Forsvaret skal rustes opp, og det raskt. Natos generalsekretær Mark Rutte har sagt at forsvarsbudsjettene må økes til langt forbi tre prosent av BNP.
Men hvor skal pengene komme fra?
Fra økte skatter, skal vi tro majoriteten av venstresidevelgerne.
En undersøkelse utført av Norstat for Vårt Land viser at over halvparten av Arbeiderpartiets velgere er positive til å øke skattene for å finansiere forsvaret. Også velgerne til Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet vil øke skattene.
Kun Rødts, Fremskrittspartiets og Høyres velgere er kritiske.
Samtidig viser undersøkelsen et nasjonalt flertall mot å øke skattene.
Flertall på Stortinget?
Men dersom partiene skulle gjort slik velgerne sine ønsker, ville de fått et overlegent flertall på Stortinget.
56 prosent av Arbeiderparti-velgerne er helt eller delvis enige i at vi må godta et høyere skattenivå for å styrke Forsvaret.
– Hvorfor tror du så mange Ap-velgere vil øke skattenivået for å styrke Forsvaret?
Spørsmålet går til Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet:
– Verden er mer urolig enn på lenge, og det vet jeg vi er mange som føler på.
– Vurderer Arbeiderpartiet å foreslå økte skatter for å finansiere Forsvaret?
– Vi har lansert et skatteløfte og det kommer vi til å stå fast ved. Vi mener at det samlede skatte- og avgiftsnivået for privatpersoner og bedrifter skal holdes på dagens nivå.
– Påvirker denne målingen som viser positiv vilje blant velgerne påvirker beslutningen om en eventuell krigsskatt?
– I flere målinger ser vi at velgerne er enige med Arbeiderpartiet i at vi må satse på forsvar og beredskap nå, og det gir nok utslag i hvordan velgere isolert sett prioriterer skatt opp mot en styrking av forsvaret.
– Hvis ikke en krigsskatt, hvordan skal Arbeiderpartiet løse det?
-Arbeiderpartiet finansierer Forsvaret i hvert eneste budsjett og hver eneste revidering av disse budsjettene. Det handler om å prioritere forsvar over andre satsinger.
Ønsker krigsskatt i naboland
I Danmark har debatten rast de siste ukene. Høyreside-partiet Liberal Alliance har tatt til orde for å kutte i trygdeytelser og støtten til rikskringkastingen DR for å øke forsvarsbudsjettet. Samtidig har SVs søsterparti Socialistisk Folkeparti foreslått nettopp en slik «krigsskatt».
Denne debatten har ikke vært like stor her til lands. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått å kutte i formuesskatten for å styrke forsvarsevnen, mens Fremskrittspartiet vil kutte den ut fullstendig.
Partiene på venstresiden har imidlertid ikke kommet med noen konkrete finansieringsforslag.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning tror at debatten om krigsskatt lar vente på seg i Norge fordi vi står i en særegen situasjon på grunn av oljefondet.
– Det er mulig å se for seg at man kan øke utgifter uten å kutte andre deler av budsjettet eller å måtte øke skattene.
---
Undersøkelsen
- På vegne av Vårt Land spurte Norstat 1.000 respondenter.
- Undersøkelsen skjedde i tiden 4. til 8. mars. De fikk ett spørsmål:
- Er du enig eller uenig i påstanden: Vi må godta høyere skattenivå for å styrke Forsvaret.
---
Valgekspert: Kan bli en valgvinner
Bergh tror likevel en slik debatt er relevant inn mot valget i september.
– Om partiene kommer med troverdige argumenter for hvordan opprustingen skal finansieres, kan det være en god sak for velgerne.
– Tror du saken om hvordan Forsvaret skal finansieres kan bli definerende i valgkampen?
– Ja, jeg tror det. Hvis det noen gang skal skje, vil man tro at det er i dette valget.
Han påpeker at forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke har vært viktige saker for norske velgere siden den kalde krigen tok slutt. Derfor tror han det blir interessant å se hvor viktig slike saker blir for velgerne i månedene som kommer.
Samtidig tror ikke Bergh at å foreslå en krigsskatt ikke er en enkel sak å vinne velgere med.
– Dette er nok ikke en veldig god sak for Arbeiderpartiet. Det er vanskelig for partiene å foreslå kutt eller omprioriteringer. Særlig det å kutte i egne prioriteringer og kjernesaker er ikke noe man gjør med lett hjerte.
Stort skille mellom parti og velgere
En tidligere undersøkelse Norstat utførte for Vårt Land, viser at majoriteten også er villige til å ofre velferdsgoder for å ruste opp Forsvaret.
Bergh tror grunnen til at det er større vilje blant velgerne enn partiene til å øke skattene, er at det er enklere å forholde seg til å kutte velferdstjenester når det er hypotetisk.
– Dette er tøffe og vanskelige prioriteringer, og da er det lettere å si noe generelt enn å ta de faktiske beslutningene. Det er noe annet å for eksempel ville kutte i skole dersom man selv har barn, eller eldreomsorg om man har foreldre med omsorgsbehov.
Verden er mer urolig enn på lenge, og det vet jeg vi er mange som føler på
— Tuva Moflag (Ap)
Frykt spiller en stor rolle
Frykt er også en viktig faktor, mener forskeren.
– Frykt og usikkerhet kan være en veldig sterk påvirker i politikken. Det kan gjøre folk villige til å endre syn på omfanget av velferdstjenester og skattepolitikk.
Han trekker en parallell til covid-19-pandemien, da det var stor aksept for inngripende tiltak man ikke ellers ville akseptert på grunn av frykten for sykdommen.
I etterkant av pandemien har Stortinget og regjeringen fått kritikk for at tiltakene var for omfattende og inngripende.
– Tror du politikerne holder mer igjen i denne runden?
– Det kan være. Så får vi jo håpe at sikkerhetssituasjonen ikke blir slik at vi må innføre unntakstilstand. I dag står vi ikke i en akutt krise.