Et konkret forslag fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas ligger på bordet når EUs utenriksministre møtes mandag, på treårsdagen for invasjonen.
– Det er viktigere enn noen gang å øke støtten. Vi må gjøre mer – og vi må gjøre det fort, sier en høytstående EU-diplomat i forkant av utenriksministermøtet.
Møtet innledes med ett minutts stillhet, avbrutt av en luftalarm for å understreke alvoret i situasjonen.
Verdt 20 milliarder euro
Forslaget, som NTB har sett, tar til orde for å gi Ukraina dette:
* 1,5 millioner artillerigranater. I år vil EU ha kapasitet til å produsere 2 millioner slike
* Luftvern, langtrekkende missiler og droner
* Trening og utstyr til regenerering av brigader
* Økonomisk støtte til blant annet Ukrainas forsvarsindustri.
Ifølge Politico er pakken verdt minst 20 milliarder euro, over 230 milliarder kroner.
Dystert bakteppe
Det dystre bakteppet er den siste tidens utvikling rundt krigen i Ukraina, der flere medier varsler at Russland planlegger en stor ny offensiv.
I EU er mange rystet over at USAs president Donald Trump nå ser ut til å vende seg for Russland og mot Ukraina.
Trump har blant annet beskyldt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å være en diktator og uttalt at det var han som startet krigen.
– Hvis dette ikke er en vekker, så vet jeg ikke hva som er, sier EU-diplomaten, som ikke ønsker å bli navngitt.
Ukraina skal kunne si nei
Hensikten med den økte støtten er klar, ifølge en annen toppdiplomat:
Å gjøre Ukraina så sterkt at de kan si nei til en dårlig avtale.
– Vi støtter fullt ut Zelenskyjs uttalelse om at han ikke vil godta en avtale han ikke har vært med på å framforhandle, sier vedkommende.
En dårlig avtale vil også på sikt kunne true Europas sikkerhet, påpeker diplomaten.
Et mulig skjær i sjøen kan imidlertid bli Ungarn. EUs mest russiskvennlige medlemsland har i flere år satt foten ned for minst 6,6 milliarder euro til Ukraina gjennom EUs fredsfasilitet (EPF).
Norge med
Også Norge er med i samtalene om å øke støtten til Ukraina, ifølge VG.
I tillegg skal EUs forsvarssjefer mandag ha et digitalt krisemøte om Ukraina, melder Bloomberg.
Siden 2022 har EU gitt Ukraina økonomisk støtte på i alt 134,5 milliarder euro. Av dette utgjør den militære støtten 48,5 milliarder euro.
Til stede på utenriksministermøtet er også Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha.
Fredsstyrke
På møtet skal også den 16. sanksjonspakken mot Russland formelt vedtas.
I tillegg må Europa bli enige om en strategi som sikrer en plass ved forhandlingsbordet, sier en av EU-diplomatene.
– På en eller annen måte må Europa involveres i fredssamtalene. Vi må bringe noe til bordet, sier diplomaten, som trekker fram diskusjonen om en fredsstyrke til Ukraina.
– Vi må forberede oss på å sende styrker. Og det arbeidet må begynne nå. Vi har ikke den luksusen å vente på et konkret forslag, sier diplomaten.
Tysk endring?
På et krisemøte mellom EU-ledere, Nato og Storbritannia i Paris sist mandag skapte nettopp denne saken friksjoner.
Tysklands statsminister Olaf Scholz ble mektig irritert da britenes statsminister Keir Starmer sa seg villig til å avgi soldater til en fredsstyrke. Scholz mente det er altfor tidlig å snakke om dette.
Men søndag er det valg i Tyskland.
CDU-leder Friedrich Merz, som ligger an til å vinne valget, ventes å ha en mindre forbeholden holdning enn Scholz når det gjelder støtten til Ukraina.
Ifølge VG jobber store europeiske land som Frankrike og Tyskland allerede med skisser for hvordan en sikkerhetsstyrke i Ukraina kan settes sammen.
