Hjemme hos Charles Petterson i Nesseby kommune står en ferdigpakket sekk. Han håper alle innbyggerne i den lille kommunen i Finnmark vil gjøre det samme.
– Vi må være mentalt forberedt. Det er det viktigste, sier han til Vårt Land og lister opp hva som er i sekken:
- Dokumenter og penger (pass, ID, kontanter).
- Mat og drikke (flaskevann, nøtter, energibarer).
- Varme klær (ullundertøy, vindtett jakke, solide sko).
- Helseutstyr (medisiner, førstehjelpsutstyr).
- Kommunikasjon (batteridrevet radio, ekstra mobiltelefon, ladere).
- Lys og strøm (lommelykt, batterier, nødstrømbank).
- Hygieneartikler (toalettpapir, våtservietter, tannbørste).
- Verktøy (multiverktøy, teip, fyrstikker/lighter)
Petterson er ansvarlig for kommunens helt ferske evakueringsveileder. I den får innbyggerne praktiske råd rundt fem mulige krisescenarier:
Luftangrep, cyberangrep/ kritisk infrastruktur, invasjon eller okkupasjon, kjemiske, biologiske eller radioaktive angrep og mat- og vannmangel.
Men både han og ordfører Berit Rannveig Nilssen understreker til Vårt Land at dersom noe skulle skje, blir nødsekken værende på kontoret sammen med dem. Som kritisk personell vil de være de de siste til å dra.
Slett digitale spor
Dette er noen av rådene kommunedirektør Petterson i Nesseby gir sine rundt 900 innbyggere:
- Alle husstander bør ha en ferdigpakket nødsekk klar.
- Forbered familien på hva man skal gjøre hvis det blir krig. Hvor skal dere dra? Er det mulig å reise til en annen kommune eller et annet land? Har du ekstra drivstoff til å kjøre en lengre distanse?
- Beredskapslager med mat, vann og medisiner for å klare seg 14 dager hjemme.
- Du har selv ansvar for å ikke spre falsk informasjon. Ikke del rykter i en krise.
- Ved invasjon, slett digitale spor som kan vise kritiske holdninger til okkupasjonsmakt
- Hvis du blir skilt/separert fra familien - ha avtalt faste møtesteder og tidspunkt. Ha en lapp med viktige adresser og telefonnumre nedskrevet i tilfelle mobilen ikke virker.
Ligger strategisk til. Kan bli aktuelt med evakuering
Etter at Russland angrep Ukraina for tre år siden, har den lille kommunen satset mye på beredskap og sikkerhet.
Det er nærheten til Russland som gjør dem ekstra årvåkne. 14 mil unna kommunesenteret Varangerbotn ligger grensa til naboen i øst. Nesseby ligger innerst i Varangerfjorden og er et knutepunkt for både veiforbindelse og strømforsyning til hele regionen.
Samarbeidet og naboskapet med Russland i Finnmark var lenge nært. Nå er alt annerledes.
– Risiko for hybride trusler, cyberangrep og militære konflikter som kan få direkte eller indirekte konsekvenser for vår kommune har økt, skriver kommunen i veilederen.
– Vi hadde ikke laget denne for fem år siden. Vår geografiske, strategiske beliggenhet gjør det ekstra viktig at innbyggerne er forberedt på en sikkerhetspolitisk krise, sier kommunedirektør Petterson.
Barn kjenner på utrygghet
Familien hans har bodd i Finnmark i generasjoner. Selv husker han godt den spente stemninga under den kalde krigen. Men for de unge, de som har vokst opp de siste 30 årene, er det annerledes, mener han.
– Det er uvant for dem å være redde, de har vokst opp med vennskapsbyer, vennskapskommuner og nært samarbeid med Russland.
– Jeg har selv barn som skal i militæret og jeg kjenner på en utrygghet som jeg ikke hadde før.
Vi står jo alene her i nord. Vi har tatt et kjempeansvar for egen sikkerhet
— Berit Rannveig Nilssen, ordfører i Nesseby kommune
Har alltid full tank på bilen
Helt siden Ukraina- krigen startet har ordfører Berit Rannveig Nilssen kjørt med full tank på bilen. Hun har også begynt å ha noe kontanter tilgjengelig og vurderer å kjøpe en jaktradio – i tilfelle mobilnettet detter ned.
Nilssen sier at hun alltid har følt seg trygg i Finnmark, hvor hun har bodd hele livet.
– Jeg har vokst opp med den kalde krigen og hørt alle krigshistoriene til forrige generasjon. Verdenssituasjonen har endret seg nå, den er jeg engstelig for.
Ordføreren vil ikke si hun redd for at det skal oppstå en krig, men at man kan bli angrepet på andre måter. Hun tenker særlig på forsyningen av strøm og mat lokalt. Blir veiene ødelagt, får innbyggerne ikke matvarer. Nessebys eneste matvarebutikk får varer fra sørfra, og kommer med trailer en gang i uka. Lageret ligger på Gardermoen, 1.400 kilometer unna.
– Noe av det viktigste vi må ha i beredskapslageret er faktisk salt. Alle her har en fryser, de fleste har tre. De er fulle av mat. Går strømmen, må vi ha salt til å konservere maten.
Nesseby-ordføreren ønsker at de «øverste myndighetene i sør» skal sette av ressurser for å øke sivilberedskapen. Hun etterlyser en overordnet plan for hele Øst-Finnmark.
– Vi står jo alene her i nord. Vi har tatt et kjempeansvar for egen sikkerhet, sier hun.
DSB: – Nesseby et eksempel til etterfølgelse
Direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) berømmer Nesseby kommune.
Hun understreker at god beredskap handler om å våge å tenke og planlegge for å håndtere de aller mest alvorlige scenarioene – også krig.
– Det er avgjørende for vår felles trygghet, at vi alle gjør nettopp det – både innbyggere, kommuner og vi som myndigheter. Så det Nesseby gjør, er et eksempel til etterfølgelse, skriver Aarsæther i en epost til Vårt Land.
Ordfører Berit Rannveig Nilssen sier veilederen er godt mottatt blant innbyggerne, og at den skal trykkes og leveres til alle husstander. Også nabokommunen Sør-Varanger har tatt kontakt for å følge oppskriften til sine innbyggere.
Har erfaring fra verdenskrigen
Mia Ballovara er prest under utdanning i Nesseby. Hun har ennå ikke pakket nødsekken, men sier til Vårt Land at folk i Finnmark som regel har større beredskap enn andre. Mye mat i fryseren, mye utstyr og god plass.
– For oss er det vanskelig å forestille oss en krig eller konflikt her. Men mange av de eldre husker andre verdenskrig og hvordan de selv som barn ble evakuert eller flyktet til fjells med foreldrene sine. Folk her har en historisk kompetanse på å klare seg selv, sier hun.
Innbyggerne vil vite hva de skal gjøre hvis det blir krig
Veilederen til Nesseby kommune ble til etter en spørreundersøkelse blant innbyggere, hvor de blant annet ville høre om hvilke planer folk hadde i tilfelle det skulle bli en sikkerhetspolitisk krise i Finnmark. Hvor godt forberedt var de egentlig på en krig?
Spørreundersøkelsen viste at innbyggerne ønsket seg mer informasjon om egenberedskap.
Rådene i veilederen er konkrete og detaljerte. Hvordan bevege seg trygt under evakuering, står det blant annet:
- Med bil: Følg anbefalte ruter, unngå trafikkork, fyll drivstoff på forhånd.
- Til fots: Beveg deg i grupper, bruk mørke klær, unngå åpne områder.
- Unngå panikk og desinformasjon: Stol kun på offisielle kilder (NRK, politi, kommune), del ikke rykter.
– Folk blir tryggere av å ha en plan
– Blir ikke folk redde av å lese dette?
– Dette er noe vi snakket om da vi laget veilederen. Men vi har tenkt slik: Skoler har brannøvelser med elever. Det er detaljert og skremmende. Slik er det med dette også. Det å ha en plan reduserer frykten og skaper heller trygghet, mener vi.
Blant det innbyggerne i Finnmarks-kommunen blir orientert om i veilederen, er:
- Et cyberangrep kan lamme elektrisitetsforsyningen, telekommunikasjon, vannforsyning og betalingssystemer. Dette kan føre til kaos, panikk og mangel på nødvendige ressurser.
- Tegn på cyberangrep kan være langvarige strømbrudd uten varsel, at mobilnett og internett går ned samtidig, bankkort og minibanker slutter å fungere, vannforsyningen blir ustabil eller stopper.
- Et biologisk angrep kan man merke ved unormale lukter eller tåke uten værmessig forklaring, store mengder syke mennesker med ukjente symptomer, står det i veilederen.
- Da rådes befolkningen i Nesseby til å holde seg inne, helst i kjeller, og lytte til myndigheter.
