– Noen ganger føler jeg at det er vanskelig å være kristen på skolen. Jeg tror det er lettere på en kristen skole. Der kan jeg få styrket troen, sier Luna Marie Aatlo.
I Oslo-skolen hun går på er halvparten av elevene i klassen muslimer. Sammen med en klassevenninne snakker hun med andre elever om tro, forteller Aatlo. 12-åringen har ikke blitt ertet for å være kristen og har gode samtaler med muslimske jenter om tro. Det er verre når en gjeng muslimske gutter vil diskutere om Gud er treenig.
– Noen ganger sier de at det jeg tror på er rart. Da føler jeg på motstand, sier Luna.
Hun kom selv fram til at hun ønsker å starte i 8. klasse på Kristelig Gymnasium (KG), i sentrum av hovedstaden, til høsten.
Rekord til kristne skoler
Luna Marie Aatlo er del av en trend som er tydelig: Flere barn og tenåringer enn tidligere vil gå på kristne skoler.
NRK meldte sist uke om rekordsøking til kristne videregående skoler. Nå viser tallene som Vårt Land har hentet fra grunnskoler med kristen formålsparagraf at også disse har rekordmange søkere til høsten. Dette er elever som vil starte i første klasse, eller i åttende klasse på skolene som er rene ungdomsskoler.
Ungdomsskolen til Danielsen skoler på Vestlandet har fire ganger så mange søkere som de har plass til på 8. trinnet. Kristelig Gymnasium i Oslo har vel tre ganger så mange søkere som plasser til neste skoleår.
Andakt i første friminutt
Mor Ingvild Kronstad Aatlo er utdannet lærer og har arbeidet 14 år i faget. I dag arbeider hun med trosopplæring i en Oslo-menighet. Hun har stor tro på den offentlige skolen, men da datteren selv ønsket å gå på en kristen, privat skole, var det avgjørende for at de søkte henne dit. Storesøster går allerede på KGs videregående skole.
Kronstad Aatlo innser at det er lettere å være kristen på en kristen skole der det er andakt for alle i første friminutt og et større rom for å tro.
– Hvorfor tror du nå flere søker seg til kristne grunnskoler?
– Foreldre opplever nok at de ikke får hjelp i den offentlige skolen til å oppdra i kristen tro, og kanskje kristne elever møter motstand. Skal man bli der og ta kampen? Jeg har ikke noe opplagt svar, sier Ingvild Kronstad Aatlo.
Reaksjon på sekularisering
Slik forklarer skolelederne på kristne skoler den økte søkerinteressen:
- Skolens livssyn
- Kristne skoler har et godt rykte
- Ønske om å være i et miljø med flere kristne elever
- Reaksjon på sekularisering
- Ønske om et mindre skolemiljø
- Innvandrere vurderer private skoler som høyere kvalitet
- Begrensning på mobiler og digitale hjelpemidler
KG: – Noe større enn seg selv
– Foreldre sier at de søker sine barn til skolen fordi vi har en himmel over tilværelsen, sier Ingunn Juul, rektor ved Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo.
Skolen har 410 elever på ungdomstrinnet. Juul ser ikke bort fra at en utrygg verdenssituasjon også påvirker skolesøkningen:
– I en utrygg verden søker man trøst i noe større enn seg selv.
Den økte interessen for kristne skoler kan tolkes som en reaksjon, tror Knut Holter, avdelingsleder for lærerutdanningen og forsker ved NLA Høgskolen:
– Jeg tror vi kan lese økt interessen for kristne skoler som en naturlig respons inn i et samfunn som muligens er sekularisert og der den offentlige skolen ikke reflekterer den kristne tradisjonen slik den har gjort.
NLM: – Ønsker mindre skoler
Også de 13 grunnskolene der Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er inne som eier opplever økt søkning opplyser Torleif Belck-Olsen, leder for skoleseksjonen i Misjonssambandet Norge.
– Hva er grunnen til at flere søker?
– Mange foreldre er opptatt av barnas utdanning. De tar ikke hva som helst. For enkelte er det viktig at skolen er kristen, andre ønsker en mindre skole og noen vil ha dedikerte lærere, sier Belck-Olsen, som synes den økte interessen er gledelig.
En del med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia søker barna sine til kristne friskoler fordi de fra hjemlandet sitt oppfatter at private skoler er bedre enn den offentlige skolen, ifølge skolelederen.
Både på Val grunnskole og på Forus Friskole er første klasse allerede full, hele fem måneder før skolestart i august, skriver NLMs magasin Utsyn.
Tryggheim Strand på Tau får 11 elever fra høsten, og dette er den største førsteklassen skolen noen gang har hatt.
Danielsen: Blir et rekordår
Danielsen skoler på Vestlandet har seks ungdomsskoler og har høyere søkertall enn vanlig på alle skolene, opplyser Asle Ystebø, leder for skolene. Til de 90 plassene på 8. klassetrinnet ved ungdomsskolen i Bergen har de for eksempel 378 søkere. Det betyr et rekordår for denne skolen.
I en fersk undersøkelse blant elevene sier en stor gruppe av elevene gjennomgående at de vil gå på en kristen skole.
Det er en del som ikke synes det er så kjekt å være alene som kristen på en offentlig skole.
— Asle Ystebø, Danielsen skoler
– Hvordan tolker du det?
– Dette er en gjenganger. Det er en del som ikke synes det er så kjekt å være alene som kristen på en offentlig skole. De trenger et bedre skolemiljø, sier Ystebø.
En stor gruppe oppgir ønske om miljøskifte.
St. Sunniva: – Voldsom økning
– Vi har en god økning til første trinn og en voldsom økning til 8. trinn, sier Torfinn Gossner, rektor ved St. Sunniva skole i Oslo.
Så godt som alle trinn har ventelister. Åpen dag på skolen og mer markedsføring i sosiale medier tror rektoren kan ha bidratt til økt interesse.
– Er det noe i samfunnet og verden som påvirker søkningen?
– Vi er en nettbrett- og mobilfri skole. Det vet jeg har lokket søkere. Vi har vært mobilfri siden 2017 og bruker digitale hjelpemidler forsiktig, sier Torfinn Gossner.
Vi er en nettbrett- og mobilfri skole
— Torfinn Gossner, rektor St. Sunniva
– På St. Sunniva vet de hva får – en kristen-katolsk skole som følger kirkeåret med messer og morgensamlinger, sier Gossner.
Adventistkirken: – Mindre skoler
Også de kristne skoleeierne Oasen og Adventistkirken opplever høyere søkertall.
Oasen har fem grunnskoler på Sørlandet og én i Grenland-området. Adventistkirken i Norge har 11 grunnskoler der nesten tusen elever går.
De fleste Adventist-skolene har flere søkere til første trinn enn tidligere. Søkningen til ungdomsskolene har vært stor i årene etter pandemien. Dette opplyser Jostein Myrdal, leder for skoleavdelingen hos Adventistkirken. Han møtte alle skolelederne mandag.
De nevnte omstrukturering i den offentlige skolen som en av grunnene til økt søkning.
Når skoler blir nedlagt og slått sammen, ser man etter mindre skoler
— Jostein Myrdal, skoleavdelingen Adventistkirken
– Når skoler blir nedlagt og slått sammen, ser man etter mindre skoler. Noen velger også en privat skole fordi den er nærmest hjemmet, sier Jostein Myrdal.
