Trosstøtten har fått hard medfart fra flere deler av den politiske opposisjonen. Venstre varslet nylig at de vil dele trosstøtten i to: Trossamfunnene skal få «betalt» for oppgavene de gjør for staten.
Høyres landsmøte vedtok i helgen, med stort flertall, at partiet fortsatt vil «opprettholde og finansiere Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer».
Men det nye er at partiet også vil «endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet».
I programarbeidet ville Unge Høyre-leder Ola Svenneby gå enda lenger:
I fjor sommer tok han til orde i Vårt Land for at bare Den norske kirke skal finansieres direkte av staten mens medlemmer av andre trossamfunn kan betale en frivillig kirkeskatt.
Opposisjonen signaliserer en egen vilje til å komme med alternative forslag. De er ikke bundet av det samme strenge mandatet som ekspertgruppa
— Birte Nordahl, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
For smalt mandat
I fjor satt daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ned et utvalg som skulle granske trosstøtten og utarbeide en alternativ modell for finansiering av tros- og livssynsfeltet.
Modellen skal gjøre trosfinansieringen mer bærekraftig på sikt, og rette opp i de svakhetene man ser i dagens modell, sa Toppe til Vårt Land i vinter.
Utvalget er imidlertid ikke tatt imot med åpne armer av livssynsfeltet selv.
Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) Birte Nordahl hadde heller ønsket seg en grundig og bred gjennomgang av finansieringsmodellen. Aller helst vil de ha en offentlig utredning (NOU), forteller hun til Vårt Land.
– I stedet har vi fått en hurtigarbeidende liten ekspertgruppe med et smalt mandat.
Nordahl ønsker en bredere utforming av mandatet, fordi det skaper et grunnlag for et bredest mulig forlik. Nå ber hun nåværende barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) ta grep.
---
Dagens finansieringsordning
- I dag finansieres religion og livssyn av staten og kommunene. Den norske kirke får tildelt et beløp som bestemmes av politikerne, uavhengig av antall medlemmer.
- Politikerne finansierer Den norske kirke på samme måte som sykehus og skoler, med skattepenger. Det vil si at alle skattebetalere bidrar til å finansiere kirken.
- Likebehandlingsprinsippet er grunnlovsfestet, og tilsier at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt og få lik finansiering.
- For å kompensere for at medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn betaler skatt til Den norske kirke, får andre godkjente tros- og livssynssamfunn penger basert på utbetalingen til kirken.
- Pengene kirken mottar, deles på antall medlemmer. Deretter får andre tros- og livssynssamfunn en tilsvarende sum per medlem de har.
- Det er denne ordningen flere partier vil til livs.
---
Trenger brede forlik
– Tros- og livssynsfeltet er bygget på brede forlik. Det gir feltet ro, og alle tjener på det, forteller Nordahl.
Hun forteller at det er bred enighet på trosfeltet om at dagens finansieringsmodell ikke er bærekraftig, og har forståelse for at partiene Høyre og Venstre kommer på banen med nye forslag til finansiering.
– Opposisjonen signaliserer en egen vilje til å komme med alternative forslag. De er ikke bundet av det samme strenge mandatet som ekspertgruppa.
Likevel er Nordahl bekymret for at utviklingen ender med to uforenlige løsninger.
– Da blir det vanskelig å skape et bredt forlik.
Klar tale: Utvid mandatet
Nordahl var tidlig ute i prosessen med en omgjøring av trosstøtten og ga innspill til regjeringen om at de mente at et slikt utvalg ikke er ideelt.
– I dagens mandat er det altfor mange ting som ligger fast. Dette ga jeg også uttrykk for da vi så mandatet for første gang.
STL vil samarbeide med utvalget så konstruktivt de kan, så utvalget i alle fall kommer et stykke på veien, sier Nordahl.
Hun kommer likevel med en tydelig oppfordring til nåværende statsråd Vågslid.
– Utvid mandatet, så det i større grad kan sikre et mest mulig omforent forslag.