Venstres landsmøte har fått nok av «Lov om helligdager og helligdagsfred». I sitt nye stortingsprogram vedtok partiet å fjerne hele loven.
– Mye i loven er kuriøst. Det er ikke behov for denne loven, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn, som har ledet arbeidet med nytt partiprogram.
Venstre har lenge ment at kommunene selv bør ha frihet til å velge hvem som skal få selge hva på helligdager.
Men nå går partiet mer grunnleggende til verks: Skrote paragrafer på landsplan. Venstre går inn i valgkampen med en like liberal holdning som Sylvi Listhaugs Frp.
– Det vil bli tillatt med søndagsåpne butikker for alle praktiske formål. Det er jeg for. Men forslaget vårt betyr ikke at det blir pålagt å holde åpent, forklarer Rotevatn.
Samme ettermiddag banket Venstre igjennom en ny støtteordning for livssynsfeltet, som Vårt Land omtalte nylig.
Men et klart flertall utstyrte Venstre programmet også med grep for å avkorte den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn «som har en praksis som strider mot grunnleggende liberale og demokratiske verdier».
«Vi er tross alt blitt et mangfoldig samfunn»
Fremstøtet om å avvikle helligdagsloven kom opprinnelig fra Unge Venstre. Men i forkant av landsmøtet hadde Venstres landsstyre stilt seg bak fremstøtet
Et mindretall forsøkte å si stopp:
– Dette er dårlig nytt. Å oppheve lov om helligdagsfred er det samme som å tillate søndagsåpne butikker og kjøpesentre. Det er dårlig nytt for alle som må jobbe på søndager. Blant dem er det mange enslige forsørgere, advarte Elisabeth Holter-Schøyen fra Asker og ramset opp minussider.
Dette er dårlig nytt. Å oppheve lov om helligdagsfred er det samme som å tillate søndagsåpne butikker og kjøpesentre.
— Elisabeth Holter-Schøyen fra Asker Venstre
Blant annet at det påfører bedriftseiere – og klimaet – kostnader.
Flere talere fra Unge Venstre ville kjempe ned motstanden:
– Helligdagsloven begrenser personlig frihet betydelig. Den forbyr gressklipping søndag eller oppussing i påsken. Loven bygger på en kristen tradisjon, men er tross alt blitt et mangfoldig samfunn som ikke feirer de samme helligdagene, sa en av dem, Unge Venstres Vetle Walseth Gran.
Mindretallet var stort – men programpunktet ble vedtatt med god margin.

Dette reguleres av den tradisjonsrike loven
Formålet med loven om helligdagsfred er å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet».
Ikke bare regulerer loven om helligdagsfred butikker og kjøpesentres mulighet til å holde åpent. Loven legger også andre rammer:
- På helligdag fra klokken 00.00 til 24.00, samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16.00 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
- Mellom klokken 06.00 og 13.00 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner.
- Her er det imidlertid en rekke unntak: for «motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner».
Spoler vi tilbake, var søndagshandel en stor stridssak
I første del av Solberg-regjeringens tid – mellom 2013 og 2017 – var det strid mellom KrF og andre borgerlige partnere om det som da var Høyre/Frps planer: Tillate handel på søndager.
KrF ble etter hvert tatt hensyn til – og forslaget ble til slutt parkert. Venstre inntok den gang en mellomposisjon. Også i partiets rekker var det ulike syn.
Men nå er det nye tider.
Rotevatn mener mye av lovteksten i dagens helligdagslov nærmest kan leses «som kuriosa», fordi den er detaljrik på unntak fra forbud.
– Enhver fornuftig person som leser igjennom loven, finner dette veldig rart, sier Venstre-nestlederen.

Vedtok ny livssynsstøtte – vraket inngripende krav
Venstres ryddet altså i partiets tros- og livssynspolitikk. Forslaget om å splitte opp livssynsstøtten ble vedtatt.
Trossamfunnene skal få «betalt» for oppgavene de gjør for staten. Den vedtatte formuleringen er nå denne:
«At støtten til tros- og livssynssamfunn skal ta utgangspunkt i medlemstall, og at oppgaver tros- og livssynssamfunn utfører på vegne av myndighetene skal finansieres separat».
Et forslag om å avkorte offentlig livssynsstøtte når den strider mot grunnleggende liberale og demokratiske verdier, passerte også landsmøtet.
Men Venstre vraket et tillegg som spesifiserte forutsetninger for å få statsstøtte: «stille krav til at man må̊ tillate skeivt ekteskap, sikre likestilling mellom kjønn, og ha demokratisk valgte styrer».
KrF reagerer: – Vi trenger en annerledesdag
KrF-leder Dag-Inge Ulstein reagerer på Venstres forslag, og mener samfunnet trenger en dag i uka som ikke handler om å konsumere, kjøpe og produsere mer.

– Det handler om de som må stå i jobb 7 dager i uken. At samfunnet trenger en annerledesdag. En dag til å gjøre noe annet, skriver Ulstein i en e-post til Vårt Land.
Han mener det får store konsekvenser om flere butikker skal holde åpent på søndager.
– Det påvirker også de som leverer varer, har renhold der, og det påvirker enormt mange familier som ikke lenger får denne annerledesdagen sammen. Rytmen og det som er annerledes, pausen, det forsvinner.