Er julegudstjenester lov eller ei? Alt oppstyret og debatt om usikkerheten før jul i fjor bidro til at både KrF og Frp da fremmet egne stortingsforslag: De ville at anledningen til å holde julegudstjenester i skolene skulle skrives inn i opplæringsloven.
Først nå i februar var det avklaringens time i Stortinget. Men etter behandling i utdannings- og forskningskomiteen sto bare Høyre og Frp bak et forslag om å forankre julegudstjenester i selve opplæringsloven. Med bare KrFs støtte i tillegg, ville forslaget bli nedstemt.
Men bare timer før debatten startet torsdag, overrasket et Senterparti, som nå har frigjort seg fra Ap i regjering. Partiet var klar med et «mellomforslag»:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om muligheten til å avholde julegudstjenester kan forankres i opplæringsloven på en hensiktsmessig måte, for å sikre at denne tradisjonen fortsetter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Da endte stortingsbehandlingen til slutt ganske annerledes.
Nordtun: «Ikke riktig bruk av skattebetalernes penger»
Plutselig var det et flertall bak Sps forslag om å be Aps kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sjekke ut muligheten for om julegudstjenester kan forankres i selve loven. Høyre, Frp og KrF ville stemme subsidiært for Sps forslag.
Også Arbeiderpartiet sluttet seg til. Da ble flertallet altså bredt.
Nordtun advarte i stortingsdebatten mot å vedta forslaget både fra Sp og de borgerlige partiene. Statsråden hevdet muligheten for å avholde skolegudstjenester egentlig var soleklar allerede: De ligger alt i opplæringslovens forarbeider – og i veileder fra Utdanningsdirektoratet.
– Det er ikke riktig bruk av skattebetalernes penger på noe som alt tydelig er innenfor dagens lovverk, sa Nordtun i debatten.
Slik forklarer Sp sitt spesielle grep
Men det syntes altså ikke lenger eks-makker i regjering, Senterpartiet. Helt frem til ettermiddagen dagen i forveien, så det ut til at partiet skulle bidra til å stemme ned Høyre, Frps og KrFs ønsker om ekstra lovplass for skolegudstjenestene.
Men sentralt i Sps gruppe snakket noen sammen. Så leverte utdanningspolitisk talskvinne, Marit Knutsdatter Strand inn forslag om mellomveien. Den betyr at kunnskapsministeren må ta en ekstra runde om lovspørsmålet – uten at hun gis et direkte pålegg.
– Vi vil se på opplæringsloven og sikre julegudstjenester fordi vi mener tradisjonen må fortsette. Det må vi få avklart hundre prosent, forklarer Strand.
– Hvorfor har Sp snudd?
– For Høyre og Frp var målet å forankre skolegudstjenestene i opplæringsloven. For Sp er det ikke opplagt at en slik forankring trengs. Det viktigste er at julegudstjenester blir gjennomført og at alle elever får tilbud om dette, svarer hun Vårt Land.
Frp: Sp sender saken til en regjering de har forlatt
Etter at Sp forlot Støre-regjeringen har partiet snudd stortingsflertall i den borgerlige opposisjonens retning i flere saker.
Men både Høyres og Frps utdanningspolitiske talspersoner er undrende til at Sp ikke gikk over streken til dem – fullt og helt.
– Forslaget til Frp og Høyre var jo helt tydelig: Å forankre gudstjenestene i loven burde de klare å si ja eller nei til, i stedet for å sende saken tilbake til en regjering de nettopp har forlatt, sier Frps Himanshu Gulati.
Vi vil se på opplæringsloven og sikre julegudstjenester fordi vi mener tradisjonen må fortsette. Det må vi få avklart hundre prosent.
— Sps Marit Knutsdatter Strand
Høyre: Ingen tvil om at det har vært stor usikkerhet
Høyre-talskvinne Margret Hagerup tolker Stortingets flertall som et klart uttrykk for at det faktisk har vært stor tvil om skolegudstjenestens plass i lovverket. Til tross for kunnskapsministerens forsikringer.
– Det er ingen tvil om at det har vært stor usikkerhet om hvorvidt det er lov å avholde skolegudstjenester. Vi har opplevd debatter der flere skoler har vært redde for å gjøre feil. Nå håper jeg vi skal slippe disse sakene hvert år, sier hun.
– Norge er dypt forankret i den kristne kulturarven. Og da skal slike gudstjenester være et tilbud, påpeker Hagerup.
Ropstad-varsko: Hva skjer fra en annen enn Nordtun?
KrF fremmet i torsdagens debatt et eget forslag om å «be regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste». Forslaget fikk bare KrFs og en liten håndfull stemmer.
Partiets Kjell Ingolf Ropstad minnet om at partiet alt før vedtaket av ny opplæringslov i fjor, advarte mot at skolegudstjenestens plass ikke var tydelig nok formulert i loven.
Han var tilfreds med at kunnskapsminister Nordtun i ettertid hadde klargjort at gudstjenestene har en plass.
– Men hva skjer om det kommer en annen kunnskapsminister som sier noe helt annet, spurte han.
Også Ropstad er uforstående til at Senterpartiet ikke ville ta steget helt ut – og pålegge regjeringen en tydeligere lovpresisering her og nå.
Statsråden må gjøre noe hun ikke vil. – Helt avslappet.
Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte alle mot forslaget fra Sp som ber kunnskapsministeren ta en ny runde om å plassere gudstjeneste i selve lovverket.
I stortingsdebatten sa kunnskapsministeren rett ut at det «er feil» lovverket ikke åpner for skolegudstjenester. Det er debattanter i offentligheten som søker å skape tvil i saken, fremholdt hun.
At stortingsbehandlingen denne dagen ga et annet flertall enn Nordtun selv var klar for, var hun «avslappet til».
– Selvsagt. For skolegudstjenestens plass er godt regulert allerede i dag, sier hun til Vårt Land.
– Men du advarte altså mot å bruke «skattebetalernes penger» til ny gjennomgang?
– Jeg vil heller bruke dem til arbeidet med kulturarv og felles tradisjoners plass i fagplaner i skolen – samt å få opp læringsresultater i lesing og regning, svarer hun.
