Da Jonas Gahr Støre presenterte Ap-regjeringens nye løfter og prioriteringer nylig, satt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tilfreds i stortingssalen.
I regjeringens program skal nemlig en annerledes skolestatsing få rask virkning:
«Styrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser og forsterke skolen som fellesarena i Norge».
Skolen skal bli mer «norsk» - hva har regjeringen i ermet?
Handler det om å takle nykonservative vinder som vil dyrke Norge og det norske? Og hvilken plass vil alle de kristne avtrykkene i norsk historie ha?
Kunnskapsministeren tar grep fordi hun mener dagens læreplaner har mangler:
– I den tiden vi er, inne i, så er det viktigere noen ganger at vi får frem hva som er vår felles kulturarv og våre røtter, sier Nordtun.
Dagens læreplaner kunne vært brukt i alle land
Målet er at elever før de går ut av 10. klasse skal bli møtt med sanger, litteratur og historiske hendelser som gir mer felles identitet enn i dag.
Nordtun er bekymret for at det i dagens læreplaner for skolen ikke er noe som limer oss til et nasjonalt fellesskap.
– Dagens læreplaner kunne vært brukt i hvilket som helst annet OECD-land. Det står for eksempel ikke hvilke historiske begivenheter elever skal lære om eller hvilke litterære verker de bør ha lest, sier Nordtun i samtalen med Vårt Land.
Har hastverk - felles kultur-kanon for skolen
Nye læreplaner tar erfaringsvis lang tid å lage.
– Men jeg har ikke tid til å vente på dette, fastslår Nordtun.
Derfor ønsker hun nå å sette fagfolk på saken med å utarbeide støttemateriell til læreplanene - som et raskere grep for endring. Arbeid er alt i gang:
– Formen er ikke endelig landet enda, men det det jobbes med en veiledning, en anbefaling - ja, en slags felles kanon knyttet til skolen. Om litteratur, historiske begivenheter og sanger, forklarer kunnskapsministeren.
Hun poengterer at norske lærere gjør jobben sin grundig, men det er ikke gitt at de lærer det samme i Oslo, Bergen - og norske kommuner flest. Flere felles referansepunkter uansett hvor elevene bor, vil bidra til å styrke fellesskapet vårt.
Hva med sanger da, statsråd?
– Men kan du gi eksempler på hva man nå bør lære mer om?
– Fagfolk skal se på dette. Men kan eksempelvis være vikingtiden. Første og andre verdenskrig kan være viktige historiske begivenheter å utdype.
– Er det sanger du ønsker elever igjen kunne lære seg i skolestua?
– Jeg er litt var på å trekke frem enkelteksempler. Men mange sanger står seg godt historisk.
En forsmak på tankene sine presenterte hun overfor NRK rett før jul. Men det er nå i februar prosjektet er blitt til en av Støre-regjeringens erklærte nye prioriteringer.
Kan gjøre en forskjell for kristne avtrykk
Men når felles kulturarv, historie og tradisjoner nå skal løftes i klasserommene, kan noe vanskelig dyttes bort: Norges lange kulturarv er preget av mange kristne avtrykk.
– Uansett hva man tror på og mener, er dette en naturlig del av vår historie, forklarer Nordtun og poengterer at de kristne og humanistiske tradisjonene også er omtalt i den overordnede delen av dagens læreplan.
– Men det står ikke mer enn det. Det står ingen utdypning hva man legger i dette. Og hvilke læremidler det er lurt å bruke, hvilket innhold det eventuelt skal ha, forklarer Nordtun.
Det er her regjeringens nye arbeid kan gjøre en forskjell. Også for de bitene av arven med et kristent kulturavtrykk.
– Jeg vil passe på at endringen som kommer, ikke skal være en instruks. Det skal mer være til inspirasjon og veiledning for lærerene. Slik kan det få betydning raskest mulig, sier statsråden.
Berøringsangst: Hva er innenfor? Hva er utenfor?
– Bør det være mindre berøringsangst for å trekke frem en salme eller noe historisk koblet til kristendommen?
– Berøringsangst er det generelt mye av, svarer Nordtun og bildelegger:
I diskusjoner om lærerens rom for undervisning bærer man gjerne på tvil: Hvordan skal man vite hva som er lov: Hva er innenfor? Hva er utenfor?
Hun håper arbeidet som nå er i gang kan gi mer trygghet.
– Mange lærere opplevd at det er krevende å stå alene i disse valgene. De trenger at vi kan inspirere – og peke vei. Og det er viktig at det ikke er berøringsangst i undervisningen.
Nå blir rommet større - også for kristen kulturarv
Hun mener fjorårets endringer i Opplæringsloven gjorde en forskjell: Det ble et større handlingsrom til å omtale ulike temaer uten å bli beskyldt for å krenke eller lignende.
– Lærerne skal ha stort handlingsform her til å kunne omtale ulike temaer, poengterer statsråden.
– Også hvis det er koblet til kristen kulturarv?
– Absolutt også når det det er koblet til kristen kulturarv, svarer hun.
Hun klargjør at skolens verdier bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, men at verdiene også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Og at det er forankret i menneskerettighetene.
«Det som gjør oss til en nasjon, til et land, til Norge»
Hun tror det overordnede grepet med å vektlegge kulturarv og tradisjoner mer, også kan møte forståelse blant elevene selv:
Nordtun trekker frem at undersøkelser viser at ungdommer er blitt mye mer opptatt av tradisjoner. Her er det ikke et så stort skille lenger mellom generasjonene.
– Men det bør ikke bare være språket vårt som er igjen i fellesskolen. Det må være noe annet også. Det må være nettopp det som gjør oss til en nasjon, til et land, til Norge rett og slett.
Et svar på konservative vinder over Europa?
– Kan regjeringens nye satsing her også leses som integreringspolitikk: «Plugge» nylig tilkomne sterkere til landet Norge?
– Ja, dette er med på å skape tilhørighet til hverandre. I en tid der livene vi lever er blitt mer forskjellige, er skolen et sted der vi fortsatt kan få inn noe felles, uansett bakgrunn. Jeg opplever jo at mange som kommer til landet vårt vil respektere dette – og forventer det. Så det er egentlig vinn-vinn her.
– Noen vil jo kanskje tolke grepene for mer tradisjoner og kulturarv i skolen som et svar på de mer konservative vindene som blåser over hele Europa nå?
– Sosialdemokratiet må ta det som rører seg på alvor. Nye vinder kan være et uttrykk for nettopp at folk føler de lever i en verden som splitter oss mer enn den forener oss. Folk er på søken etter det som forener, svarer Nordtun.
«Det handler om samhold og fellesskap»
– Så fellesskapet bør nå ta eierskapet til kulturarven vår – ikke la ytterliggående krefter få fiske i den?
– Vi må ha eierskap til dette på en trygg og god måte - det er det sosialdemokratiske og frihetsskapende Norge vi vil ha. Populistiske og høyreekstreme krefter skal ikke få raljere med eller få ta eierskap til vår kulturarv og våre tradisjoner. De tilhører fellesskapet og skal være inkluderende, ikke ekskluderende.
– På en måte handler det nå om å gjøre skolen mer «norsk» igjen?
– Ja. Det vil være med på å fremme fellesskapet vårt og stoltheten til hvem vi er, og hva vi er en del av – og skape fremtiden vår sammen. Det handler om samhold og felleskap. Det er en rød tråd i dette.
Populistiske og høyreekstreme krefter skal ikke få raljere med eller få ta eierskap til vår kulturarv og våre tradisjoner.
— Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)
Skal elever ha Fedrelandssalmen innabords?
– Hvis man skal ta vare på kulturarv og tradisjoner: bør det ikke da være et mål at barn i løpet av ti års skolegang lærer seg Fedrelandssalmen?
– Jeg har ikke lyst til å peke på noen enkelt sang de bør lære, svarer statsråden.
– Men i klasserommet skal være lov å synge «Alle fugler små de er» selv om den ender med med ordene «Takk, o Gud, som enn en gang, gav oss sol og glede»?
– Ja. Jeg tenker, nå må vi slappe av, og så må vi være rause med hverandre.
---
Varsler skolegrep
- Dagen etter at Sp formelt var ute, la statsministeren frem Støre-regjeringens nye prioriteringer for Stortinget.
- På skolefeltet skal læreren være sjefen i klasserommet, disiplin skal gjenreises og skjermbruken skal ned.
- Arbeidet for at alle elever utvikler gode lese-, skrive- og regneferdigheter skal fortsette. Men noe dannende skal inn:
- Regjeringen vil «styrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser og forsterke skolen som fellesarena i Norge».
---
