Denne helgen avholder Sosialistisk Venstreparti sitt landsmøte og feirer 50-årsjubileum som parti.
SV har gjennom årtier tiltrukket seg radikalere fra tros- og livssynsfeltet. Fra Berge Furre til Kirsti Bergstø – fortsatt er det mange kristensosialister i SV.
Historisk har partiet også vært en magnet for religionskritikere og engasjerte humanetikere, som har kjempet for nøytralitet i offentlige institusjoner som skole og barnehage.
Også troende fra nyere religioner i Norge har funnet et politisk hjem i SV.
Men nå kan det være en endring på gang i hvordan SV forholder seg til religion – i hvert fall i de politiske dokumentene partiet styrer etter.
En gjennomgang Vårt Land har gjort av SVs utkast til nytt arbeidsprogram, viser nemlig at nesten all omtale av livssyn er fjernet. Hva skjer?
SV før og nå – kapittel om livssyn forsvant
Hvis utkastet til nytt SV-program vedtas på helgens landsmøte, vil partiet kun ha to korte punkter som berører livssyn:
- «Øke mangfoldet i livssyns- og samtaletjenestene på offentlige institusjoner slik at tilbudet speiler befolkningens behov».
- «Stille krav til kjønnsrepresentasjon i styrene til tros- og livssynssamfunn, og trekke statsstøtte fra trus- og livssynssamfunn som driver med negativ sosial kontroll».
Til sammenligning har SV et helt underkapittel om «Religion og livssyn» i gjeldende arbeidsprogram. Også i programmet for 2017-2021 var det et underkapittel med tittelen «En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket».
Ingen av partiorganisasjonens forslag til endringer i det nye programutkastet handler om livssyn.
I programkomiteens siste utkast sto det egentlig ingenting livssyn. Punktene kom først med etter at landsstyret behandlet dokumentet.
Torgeir Knag Fylkesnes om livssyn: – Ikke en satsing
– Livssyn er ikke et satsingsområde i det nye programmet, vedgår SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
Han har ledet arbeidet med nytt arbeidsprogram. Fylkesnes forklarer at mindre omtale av livssyn også skyldes en omlegging av arbeidsprogrammet.
Nå er målet at arbeidsprogrammet skal krympes, spisses og konsentrere seg om SVs prioriteringer i den aktuelle stortingsperioden, forklarer SV-nestlederen.
Så skal prinsipprogrammet dekke ideologien og den overordnede retningen som SVs politikere manøvrerer ut ifra.
Ett SV-standpunkt som har forsvunnet i partiets nye utkast, dreier seg om å endre eller fjerne grunnlovsparagrafer som viser til en særskilt religion.
– Det vil bety at dette ikke er en prioritert sak for SV i neste periode?
– Vårt forslag til arbeidsprogram viser først hva som er ti store prioriterte sakene våre. Så gir resten av programmet avklaringer vi mener er viktige for neste periode. Utover det styres vi utifra ånden og formuleringene i prinsipprogrammet, svarer Fylkesnes om det.
KRLE og formålsparagraf - er kjente kampsaker vraket?
Flere av de siste tiårenes kampsaker i livssynspolitikken glimrer med fravær i SVs nye programutkast.
For eksempel tar SV i gjeldende og forrige arbeidsprogram til orde for å fjerne K-en i faget KRLE i grunnskolen. Det vil si å fjerne henvisningen til kristendom i navnet og å gjøre faget mer sekulært.
- 2021-2025: «Innføre et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen».
- 2017-2021: «Endre KRLE-faget [...] SV vil innføre et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen. Vi vil reversere navneendringen på RLE-faget og fjerne kravet om at ‘om lag halvparten’ av tiden skal brukes på kristendom».
I arbeidsprogrammet for 2017-2021 ville SV også gjøre formålsparagrafen i skolen, samt barnehageloven og rammeplanen for barnehager, livssynsnøytrale og sekulære.
Denne politikken forsvant allerede i arbeidsprogrammet som gjelder i dag.
SV har vel å merke én setning om livssyn: i prinsipprogrammet sitt «Staten bør være sekulær og livssynsnøytral».
– Prinsipprogrammet slår fast at mangfold er en styrke, som ikke skal bygges ned, men legges til rette for. Det vil jo også gjelde for livssyn, understreker Torgeir Knag Fylkesnes, leder for SVs programkomité.
Kontrast til bred omtale av religion i gjeldende SV-program
Det hører med til historien at SVs programutkast også nevner antisemittisme og islamofobi i et kapittel om antirasisme. Men omtale av religion og livssyn i samfunnet er det altså lite igjen av.
Kontrasten er klar til dagens religionskapittel. Der omtaler SV blant annet religionsfrihet, statens rolle, religionens betydning i menneskers liv, frihet fra «religiøs kontroll og tvang».
«En sekulær stat må legge rammene for et mangfoldig og livssynsåpent samfunn, der både religiøse og sekulære syn er nærverende og synlige [...]», står det der.
Deretter følger ni kulepunkter med politikk. Noen av dem kan muligens anses som utdaterte etter nye endringer i trossamfunnsloven. Men flere er ikke det.
For eksempel punktene om å endre eller fjerne grunnlovsparagrafer som viser til en særskilt religion, samt at alle innbyggere skal ha tilgang på livssynsnøytrale seremonirom.
Programmet for 2017-2021 hadde enda mer utførlig omtale av livssyn.
Slik har Vårt Land kartlagt religion i SV-dokumenter
Dette er de viktigste søkeordene Vårt Land har brukt for å sjekke religionsomtalen i SVs programmer: «livssyn, religion, sekulær, islam, kirke, gudstjeneste, kristen».
SVs nyeste programutkast er 30 sider kortere enn dagnes arbeidsprogram. Det er i sin tur 13 sider kortere enn programmet for 2017 til 2021.
Ifølge nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, skal landsstyret få en viktigere rolle i å formulere konkret politikk m
