– Jeg tror begge parter mener de er i stand til å føre krigen videre slik de står nå. Gitt de forskjellige ambisjonene de har, så tror jeg ikke at vi vil se noen seriøse forhandlinger som vil føre til noen innrømmelser, sier Palle Ydstebø, oberstløytnant og ekspert på landkrig.
Våpenstillstand, eller en frossen konfliktsituasjon, er det beste å håpe på som resultat av fredsforhandlingene USA har varslet. Europa vil ikke se seg tjent med at Russland kommer godt ut av dette for så å bygge seg opp og bli en større trussel mot Europa, hevder han.
På kort sikt vil russerne ha – i tillegg til Krym – fylkene Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk. Får de dette, er det en oppmuntring til å fortsette etter mer, mener Ydstebø. På lang sikt er målet uansett kontroll på Ukraina.
– Hva vil du si til europeiske fredsstyrker i Ukraina?
– Jeg tror ikke en kan klare det uten å måtte kalle inn reserver. Jeg klarer aldri å se for meg at Russland vil akseptere noe som vil begrense deres videre muligheter. Så for meg er det et ganske hypotetisk spørsmål.
Tidlig beredskap
Det har gått tre år siden Russland 24. februar 2022 invaderte Ukraina. Som analytiker av krigen har Palle Ydstebø blitt rikskjendis. Livet er travelt i perioder. Mange vil ha foredrag, også menigheter. De vil at han skal snakke om krig og tro og det han kaller et klassisk tema som rettferdig krigstenkning.
Før klokka er sju om morgenen er han ofte oppdatert på nyheter om krigen og er forberedt på spørsmål fra mediene. For tre år siden var han ikke forberedt på invasjonen.
– Jeg trodde aldri at Russland ville være så gale at de angrep Ukraina. Der tok jeg feil så det grein etter.
Jeg trodde aldri at Russland ville være så gale at de angrep Ukraina
— Palle Ydstebø, oberstløytnant
Da krigen var i gang, var det vanskelig å si hvor lenge den ville vare. Det har utviklet seg til å bli en utmattelseskrig. Vesten stilte opp med ressurser for Ukraina, og da var det tydelig for Ydstebø at dette ville ta tid.
– Så i dag er du ikke overrasket over at det har gått tre år?
– Nei da. Under offensiven sommeren 2023 prøvde Ukraina seg med mekaniserte styrker. Det mislyktes, og de endret taktikk ganske fort. De la mye større vekt på slitasjekrigføring, det vil si å ødelegge materiell og rett og slett drepe soldater. Det har de holdt på med og lykkes veldig godt med.
Fredfullt i leiren
Oberstløytnanten i feltuniform går med bestemte offiserskritt på gangveier inne på Krigsskolens område. Første oppdrag: Bilder ved en pensjonert Leopard-tank.
Neste mål, mot vest: Kaffeautomaten i messa. Videre, mot øst: Skolebygningen. Kadettene som skal bli offiserer nikker til hovedlæreren i landmakt når han går forbi. Enkelte hilser høyt «god dag». Situasjonsbildet oppsummert: Fredfullt ved Linderud, nord i Oslo.
---
Palle Ydstebø
- 63 år, fra Kvitsøy i Rogaland.
- Oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
- Militær utdannet fra Luftforsvaret, Krigsskolen og Forsvarets stabsskole.
- Har hovedfag i historie fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i War Studies ved University of Glasgow.
---
Imponert av ukrainerne
– Hva har gjort sterkest inntrykk i årene Ukraina-krigen har pågått?
– Det er ukrainernes evne til å stå i det. De har utviklet et sivilsamfunn som jeg tror er en av grunnene til at de klarer å bære krigen så godt som de gjør. I rykk og napp har de for eksempel brukt landets innovasjons- og industrielle evne til å utvikle nøye de nye våpnene vi ser i dag. De er veldig godt utdannet, spesielt innenfor teknologi. Der er også en grunn til at Russland vil ha Ukraina. De trenger Ukrainas ressurser innenfor teknologi og industri for å fortsatt være en stormakt.
Ydstebø peker på at Ukraina i fjor produserte 1,2 millioner droner. Målet i år er fire millioner. Russerne kopierer fortløpende, men klarer ikke å holde følge.
Stoler ikke på russerne
– Da er det kanskje ikke så rart at russerne nå er villige til fredssamtaler?
– Det er ikke godt å si om de er villig til fredsavtaler eller ei, men du vet, altså … Der har det kommet all verdens meldinger siden de startet krigen. Vi må se mer på hva russerne gjør mer enn hva de sier. Ukraina har ingen gode erfaringer med russiske avtaler. De stoler ikke en meter på russerne.
Vi må se mer på hva russerne gjør mer enn hva de sier
— Palle Ydstebø, oberstløytnant
Det er dette Ydstebø tenker på: Etter at Russland hadde tatt Krym oppstod det kamper i regionene Donetsk og Luhansk i 2014. Begge de såkalte Minsk-avtalene ble brutt. Flere avtaler inngått på 90-tallet er også brutt.
Krig i en sandkasse
Siste mål på Krigsskolen nås: Otto Ruge-salen. Dette er det nærmeste man kommer et operasjonsrom på offisersskolen. Salen er oppkalt etter generalen og hærsjefen som gjorde motstand mot tyskerne som invaderte Norge i 2. verdenskrig. Bilder av krigshelten dekorerer veggene.
Her foregår krig i en sandkasse. Med rive og spade lages det landskap og settes opp stillinger. Dette er stedet hvor Ydstebø og resten av instruktørene på Krigsskolen diskuterer taktikk med kadettene.
– Hva er stillingen i Ukraina-krigen nå?
– På bakken så er det større stillstand enn det har vært på et halvt år. Russland har hatt større tap av soldater enn de klarer å rekruttere og har tapt store mengder materiell. Ukrainerne har hatt litt suksess i lokale motstøt, men det er relativt uoversiktlig på begge sider.
Russland ingen trussel nå
På sikkerhetskonferansen i München i helga påstod Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland utplasserer styrker i Belarus for å angripe et europeisk land som Polen. Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark hevder at Putin kan være klar for krig i et naboland i Europa om fem år.
Palle Ydstebø ser ikke en slik militær trussel, verken på kort eller lang sikt. Ikke minst fordi landet som vil bli angrepet vil være et Nato-land. Med andre ord er Russland i svært liten grad en militær trussel for Europa i øyeblikket. På sjøen og i lufta er Russland uansett mye svakere enn Nato-landene, sier han.
– Storkrig ikke av moten
– Hva vil du si er den viktigste lærdommen etter disse tre årene?
– Storkrig har ikke gått av moten.
Storkrig har ikke gått av moten
— Palle Ydstebø, oberstløyntnant
Europeiske ledere begynner å innse at det kan komme en storkrig på europeisk jord, sier han. Oppbyggingen av våpendustrien i Europa har startet, men ledere har ennå ikke gjort «de nødvendige tingene», som han sier.
– Europeisk økonomi er imidlertid 13–15 ganger sterkere enn den russiske, og den europeiske industrien er mye mer fleksibel og effektiv. Du har ikke samme problemene med dyp korrupsjon og andre dysfunksjoner som russerne sliter med. En har alle muligheter for å hanke seg inn igjen. Men jo lenger en venter, jo tøffere blir det.
Med et opprustningsfond skal Danmarks forsvarsbudsjett økes til 3 prosent av BNP opplyste statsminister Mette Fredriksen mandag.
– Er europeiske landene i Nato bedre krigere enn Russland?
– Ja, det vil jeg tro – hvis en drar sammen. Det eneste russerne har, er krigserfaring, men de har samtidig mistet de beste soldatene sine. Russland er mye mer landkrigsorienterte. Det er hæren som er Russlands store styrke. Den er nå i veldig dårlig stand. Og så har vestlige våpen vist seg ganske så suverene i møte med den russiske landmakten i Ukraina.
– Demoniserer seg selv
– Hvor brutal vil du si at denne krigen har vært?
– Russerne slåss som de pleier, ekstremt brutalt. De forholder seg ikke til krigens folkerett. De torturerer både sivile og militære fanger. En god del av de ukrainske fangene som kommer fra russisk krigsfangenskap er utmagra, som om de skulle kommet fra Gulag eller en tysk konsentrasjonsleir. Det er politikken som legger premissene for hva type krig som føres, og den russiske maktpolitikken er rå og brutal.
– Hva mener du når du sier at «vi ser en primitivisering av den russiske krigføringen»?
– Ser vi på angrepene fra 2023 av, så er det ikke lenger god taktisk krigføring. De bare pøser på med folk og materiell. Ikke særlig smart. De forbruker folk hele tida – men det virker, sier Palle Ydstebø.
– Risikerer vi i den offentlige omtalen av Russlands krigføring å demonisere dem?
– Det tror jeg russerne klarer altfor godt sjøl.
---
Ukraina-krigen
- Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt sju prosent av Ukraina.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
- FNs nødhjelpskontor (OCHA) hadde i oktober registrert rundt 12.000 drepte sivile og 26.000 sårede i krigen, men det antas at tallet er høyere.
- Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har rundt 6,8 millioner ukrainere flyktet fra landet.
Kilde: FN, ISW, The Economist / NTB
–
