23. februar er det valg i Tyskland.
- Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) ligger an til å bli nest størst, har stor oppslutning i tidligere Øst-Tyskland.
- For 80 år siden ble byen Dresden lagt i ruiner av allierte bombefly. Høyreekstreme og nynazister bruker tragedien til sin egen, revisjonistiske historiefortelling om andre verdenskrig, og om det de mener er alliertes krigsforbrytelser mot befolkningen i Dresden.
- Tusener av mennesker har de siste årene laget en menneskelig «lenke» i Dresden for å hedre ofrene og stoppe høyreekstreme marsjer. Dresden er hovedstaden i Sachsen, som ligger i det tidligere Øst-Tyskland.
For presten Sebastian Feydt har det vært sterke dager. Da han var ung, sto han foran ruinene av den en gang mektige kirken og håpet på fred. Det var før muren falt, og Tyskland fremdeles var delt i to.
I 13 år var han prest i Frauenkirche, Dresdens landemerke. Den ble, sammen med resten av middelalderbyen, ødelagt mellom 13. og 14. februar 1945. Da Tyskland ble gjenforent i 1990, ble katedralen bygget opp igjen.
Markering med bismak
80-årsmarkeringen kommer med en bismak for Sebastian Feydt, slik den gjør egentlig hvert år.
Kirka, som han elsker, er et verdenskjent symbol for fred og forsoning. Her holdes foredrag, prekener, kurs, utstillinger. Folk fra hele verden kommer hit. Både USAs president Barack Obama og tidligere forbundskansler Angela Merkel har vært på besøk. I fjor holdt Frankrikes president Emmanuel Macron tale til Europas ungdom – foran kirka.
Samtidig bruker høyreekstreme Frauenkirche og bombingen av Dresden til sin egen historiefortelling. Den 15. februar hvert år samles nynazister og andre høyreekstreme til en «sørgemarsj» over de som døde i det allierte angrepet.
---
Sebastian Feydt (60)
- Studerte teologi ved universitetet i Leipzig
- Prest i Frauenkirche fra 2007- 2020
- Direktør for kirkens stiftelse, hvor han jobbet med fred- og forsoningsprogram, kultur og utveksling
- Holder fremdeles gudstjenester i kirken
---
Så også i år, men de ble møtt av motdemonstranter da de gikk gjennom gatene med bannere om at Dresdens ødeleggelse var et «bombe-holocaust».
To dager tidligere, den 13. februar, dannet tusenvis en menneskelig «lenke» inn til bykjernen for å hedre ofrene, men også for å protestere mot ytre høyre-marsjene. Det skjer hvert år på denne datoen.
Utstillingen utenfor Frauenkirche i år var store bilder av Holocaust-overlevende. En dag var hakekors sprayet over flere av dem.
Myndighetene i Dresden har gjentatte ganger motsatt seg forsøk fra ytre høyre på å utnytte minneseremonier for bombingen til å tone ned Tysklands ansvar for annen verdenskrig.
– Pegida ble startet rett foran kirka, sukker Sebastian Feydt.
Pegida var en antiislamsk populistisk, politisk bevegelse som var mest aktiv på midten av 2010-tallet. De ble stiftet i Dresden i 2014, men fikk siden avleggere i flere tyske byer og i andre europeiske land, også i Norge.
Fikk nok. Så de slo de av lyset i kirka
Nå er de lagt ned. På spørsmål om hvor Pegida-tilhengerne er blitt av, svarer Feydt at de «er en del av en større bevegelse, kalt AfD. Alle de høyreorienterte gruppene blir sømløst innlemmet i partiet».
– De utnyttet den historiske plassen for sin egen, falske fortelling. Alle disse demonstrasjonene foran kirken, alle de hatefulle ytringene. Det var grusomt sier Feydt til Vårt Land.
Men de ansatte i Frauenkirche visste råd da de høyreekstreme ville bruke kirka som rekvisitt, som en symbolsk bakgrunn for sine meninger.
– Så vi skrudde av lysene i hele kirka, mens de demonstrerte utenfor. Den ble rett og slett mørklagt, og kirka lå ikke lenger vakkert badet i lys slik den pleide. Det likte de overhodet ikke, sier presten i dag.
– Teologistudiene var som en øy
På 80-tallet studerte Sebastian teologi. For ham og mange andre i Øst-Tyskland, ble teologistudiene et slags «fristed». Han var med da en uavhengig fredsbevegelse ble startet i 1982.
Natt til 14. februar det året sto Feydt sammen med likesinnede foran det som fremdeles var ruinene av Frauenkirche og sang «We shall overcome» og tente lys.
– Det var ganske sterkt den natta. Da følte jeg at jeg var på den rette siden. Natur, demilitarisering, rettferdighet for folk, det var det vi ba for, sier han.
Fredsbevegelsen spredte seg, kirkene sto helt sentralt i tida før muren falt, og var blant de få frirommene opponenter hadde i DDR.
Det var ikke lett å leve som kristen i DDR-systemet, det var press fra lærere, og man kunne ikke studere hva man ville. Men teologi – og også naturvitenskapelige fag – var som en øy, beskriver Feydt, som har teologiutdannelsen sin fra Karl Marx-universitetet – nå universitetet i Leipzig.
AfD størst i øst
Ytre høyre-partiet AfD har støtte fra én av fem tyskere, viser meningsmålinger. AfD står for Alternativ für Deutschland. Partiets oppslutning opprører mange tyskere, og titusener har demonstrert i tyske byer de siste helgene. Årets valg skulle egentlig holdes til høsten, men etter en regjeringskrise utlyste president Frank-Walter Steinmeier nyvalg 23. februar.
Sebastian Feydt er ikke i tvil om at AfD kommer til å gjøre et brakvalg.
– Folk er lei demokrati. De ser ikke at det politiske systemet kan løse problemene deres. Mange her føler at de ikke kan leve slik de gjorde tidligere. De sier de er utrygge, selv om Tyskland er et av de tryggeste landene i Europa. Så skylder de på innvandringen. Men det er jo så mye som skjer parallelt – globalisering, økonomisk utrygghet, klimaendringer.
Spesielt for de som bor i det tidligere Øst-Tyskland er det vanskelig, sier Sebastian Feydt.
Det burde være normalt å hjelpe naboen som har mistet hjem og land. Nå må jeg preke om det om og om igjen. Det bekymrer meg
— Sebastian Feydt, tysk prest
De må endre alt, en gang til
Han forklarer: De som bor her, føler de må endre livene sine enda en gang. Da muren falt, mistet svært mange jobbene sine, de måtte flytte fra leilighetene sine, alt endret seg for dem. Nå skjer det igjen.
– Hvis folk er lei demokrati, hva vil de ha i stedet?
– En sterk mann, mannen som sitter med kortene. De vil ha en Putin-type, eller kanskje en Trump. En som ikke vil kompromisse. En som sier: Slik gjør vi det. En som bestemmer at vi skal sette Tyskland først, og ikke ta oss av folk fra andre land.
Sebastian Feydt unnskylder seg litt, han sier han blir så engasjert når han snakker om dette. Fordi han hører det så ofte nå – «hvorfor skal vi hjelpe andre». Det er «meg» og ikke «vi».
– Nestekjærligheten er i fare. Vi snakker om det, ber om det, men vi gjør det ikke. Det burde være normalt å hjelpe naboen som har mistet hjem og land. Nå må jeg preke om det om og om igjen. Det bekymrer meg.
---
Frauenkirche i Dresden
- Ble bygget fra 1726 til 1743.
- Ble i 1849 sentrum for det revolusjonære mai-opprøret.
- Lagt i ruiner under bombingen av Dresden den 13. februar 1945.
- Naziregimet hevdet at bombingen var en krigsforbrytelse og at 200.000 sivile ble drept. Historikere har derimot konstatert at antallet drepte lå et sted mellom 18.000 og 25.000. Nynazister og andre høyreekstreme anser naziregimets tall som riktig.
- Gjenoppbygget og innviet på nytt i 2005.
- I dag er det en stiftelse som også har et fredsakademi, konserter, diskusjoner og forelesninger i tillegg til gudstjenester.
---
