Mens et offentlig utvalg nå gjennomgår statsstøtten, vil Venstres landsmøte neste helg trolig vedta en helt ny modell for å finansiere landets tros- og livssynssamfunn.
Partiets landsstyre anbefaler at Venstre vedtar følgende grep i det nye stortingsprogrammet:
«At støtten til tros- og livssynssamfunn skal ta utgangspunkt i medlemstall, og at oppgaver tros- og livssynssamfunn utfører på vegne av myndighetene skal finansieres separat».
– Dette er et oppriktig forsøk på å lande en god, ny modell, sier partiets talsperson og med-arkitekt for forslaget, Grunde Almeland.
Akkurat nå har rød side igjen flertall på meningsmålingene. Men ved en borgerlig seier ved valget i september, kan Venstre bli nøkkelpartiet som sikrer Høyre og Frp makten.
– Forslaget kan bli til et godt kompromiss mellom de partiene vi eventuelt ender opp å diskutere samarbeid med, håper Almeland.
Venter ikke på utredning – vil klubbe ny modell raskt
Like før jul satte Støre-regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå finansieringssystemet for tros- og livssynsfeltet. Daværende livssynsstatsråd Kjersti Toppe (Sp) ville ha utvalgets konklusjoner på bordet innen 20. august neste år.
Det er midt i valgkampen. Og det siste året har trykket – spesielt fra borgerlig side – mot dagens støttemodell økt:
«Ikke bærekraftig», er formuleringen som politikere fra både Høyre, Frp og Venstre bruker om måten dagens finansieringssystem er utformet på.
Men da endringer i trossamfunnsloven passerte Stortinget i januar, bekreftet også disse partiene støtte til det såkalte likebehandlingsprinsippet: Grunnloven fastslår nemlig at trossamfunnene skal støttes på lik linje.
Noe skal ikke tulles med: Likebehandlingsprinsippet
Nå vil altså Venstre ta en finte inn i en kommende debatt. Overfor Vårt Land er Almeland klokkeklar på at Venstres nye vri vil ivareta prinsippet om likebehandling.
– Finansiering per medlem er det viktigste for at prinsippet ikke skal bli utformet. En ren trosstøtte – som er like fri som i dag og basert på medlemstall – er det beste utgangspunktet, forklarer stortingsrepresentanten.
Men Venstre har altså en «del 2» i formuleringen som landsstyret vil ha vedtatt: Oppgaver tros- og livssynssamfunn utfører på vegne av myndighetene skal finansieres separat.
Men hva skal trossamfunn få ekstra «betalt» for?
Hva skal trossamfunnene da få ekstra betalt for? Skal Den norske kirke finansieres ekstra for å være landsdekkende og sikre tilbud i distriktene? Og skal det fastsettes summer for å ha en rolle ved spesielle hendelser og begivenheter?
– Har Venstre noen eksempler på oppgaver som skal finansieres separat?
– Det er noe man må finne ut av – sammen med trossamfunnene. Gjennom en slik dialog kan man finne en god balanse. Det er en rekke problemstillinger knyttet til dette, men jeg tror en slik modell kan være bærekraftig, svarer Almeland.
«Redd det da kan ende med betydelige kutt»
Han forsikrer at målet ikke er å senke offentlig satsing på tros- og livssynsfeltet:
– Vi vil sikre at det aktivt legges til rette for trosutøvelse og for trossamfunn i Norge. Når vi har den forpliktelsen vi har i menneskerettene til religionsfrihet, betyr aktiv tilrettelegging også finansiering, påpeker Almeland
Derfor vil han unngå en situasjon der utgifter til livssynsorganisasjonene vokser videre – uten at det er bærekraft i budsjetter.
– Jeg er redd det da kan ende med betydelige kutt i statsstøtten, slik at det blir vanskelig å utøve den grunnleggende rettigheten til trosutøvelse, sier han.
Modell først – pengesnakk etterpå
Venstre har i alternative budsjetter selv foreslått betydelige hundremillionerskutt i livssynsstøtten. Det har også Høyre og Frp. Sistnevnte vil til og med programfeste at det ikke skal være noen statsstøtte, bortsett fra til kirkebygg.
– Distanserer du deg nå fra dette?
– Det viktigste med en ny diskusjon er å lande en god modell. Forslaget vårt er et oppriktig forsøk på at dette. Så får spørsmålet om bevilgninger og hvordan vi fyller på midler, komme etterpå. Starter vi diskusjonen med en forutsetning om at vi skal redusere støtten, får vi ingen god diskusjon, svarer Almeland.
Det beste for Den norske kirke er å ta en debatten om modell allerede nå.
— Grunde Almeland, Venstre-medlem i Familie- og kulturkomiteen
Tror Den norske kirke bør kaste seg inn «allerede nå»
– Med Venstres modell kan også Den norske kirke møte større krav til å «dokumentere» hva de bør ha betalt for?
– Diskusjonen knyttet til finansiering av Den norske kirke vil komme om man liker det eller ikke. Spørsmålet er om de velger å ta den diskusjonen før man opplever å komme i den politiske situasjonen der det blir store kutt. Det er noe jeg er redd kan bli resultatet. Det beste for Den norske kirke er å ta en debatten om modell allerede nå.
Det skal mye til om Venstre-landsmøtet ikke stiller seg bak forslaget. Fremstøtet er formet av partiets eget politiske apparat – etter at programprosessen har løpt i de ulike lokale leddene. Og landsstyret anbefaler det.
En ny vedtaksmodell i partiet kan også bety at det vedtas i såkalt «blokk», sammen med en rekke andre forslag, dersom ikke minst to representanter i landsstyret selv ønsker egen behandling av det.
---
Landsmøte-sesong
- Kommende helg sparker partiet Rødt i gang landsmøtesesongen og avholder sitt møte på Sundvollen.
- Helgen etter er det Venstres tur. Hovedsak hos de fleste partiene er å vedta nye stortingsprogrammer.
- Gallupgjennomsnittet i februar viser at Venstre igjen ligger rundt sperregrensen. Men partiet kan ved valget i høst igjen få rollen som vippeparti for borgerlig makt.
---
