelingsdirektør i Norads avdeling for humanitær og helhetlig innsats Erik Abild til Vårt Land på e-post:
«Det har vært en sterk konkurranse om å inngå disse strategiske partnerskapene. Det var totalt 13 søkere og det ble søkt for langt mer enn den tilgjengelige rammen. Det betyr at det ikke var mulig for alle søkere å nå opp i konkurransen».
Han sier at Norad har besluttet å ikke videreføre et strategisk humanitært partnerskap med Caritas Norge på bakgrunn av en helhetlig vurdering:
«De andre søkerne som fikk innvilget femårige strategiske partnerskap har blant annet en bredere geografisk tilstedeværelse og en mer relevant tematisk innretning enn Caritas Norge».