– Det er i år 70 år siden de første norske offiserene reiste til Etiopia. Det kan være på sin plass å gi denne anerkjennelsen før det blir for sent, mener stortingsrepresentant Erlend Larsen (H).
Båndene mellom Etiopia og Norge er mange og sterke.
Siden 1948 har norske misjonsorganisasjoner, med Misjonssambandet i spissen, drevet kirkebygging i det østafrikanske landet. Verdens største lutherske kirkesamfunn er etiopiske Mekane Yesu.
I tiår har Etiopia vært et prioritert land for norsk utviklingshjelp. Fra 1960 til 2023 har Etiopia fått 11,6 milliarder kroner i bistand.
Mindre kjent er at norske sjøoffiserer i ti år bygget opp landets marine. Fra 1955 til 1965 gjorde årlig 15–20 norske marineoffiserer tjeneste i Etiopia, som da hadde kyst: Dagens Eritrea.
På Stortinget mener Høyres Erlend Larsen at deres innsats er glemt og at de gjenlevende bør bli hedret – med en medalje.
Etterlyser anerkjennelse fra Forsvaret
– Etter den andre verdenskrig er det opprettet en rekke medaljer som er en anerkjennelse fra den norske stat til våre soldater som har tjenestegjort for Norge ute i verden. Så vidt vites er ikke de norske offiserene som gjorde tjeneste i Etiopia på vegne av den norske stat gitt denne anerkjennelsen, skriver han i et skriftlig spørsmål til forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Larsens spørsmål lyder:
– Vil statsråden ta initiativ til at marineoffiserene som tjenestegjorde på vegne av Norge i Etiopia i perioden 1955 til 1965 får en medalje som anerkjennelse for sin innsats?
Svaret er nei
Forsvarsministeren fra Arbeiderpartiet har ingen slike planer, så svaret er nei:
– Bidraget til oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen er (...) ikke en tjeneste som møter kriteriene som er satt for tildeling av norske militære dekorasjoner.
Men, legger Sandvik til:
– Dette forringer ikke betydningen av deres innsats.
Svarer det samme
Stortingsrepresentant Larsen er ikke fornøyd med avvisningen:
– Så vidt jeg kan se, har ikke veteranene fra tjenesten i Etiopia mottatt noen offisiell anerkjennelse fra den norske stat. Hvordan ser statsråden for seg at en slik anerkjennelse kan gjennomføres? lyder hans andre skriftlige spørsmål til forsvarsministeren.
Tore O. Sandviks andre svar er det samme som hans første.
Så vidt jeg kan se, har ikke veteranene fra tjenesten i Etiopia mottatt noen offisiell anerkjennelse fra den norske stat
— Erlend Larsen (H), stortingsrepresentant
Hadde kyst, fikk marine
Haile Selassie var keiser i Etiopia fra 1930 til 1974. Under et statsbesøk til Norge i 1954 spurte keiseren kong Haakon VII om ikke nordmenn kunne hjelpe til med å bygge opp en etiopisk marine.
Forsvarsledelsen var lite lysten på oppdraget, men Arbeiderparti-regjeringen sa ja. Året etter kom første de første norske sjøoffiserene til Etiopia, og i 1956 ble marinens nye hovedbase i kystbyen Massawa åpnet av keiseren.
– Denne delen av vår historie har fått lite oppmerksomhet. De norske marineoffiserene var med på å etablere en sjøkrigsskole, sjømilitært korps, marinebase med marinekommando og til fartøysanskaffelser for det afrikanske landet. De gjorde tjeneste i etiopiske uniformer, var lønnet av Etiopia og hadde militære sjefsstillinger med kommando over etiopiske soldater, forteller Høyre-representanten Larsen.
Har to alternativ
Stortingsrepresentanten er selv utdannet i Forsvaret, har vært offiser ved avdelinger i Norge og gjort tjeneste i FN-styrken i Libanon. Larsen mener forsvarsministeren har flere alternativ i møte med Etiopia-veteranene:
– Jeg mener de burde være kvalifisert til å motta Sjøforsvarets fortjenstmedalje, slik jeg forstår statuttene. Det burde også vært mulig å tildele Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste.
Larsen skriver at «det er fortsatt en mulighet til å rette opp tidligere feil».
